NAF Reiseplanlegger

Vestsiden av Trondheimsfjorden

Turforslag
Steinar Johansen

Et meget godt alternativ til den travle E6 er det å kjøre fra Klett til Steinkjer langs Trondheimsfjorden på vestsiden. Litt lengre, men mye morsommere.

Det staselige, gamle Agdenes fyr i Sør-Trøndelag har siden 1804 markert innseilingen til den mektige Trondheimsfjorden. Ja for mektig er den. Ute ved munningen er fjorden over tre kilometer bred og før den når helt inn til fjordbunnen ved Steinkjer i Nord-Trøndelag er den mange steder vesentlig bredere.

I likhet med de fleste andre fjorder følger ikke Trondheimsfjorden noen rett linje innover. Først går den sørøstover til Byneset vest for Trondheim. Deretter bøyer den i nordøstlig retning innover mot Levanger og Verdalsøra. Men før den kommer helt inn tar Trondheimsfjorden veien nordover i den smale passasjen i Skarnsundet fra Ytterøy og inn i Beistadfjorden. Denne følges nordøstover igjen til fjordbunnen.

Med alle svinger blir distansen om lag 130 kilometer, og dermed er Trondheimsfjorden den tredje lengste fjorden i Norge. I likhet med sine kolleger har deler av fjorden forskjellige navn, men vannstrengen er den samme.

Trondheimsfjorden byr også på flere fjordarmer. De viktigste er Orkdalsfjorden, Gaulosen, Strindfjorden, Stjørdalsfjorden og Åsenfjorden. Den innerste delen, Beitstadfjorden, har blant annet de to armene Verrasundet mot sørvest og Beitstadsundet/Hjellebotn mot nordøst.

Inderøy mot Straumen.
Foto: Steinar Johansen

Trondheimsfjordens største dyp er 578 meter. Det befinner seg nesten ute ved fjordmunningen, ved Selva i Agdenes. Langs fjorden ligger det flere tettsteder og byer, blant annet Trondheim, Orkanger, Stjørdal, Levanger, Verdal og Steinkjer.

Det går en bilferge fra Agdenes og Brekstad ytterst på Fosen, en mellom Flakk og Rørvik og en ut til Ytterøy fra Levanger. Det går også flere hurtigbåter på fjorden og selveste Hurtigruta svinger inn fjorden til Trondheim på sin vei langs kysten.

Men du trenger ikke båt for å følge Trondheimsfjorden. Stort sett går det bilvei langs fjorden hele veien rundt, og det er bro over Skarnsundet slik at du slipper å kjøre rundt hele den innerste delen av fjorden om du ikke har lyst til det.

Over fjorden til Fosen

Området rundt Trondheimsfjorden er utrolig innholdsrikt enten du er interessert i natur, kultur eller turmuligheter. For de aller fleste som skal raskt frem mellom Trondheim og Steinkjer er det naturlig å bruke E6 på østsiden av fjorden. For alle dem som ikke er avhengig av å komme raskest mulig frem er det et ganske godt alternativ å kjøre på vestsiden av fjorden isteden. Dette turforslaget tar derfor for seg «baksiden» av Trondheimsfjorden.

Kommer du sørfra, er det da naturlig å ta av fra E6 på Klett og kjøre FV707 til Flakk fergekai. Fra Flakk til Rørvika går det ferger svært ofte og turen tar ikke lenger tid enn at du så vidt rekker en kaffekopp og en vaffelplate.

Like etter at du har kjørt av ferga i Rørvika fergested svinger du nordover på FV715 i Rissa kommune på Fosen. Det er den mest folkerike av kommunene i området, men det er ikke akkurat overbefolket det området du nå kjører igjennom. De fleste innbyggerne her bor nok lenger vest i kommunen.

Du skal heller ikke ha kjørt mange meterne før du oppdager at landskapet på denne siden av fjorden byr på mer bratte formasjoner enn på østsiden. Veien går stort sett langs fjorden i bunnen av en bratt fjellside. Det er heller langt mellom de vidstrakte åkrene som preger de mer frodige jordbruksbygdene på østsiden av fjorden.

Til gjengjeld er det også her ganske tett mellom minnene fra Norges tidligste historie og fra Vikingtiden. I det hele tatt preger historien området rundt Trondheimsfjorden. I lange tider har det vært et politisk tyngdepunkt i landet. Særlig ble dette tydelig etter Olav Haraldssons fall på Stiklestad i 1030, fordi dette befestet kirkens makt. Trondheim med domkirken og erkebiskopen ble dens sentrum frem til reformasjonen i 1536.

Langs fjorden i Leksvik

Etter å ha kjørt knappe fire kilometer langs Trondheimsfjorden er du over i Nord-Trøndelag og Leksvik kommune. FV715 forlater ganske snart kysten og fortsetter nordover til Rissa kommune igjen. Vårt turforslag fortsetter derimot videre langs kysten på FV755 og innom tettstedet Vanvikan.

Her er særlig Stranda kirke fra 1897 verdt et stopp. De naturinteresserte har også her en godbit. Det er det 519 meter høye fjellet Munken som ligger fem kilometer øst for tettstedet. Det er et populært klatrerfelt som også folk uten klatreerfaring kan klyve opp etter at det er laget en 950 meter lang Via Ferrata, eller klatresti til topps.

Navnet Munken skyldes at fjellet ligger i forlengelsen av Munkegata i Trondheim og ses fra Domkirken over Munkholmen. Det betyr også at Munken er et fint sted å få utsikt over denne delen av Trondheimsfjorden.

Det tenkte nok også våre forfedre da de anla en stor bygdeborg i dette området, på Borgåsen nord for Amborneset. På dette neset er det også en gravhaug fra vikingtiden, nok et eksempel på at dette var et viktig område i tidligere tider.

Mellom Hindrem og Hoven er terrenget ekstra bratt og berglendt, men det er flere plasser du kan stoppe for å få oversikt. Et av disse er ved Bjønnåfossen. Særlig i nedbørsperioder et den et praktfullt skue.

Imponerende er det også at veien mellom Hoven og Leksvik sentrum i 1950-årene ble bygd på dugnad av bygdefolket. Den har derfor fått navnet Frivilligvegen og en egen minnestein over dette mellom Hoven og Tømmerdal.

Ved Litl-Leiret rasteplass bør du også stoppe. Der er det en stor, steinfri fordypning i fjæra. Ifølge sagnet tok munkene leire herfra da de først på 1200-tallet bygde Tautra kloster. Vesle Gunnild har også fått minnebauta her. I 1679 gikk den vesle jenta opp på en stein ved fjære sjø for å vente på foreldrene som var i Leksvik kirke. De ble forsinket, sjøen flødde og Gunnild druknet.

Leksvik ligger vakkert til ved fjorden.
Foto: Wikimedia

I kommunesenteret Leksvik bør du beregne tid til en litt lang stopp. Her ligger den staselige Leksvik kirke fra omkring 1670 med et ennå eldre krusifiks. Leksvik bygdemuseum på gården Ner-Killingberg har mange gamle gjenstander fra kommunen og er også verdt et besøk.

I tettstedet ligger ikke minst Grande Landhandelmuseum. Det er det viktigste kulturminnet i Leksvik kommune og fremstår slik den var da den ble stengt i 1957, inkludert kjøpmannens og familiens bopel. Her finner du også kommunens fotosamlinger og et fotomuseum.

Over «fjellet» til Leksvik

Det er mulig å følge kysten av Trondheimsfjorden videre nordover fra Leksvik til Mosvik, men anbefales ikke på grunn av dårlig veistandard i partiet mellom FV89 i Leksvik og FV192 i Inderøy kommune. Isteden anbefaler vi at du følger FV755 en sving innover i landet mot Inderøy.

Det er mange vakre veier i Inderøy.
Foto: Wikimedia

Veien går først gjennom et vakkert kulturlandskap, og så etter hvert store skogs- og myrområder frem til Storgrønsjøen. Litt fjellfølelse får du også i et par partier underveis, selv om høyeste punkt ikke er mer en vel 300 moh. Ved Sollia på nordsiden av innsjøen står det en minnestein over Anders Solli som ble drept av ulver i 1612.

Fra Lille Sollia er det også merket en gangsti til Hårfjellet som er 517 meter høyt og byr på et flott rundskue, også det en fin avstikker.

FV755 fortsetter inn i Inderøy kommune forbi det regulerte Meltingvatnet. Midtveis på innsjøen går det en vei nordover til FV720 langs Verrasundet og Beitstadfjorden. Følger du den kan du få med deg Verran kommune og gruvesamfunnet Malm på turen til Steinkjer.

Vårt forslag er imidlertid at du fortsetter på FV755 gjennom Inderøy. Da kommer du ned til Trondheimsfjorden igjen i Mosvik. Der er et naturlig, første stoppested i kommunen. Mosvik var inntil 2012 sentrum i Mosvik kommune. Det er ikke noen dårlig partner å bli spleiset med: Inderøy er viden kjent for sitt vakre kulturlandskap dominert av variert jordbrukslandskap, tradisjonelle gårdsanlegg med trønderlåner og tilhørende store parkanlegg.

De kulturelt interesserte vil få noe av dette allerede i Mosvik. Kirken her er fra 1884 og altertavlen der er en kopi av det kjente Mosvik-krusifikset fra middelalderen. Kirken ligger ved Vinje Bruk Hestegård. Det er et tidligere kirkegods, og et av de største skogs- og gårdsbrukene i privat eie nord for Dovre. Den staselige hovedbygningen er fra 1890-årene.

Som navnet antyder satser gården etter hvert også mye på hest: Hesteslipp, turridning, hesteutleie med instruksjon, oppdragskjøring, ministallklubb, ridekurs og villmarksferie er i dag blant gårdens tilbud. Fra Mosvik er det også avkjøring på tidligere nevnte FV192. Der kan du besøke det gamle handelsstedet Saltvikhamn før du svinger tilbake til Mosvik.

Utenfor Mosvik ligger Ytterøya, som ikke er en del av Inderøy kommune, men tvert imot Levanger. Derfra går det også ferge til øya som absolutt også er verdt en avstikker.

På langs av Inderøy

FV755 fortsetter videre langs kysten til den imponerende Skarnsundbrua, men før du kjører over den kan det være en god ide å ta avstikkeren nordover på FV191 til Vestvik kirke fra 1905. Underveis kan du svinge innom Venneshamn hvor det blant annet er et interessant helleristningsfelt fra steinalderen. Her kan du se et dusin halvmeter lange hellefisk hugget inn i fjellet.

Skarnsundbrua blir kalt «Trondheimsfjordens katedral» på grunn av sine flotte linjer.
Foto: Per Roger Lauritzen

Skarnsundet har en av landets sterkeste tidevannsstrømmer på grunn av den store Beitstadfjorden på innsiden. Tidligere slet ferger seg over strømmen, men de er nå avløst av en skråkabelbru på imponerende 1010 meter med et hovedspenn 530 meter. Broa blir kalt «Trondheimsfjordens katedral» på grunn av sine vakre linjer og har fått flere priser.

Fra rasteplassen på Mosvik-siden er det et vakkert utsiktspunkt. Her er også Kongesteinen, som ble signert av kong Harald ved åpningen av brua i 1991. Strømmen i Skarnsundet gjør også at det er et godt sjøfiske fra land og båt. Fra det nedlagte fergestedet Vangshylla på østsiden er det fine forhold for stangfiske fra land.

I Vangshylla er du også over på selve Inderøya, som altså ikke er en øy, men en halvøy som avsnører Beitstadfjorden med Steinkjer fra resten av Trondheimsfjorden. Navnet (norrønt Øyin innri) viser imidlertid at området tidligere var en øy fordi det var et grunt sund fra den nåværende store bukta Børgin eller Borgenfjorden på østsiden av kommunen og nordover til Beitstadfjorden. Ved landhevningen de siste tusen år er så sundet langsomt blitt til tørt land og kommunen en halvøy.

Den lune beliggenheten innerst i fjorden og et godt jordsmonn gjorde tidlig Inderøy til et område med mange stor gårder og mektige slekter. Her ligger kulturminnene tett. Det første er gården Rostad, statsminister Ole Richters (1829–88) hjem, Hovedbygningen er i louis-seize-stil fra 1787. Fløyene ble bygd på 1800-tallet.

Det er og en storslått park. Ebba Astrup, Ole Richters senere forlovede, ble sammen med Richter modell for Bjørnsons «Paul Lange og Tora Parsberg». Astrup startet barnehjem for omstreiferbarn i 1902. Ekteparet er begravet på gården, med et minnesmerke over Ole Richter. Gården eies i dag av Kirkens Sosialtjeneste, og har siden 1960 vært drevet som ungdomshjem.

Sakshaug har flere attraksjoner. Her ligger Sakshaug gamle kirke ovenfor veien. Det er en steinkirke fra 1184. Kirken ble vigslet av erkebiskop Øystein. Spissbuen fra kor til sakristi er kanskje Nordens eldste. Kirken eies nå av Fortidsminneforeningen.

Sakshaug gamle og nye kirke ligger flott til i Inderøy.
Foto: Per Roger Lauritzen

Nedenfor veien ligger Sakshaug «nye» kirke. Den ble bygd i naturstein i 1871, og er en av landets største landskirker med 1200 sitteplasser.

Ved Sakshaug er det og avkjøring til Sundnes Gård. Det er en privateid tradisjonsgård. Herman Løchen, som eide gården 1847–76, var en foregangsmann. Blant annet startet han dampskipsselskap med ruter til Trondheim. Forfatteren Håkon Løken ble født på gården i 1859. Både Ole Bull og Asbjørnsen og Moe gjestet Sundnes. I 1860 bodde Aasmund O. Vinje her og skrev «Her ser eg fagre fjord og bygder», som nå er Inderøys «nasjonalsang».

Den gyldne omvei

Inderøy Museum ligger like før du kommer til tettstedet Straumen. Det er administrasjonssenter i Inderøy kommune og har navnet sitt etter den strie strømmen mellom Trondheimsfjorden og den mindre fjorden Børgin.

Det er ikke vanskelig å se hva som har gitt navn til tettstedet Straumen.
Foto: Per Roger Lauritzen

Straumen er et vakkert strandsted med små trehus fra forrige århundreskifte. Stedets viktigste attraksjon er nok Muustrøparken, et parkområde med steinhvelvsbru fra 1860-årene og ti skulpturer av billedhuggeren Nils Aas som er fra stedet. Han har også sitt galleri i sentrum med skiftende utstillinger av sine egne og andre sentrale kunstneres verker.

Fra Straumen kan du enten følge FV755 frem til E6 ved Røra eller kjøre videre på det som markedsføres som «Den gyldne omvei». Det er FV221 fra E6 til Straumen, og så videre tilbake til E6 på FV 761 langs vestsiden av Børgin. Veien passerer Gulburet på Verdal Østre med gårdsmatutsalg.

To bautasteiner like ved veien i Hommeldalen bør du også stoppe ved. Sagnet forteller at Kvistadbonden drepte Brakstadbonden i tvekamp her.

Langs «Den Gyldne Omvei» kan du finne en rekke perler, som denne naustrekka ved Straumen.
Foto: Steinar Johansen

FV761 passerer også Sandvollan, en jordbruksbygd med mange melkeprodusenter. Ueno-Stubergs keramikkverksted med sommerutstilling ligger her. Det gjør også Heggstad kirke fra 1887. En liten avstikker på FV235 bringer deg forbi Gjørv Gård, en av Trøndelags eldste og største gårder.

Gangstad Gårdsysteri når du på en avkjøring fra Gangstadkorsen. Der lager de ost og is av gårdens ferske kumelk og selger også annen gårdsmat. Skjelvågen, like ved er en perle ved Beitstadfjorden. Det er også Stornesøra friområde og badeplass litt lenger ute.

Fra Hustaddelet på FV761 er det bare 800 meter til Hustad kirke som også eies av Fortidsminneforeningen. Det er den minste av middelalderkirkene i Nord-Trøndelag og er bygget i 1150. Kirken har hånddrevet orgel med sveiv, og stearinlys på alle benker. Det er kløverformet bue over vestportalen og 1600-tallspreget interiør.

Funn av stein med både Odin-figur og det gamle kristenkorset, som er gjort ved kirken symboliserer antakelig overgangen fra hedensk til kristen tro. Det er med andre ord mange tidsepoker og mye å undre seg over langs denne omveien også.

Tekst: Per Roger Lauritzen