Det er minst to veier som markedsføres som villmarksveier i Norge. Den i nord er den «villeste». Du merker det godt når du kjører inn i Nord-Norge. Ingen andre landsdeler har en like staselig velkomsthilsen som den portalen som ønsker velkommen til vår nordligste landsdel idet du kjører inn i Nordland fylke sør i Grane kommune.
Norges nest største fylke er det klart mest langstrakte. Det er cirka 65 mil langs den korteste bilveien på E6 fra grensen mot Nord-Trøndelag i sør til Troms i nord. Nordland er også fylket med flest kommuner – hele 44 stykker. Opplevelsene står derfor i kø i dette fylket, men det er nok også her lurt å svinge av fra hovedveien for å finne de veistrekninger som innbyr til de hyppigste stoppene.
En slik strekning er den mellom Majavatn i Grane og Korgen i Hemnes kommuner. Ruta går på litt forskjellige typer veier og tar selvfølgelig lenger tid enn å kjøre E6 mellom disse plassene, men hva gjør vel det for folk på ferie. Kreative reiselivsfolk har døpt strekningen Villmarksveien og anbefaler den som et godt alternativ til E6.
Det er vi enig i. Villmarksveien slynger seg gjennom fjell- og skogsbygder og passerer Okstindan, Røssvatnet og Børgefjell. Staseligere omgivelser skal du lete lenge etter. Det er disse omgivelsene som har gitt navn til veien, og ikke veistandarden, men selv om den er litt varierende er den ingen grunn til å frykte.
Gjennom Storfiplingdalen
I forhold til markeringen av Nord-Norgesgrensen i sør er starten på Villmarksveien gjennom Helgeland atskillig mer anonym. Avkjøringen til veien som reiselivsfolket har gitt det litt selvmotsigende navnet, er en mils vei nord for fylkesgrensa der FV274 svinger av fra E6 ved Bjortjønna. Veien går gjennom Grane kommune innover den grønne og frodige Storfiplingdalen.
Det er lett å skjønne at kommunen har muligheter for fiske, jakt og fotturer som er nærmest ubegrensede. Veien passerer to langstrakte innsjøer, først Øvre og så Nedre Fiplingvatnet. Veien går vest for det første og øst for det andre vannet og svinger over eidet mellom dem.
Ved Øvre Fiplingvatn ligger Kvannli Gård som har campingplass. Like etter svingen over eidet er det en avkjøring til Simskardet og en viktig inngang til Børgefjell nasjonalpark. Den er ikke tilrettelagt med T-merkede stier og hytter, men er likevel rimelig lett å orientere seg i. Nasjonalparken er også kjent for mange gode fiskevann.
Børgefjellskolen litt lenger fremme langs veien på østsiden av Nedre Fiplingvatn har utleie av hytter og leiligheter, og er også et utgangspunkt for de som vil besøke en av Norges mest villmarkspregede nasjonalparker. Vi andre kan i hvert fall glede oss over utsikten mot Børgefjell, med Kvigtind og Golvertind mens vi kjører gjennom Storfiplingdalen.
FV274 krysser Storfiplingselva igjen like ovenfor Storforsen som absolutt er verdt en stans og en liten fottur for å få et godt bilde eller tre. Vår omvei fortsetter så langs FV273 videre til Kløvimoen hvor vi krysser Vefsna og svinger over på RV73 mot Hattfjelldal kommune som vi når midtveis på det fine padle- og fiskevannet Storvatnet. Der ligger for øvrig også veiens høyeste punkt, 402 moh.
Før du kommer dit bør du imidlertid stoppe ved Bratteng gård hvor det blant annet er storslagen utsikt mot fjellene vest for Svenningdal. Her kan du se tinder som Langskarnesen (1243 meter), Blåfjellet (1289 meter) og Langskarfjellet (1246 meter).
Langs Røssvatn
Flott utsikt får du også etter at du har passert trivelige Gryteselv fjellgård og kommer ned Melkarlia i Hattfjelldal kommune. Da dukker etter hvert kommunesenteret opp nede i dalen. Da ser du også det karakteristiske fjellet Hatten på 1128 meter, høyt over bygda i øst. Det ligner definitivt på det hodeplagget det er oppkalt etter, og det er da også denne formasjonen som så har gitt navn til kommunen Hattfjelldal. Vil du til topps er det merket gangsti opp.
Vårt ruteforslag går videre på FV291 fra Elvebakken til Tustervatnet i Hemnes. Det veikrysset er like utenfor Hattfjelldal sentrum så du bør ta en avstikker bortom før du fortsetter nordover. Der ligger blant annet Sijti Jarnge, et samisk kultursenter og samlingssted for den sørsamiske befolkningen. Det har også utstillinger sommerstid. I sentrum står også skulpturen «Alveborg», av den islandske kunstneren Hreid Friðfinnsson. Den er en del av Skulpturlandskap Nordland og står ved siden av rådhuset.
Like ved ligger Hattfjelldal kirke, en langkirke i tre fra 1868. Den har antagelig den første kirkeklokken av stål laget i Norge fra 1841. Ved kirken er det minnesteiner over sogneprest Ole Tobias Olsen (1830–1924) og Hans Christian Knudsen (1816–1863), Norges første Afrika-misjonær. Lensmannsgården er også verd å besøke. Den er en del av Helgeland Museum og formidler fjellfolkets liv gjennom bilder, gjenstander og litteratur om sommeren.
Vil du fly kan det også bli en råd med det. Hattfjelldal Flyplass ligger like ved kommunesenteret, og brukes av Hattfjelldal flyklubb. Hattfjelldal Camping (NAF) og Slettbakken Camping ligger også i området.
FV291 videre nordover går frem til Røssvatnet. Etter at det ble demmet opp er det med sine opp til 219 kvadratkilometers flateinnhold Norges nest største innsjø. Etter å ha passer fyllingen med bru midt på over Vesterbukt følger veien stort sett bredden av innsjøen frem til grensen til Hemnes kommune.
Oppunder Okstindan
Innover langs Røssvatn blir horisonten mer og mer preget av de flotte Okstindan i nordøst. Breområdet har en rad flotte topper med Oksskolten som den mest imponerende. Den 1916 meter høye toppen er Nord-Norges høyeste.
Ved brekanten, 1200 moh. ligger også den flotte Rabothytta, landsdelens høyest beliggende turisthytte. Imponerende er også det store Tustervatnet du møter etter å ha kommet inn i Hemnes kommune. Det er demmet opp slik at vannflata nå flyter sammen med storebror Røssvatnet og FV291 går på bro over der det skjer. Navnet Straumen tyder imidlertid på at vannet ikke alltid flyter like rolig i det smale sundet mellom de to innsjøene som det gjorde sist jeg passerte der.
En vindstille sommerdag innbyr da også både Tustervatnet og Røssvatnet til å sette kajakken på vannet og ta åren fatt. Vær imidlertid klar over at forholdene raskt kan endre seg på store vannflater i fjelltraktene også.
På vestsiden av Okstindbreen ligger en annen spektakulær hytte tilhørende Den norske turistforening. Gråfjellhytta ligger på 1080 meters høyde, bare halvannen kilometer opp til Vestisens brekant og med utsikt i alle himmelretninger.
I det vesle tettstedet Bleikvasslia bør du stoppe opp. Det byr blant annet på Ragna og Malla Bleikvasslis samling fra krigen og Bleikvassli kapell, en langkirke i tre fra 1955. Her ligger også barnas naturpark – Køteplassen hvor det selvfølgelig er en samisk køte, men også en badeplass.
Fra Bleikvasslia går FV324 gjennom den myrlendte Kongsdalen til Røssvassbukt og videre langs nordsiden av Røssvatnet til plassen Steikvasselva lengst inne ved vannet. Herfra er det merket sti mot de majestetiske Okstindan. I Steikvasselva er det også overnattingsmuligheter for turister.
Veien fra Bleikvasslia passerer en sidevei til Bleikvassli gruver hvor det tidligere ble utvunnet sink, bly og svovelkis, men som nå er nedlagt.
Fra Bleikvassli til Korgen heter veien FV806 og passerer først det vide Stormyrbassenget. Det er et regulert vann med mange hekkende fuglearter, blant annet en stamme kanadagjess. Ved den tidligere Fallforsen i nordenden føres nå Røssåga til kraftstasjonen.
Reguleringen ser du også når du kommer til Sjøforsen, en foss i Røssåga ved Korgen, men heldigvis har man restaurert den gamle, flotte steinbrua over fossen. Sjøforsen bru er fra 1905.
Et flott kulturminne i Korgen er også kirken fra 1863. Den har blant annet flere flotte utskjæringer. I Korgen bør du også besøke minnesmerket på Fagerlimoen over de vel 400 jugoslaviske krigsfangene som omkom eller ble drept mens de jobbet med tyske anlegg i dette område.
Dersom du vil se nærmere på Okstindan kan du ta FV322 inn Leirskardalen til parkeringsplassen ved Tveråga på enden av veien. Derfra er det merket løype videre mot bremassivet og toppene.
DNT-hytter langs dette turforslaget: