NAF Reiseplanlegger

Vest for Folgefonna — fra Etne til Bergen

Turforslag
Gaby Bohle - Visitnorway.com

På denne turen er det bare èn ting som overgår idyller som Rosendal og Lysøen – det er naturen langs verdens tredje lengste fjord – Hardangerfjorden.

Like før vi svinger inn på omveien FV34 i Etne sentrum, passerer vi Sæbøtunet til venstre og Gjerde kirke til høyre. Sæbøtunet er gamletunet på en av de eldste gårdene i Etne, det største autentiske museumstunet i Sunnhordland. Det blir drevet av Sunnhordland Museum og har åpent i sommersesongen.

Gjerde kirke er en langkirke i tre fra 1676. Tårnet er fra 1930 og kirkeklokken fra middelalderen. Gjerde er kjent fra sagatiden, og Erlend fra Gjerde var med i slaget på Stiklestad.

I sentrum av Etne finner vi en statue av kong Magnus Erlingsson laget av Per Ung. Kong Magnus skal vi komme tilbake til i omtalen av Stødle. Det er gode muligheter for bespisning og overnatting i Etne sentrum.

Vi skal kjøre FV34 mot Skånevik, men etter om lag 800 meter skal vi ta en avstikker på FV35 til Stødle. Stedet, som ligger langs veien nord for Etneelva, var i en periode i middelalderen maktens høyborg i Norge. Herfra regjerte kong Magnus og hans far, jarl Erling Skakke, fra 1161 til 1184, da Magnus falt i slaget ved Fimreite.

Rundt år 1160 bygde Erling Skakke et huskapell ved hjemgården. Dette utgjør i dag koret på Stødle kirke, hvor det gamle koret er sakristi. Skipet av tre er påbygd på 1600-tallet. Kirkeklokkene er fra middelalderen og kirken ble restaurert i 1958.

Erling Skakke bygde den eldste delen av Stødle kirke.
Foto: Per Roger Lauritzen

Det er mange gravhauger på Stødle og på nabogården Sørheim. Gravfeltet på Sørheimsmoen er fra jernalderen med mange graver og tre steinsetninger. På vår vei mot Skånevik passerer vi Helgaberg med helleristningsfelt fra bronsealderen.

FV34 er 27 kilometer og går langs yttersiden av halvøya mellom Etnefjorden og Skånevikfjorden. Skånevik blir kalt «Bluesbygda» og «Sunnhordlands perle». Bluesfestivalen trekker over 10 000 til den vesle bygda i juli hvert år.

Skånevik er et idyllisk tettsted med særpreget og godt ivaretatt byggeskikk. Her ligger Norsk Motormuseum med hovedvekt på småbåtmotorer, og på Millie gard vokser nesten alle sorter norske løvtrær i kjempeformat.

Skånevik Fjordhotell, et fjordhotell med personlig preg, er vel verdt et besøk. En annen spennende plass å besøke er Skånevik Naturoppleving med Villmarksleiren. Den ligger oppe på et flatt berg på Åsheim. Her kan en gå opp og nyte utsikten og nærheten til den flotte naturen. For de spreke og de som har avsatt godt med tid til sitt besøk i Etne, kan vi gjøre oppmerksom på Den Gamle Postvegen mellom Etne og Skånevik som er anlagt som tursti.

Det er mange gode grunner til å bli lenge i Skånevik, men omveien fortsetter – nå om bord i fergen til Utåker.

Gjennom Kvinnherad

Vi merker ikke mye til kommunegrenser når vi er ute og reiser, men i løpet av fergeturen har vi kommet til Kvinnherad kommune. Den store attraksjonen er baroniet i Rosendal, men det er likevel mange severdigheter på veien dit.

Noe av det første som møter oss når fergen legger til kai er Holmedal kirke fra 1882. Inventaret er imidlertid eldre, blant annet med et alterskap fra senmiddelalderen.

Etter Sandvoll kommer vi til Handeland bru fra 1924. Brua er erklært bevaringsverdig. På vei mot tettstedet Valen kjører vi langs Høylandssundet. Om det fortsatt er verdensrekord vet vi ikke, men her er det fanget en breiflabb på 115 kilo.

Etter Valen kommer vi til avkjøringen til Sunde og den undersjøiske tunellen til Halsnøy. Den er 4120 meter lang og på det dypeste 135,5 meter under havets overflate. Halsnøy er rik på kulturminner og har flere fine badestrender. Den største turistattraksjonen er Halsnøy klosterruiner fra et av Norges første klostre. Det var et augustinerkloster bygd av Erling Skakke en gang på 1100-tallet. 

Avkjøringen til Sunde og Husnes er ikke obligatorisk, og de som fortsetter FV48, får nå Onarheimsvatnet på venstre side. Innsjøen ligger mellom disse to tettstedene. Husnes var kjent allerede i vikingtida, og det har vært gårdsdrift og sammenhengende bosetning her siden 1400-tallet. I dag er Husnes den største bygda i Kvinnherad kommune. Dette skyldes først og fremst aluminiumsverket Hydro Husnes.

Undarheim gard på Husnes sto ferdig i 1824. I en periode var gården sorenskriverbolig og barndomshjemmet til forfatteren Jonas Lie. Undarheim gard er i dag eid av Hydro Husnes og blir brukt til kunstutstillinger og andre kulturarrangement.

For de som liker turer i skog og mark, er Husnes et godt utgangspunkt. Stedet har en trivelig campingplass med hytter og egen restaurant. Husnes kirke er en langkirke i tre fra 1874. Ved Husnes blir vi også møtt av Hardangerfjorden som vi skal følge til Rosendal og krysse ved Årsnes.

Hardangerfjorden er 183 kilometer lang og den tredje lengste fjorden i verden. Bare Scoresbysundet på Grønland med sine 350 kilometer og Sognefjorden med sine 204 kilometer er lengre. De enkelte delene av Hardangerfjorden har egne navn. Vi skal ferdes langs Husnesfjorden og Kvinnheradsfjorden.

Flere av tettstedene vi skal passere på veien mot Rosendal, er gamle handelssteder fra den tiden fjorden var ferdselsåre. Ved Uskedal ligger bygdetunet Rød, et gårdstun med stue, stabbur, stall, smie og kvernhus fra 1700-tallet. Sammen med Dønhaugsamlinga inneholder bygdetunet mer enn 1500 gjenstander. Bygdetunet har også et bøkkerverksted ved sjøen.

Det er flere grunner til å ta en liten avstikker ved Seisfossen. Det første vi møter er den 400 år gamle bygdekverna. Du kommer også opp fra fjorden og får en fin utsikt over landskapet, men den viktigste grunnen er Guddalstunet. Gården har en spennende historie og er første gang nevnt i Snorre.

Guddalstunet er første gang nevnt i Snorre og er samlokalisert med Galleri G Guddal.
Foto: Guddalstunet

Guddalstunet har tilbud om overnatting, og kaféen serverer enkel lunsj, kaffe og kaker. Guddalstunet er samlokalisert med Galleri G Guddal. Galleriet viser seks til sju utstillinger per år. Kjell Nupen, Ørnulf Opdahl, Per Kleiva og Bård Breivik representer det nivået disse utstillingene ligger på. Guddalstunet er tildelt Olavsrosa.

Rosendal og Folgefonna

Noen steder har en egen klang. Det kan være naturen eller noe menneskeskapt som gir stedet et særpreg. Andre ganger kan det være begge deler slik som her i Rosendal.

Skandinavias minste slott, Baroniet Rosendal, ligger i dette flotte landskapet. Baroniet Rosendal er et tidligere gods og Norges eneste baroni. Rosendal gods ble bygd fra 1663 til 1665, og godset er blant våre viktigste barokkbygninger. Bygningen som ble fredet 1923, er nå et museum.

Baroniet Rosendal er Norges eneste baroni.
Foto: Norsk Kulturarv

Slottet er blant annet kjent for den storslåtte renessansehagen med et vell av roser. Et besøk på Baroniet Rosendal er ei vandring gjennom ulike stilepoker fra 1665 til slik de siste eiere forlot slottet i 1927. Friske, økologisk dyrkede råvarer fra kjøkken- og urtehagen preger menyene i Rosendal Drivhus.

Med sine mange attraksjoner har Rosendal blitt et yndet reisemål. Rosendal Turisthotell, som er fra 1887, ble etablert lenge før Baroniet Rosendal ble et reisemål. Nettstedet rosendal.net har en god oversikt over aktiviteter og reiselivsbedrifter.

Ikke langt unna ligger Folgefonna. Det er den tredje største isbreen på det norske fastlandet. Breen har et areal på 200 kvadratkilometer og er opptil 400 meter tjukk. Jøkelen har vært en stor attraksjon for turister helt siden 1833.

Holmaskjerbu på Folgefonna.
Foto: Per Roger Lauritzen

Det bygges et nytt naturinformasjonssenter på kaia i Rosendal, Folgefonnsenteret. Dette skal stå klart i 2017. Steinparken ved Mehlselva er en del av den naturfaglige formidlingen ved Folgefonna nasjonalparksenter. Vangssago står ved inngangen til Steinparken og er opprinnelig fra 1590.

Kvinnherad kirke bør du også besøke. Den er fra 1255 og er i romansk-gotisk stil med fine klebersteinsdetaljer i portaler og vinduer.

På veien mot Årsnes passerer vi det tidligere fergestedet Løfallstrand. Fergestrekningen ble startet i 1938 med stopp på Løfallstrand, Gjermundshamn, Varaldsøy, Mundheim og Omastrand. De mange anløpsstedene er en liten del av vår samferdselshistorie, først og fremst fordi det ikke var bygget veier på vestsiden av Hardangerfjorden. Men veiene kom, og Omastrand ble kuttet som fergestopp allerede i 1950. Den siste endringen var i 2010 da fergestrekningen ble redusert ved at fergestedet på østsiden ble flyttet nordover til Årsnes.

Gjermundshavn fergested på vestsiden av Hardangerfjorden.
Foto: Per Roger Lauritzen

Overfarten til Gjermundshamn tar 20 minutter direkte og 40 minutter dersom fergen går via Varaldsøy. Årsnes og Gjermundshamn har opptil 29 daglige avganger, mens Varaldsøy har opptil ni daglige anløp.

På vei over fjorden passerer vi altså Varaldsøy, den største øya i Hardangerfjorden. På Varaldsøy står Nord-Europas største barlind. Treet har en omkrets på mer enn fem meter og er 11,4 meter høyt.

«Gudeøya» Tysnes

Fra Gjermundshavn skal vi mot sørvest på FV49 til Tysnes. Tidligere het øya Njardarlog etter hav- og grødeguden Njord. Navnet Tysnes kommer fra guden Tyr. Tyr eller Ty er krigsguden i norrøn mytologi, men han var også gud for ære og rettferdighet. Tysnes er en mytisk øy med mye kultur og historie.

Før vi kommer til kommunegrensa, passerer vi flere små tettsteder. Ølve må ha vært et av de stedene i Norge som var tidligst ute med bergverksindustri. Av alle baksteheller som er funnet under utgraving av middelalder-Oslo, er halvparten fra Ølve.

Ved gården Nerhus i Ølve ligger en gravhaug fra cirka 550 e.Kr. der det ble funnet blant annet et tveegget sverd og hesteutstyr. Historiske spor finner vi også i Husberget på Hamarhaug, her i form av en helleristning fra bronsealderen.

Ved Lundegrend skal vi svinge inn på FV78 og kjøre i retning sørøst. Målet med turen hit er Årbakka, et av kommunenes viktigste kulturminner. Ved sjøen her var det fra slutten av 1800-tallet og fram til 1960 et handelssted med krambu og poståpneri. I ei sjøbu fra tida omkring første verdskrig ble det drevet med salting og omlegging av sild. Stedet har også ei smie.

Årbakka, handelssted og anløpssted for rutebåten fra slutten 1800-tallet og fram til 1960.
Foto: Per Roger Lauritzen

Butikken og postkontoret står fremdeles som de var da virksomheten ble nedlagt i 1960. Stedet var også anløpssted for rutebåten fra 1890-åra til 1963. De siste åra har det vært drevet et kunstgalleri i den gamle sjøbua, mens Tysnes kystlag har innredet et kystkulturmuseum i smia. Selve landhandelen er gjort om til et butikkmuseum der det meste er tatt vare på slik det en gang var.

Her ligger også færingen som en gang tilhørte Knut i Lukto, faren til Herborg Knudsdotter som skal ha vært modell for Anne i sangen om Anne Knutsdotter. Ved Årbakka ligger forminne fra eldre jernalder med rester etter 20 gravrøyser og minst seks bautasteiner.

I heia over Nedrevåge ligger Uren Luren, plassen til Anne Knutsdotter. Claus Pavels Riis, forfatter av den kjente sangen, er gravlagt ved Onarheim.

Fra Onarheim skal vi følge FV79 tvers over Tysnesøy og tilbake til FV49. Vi passerer veien opp til turutgangspunktet Solheimsdalen og Oldtidsveien i Uggdalsdalen med eldre veifar, gravrøyser og hustufter. Veien er steinsatt på flere steder og kan være en av de eldste veiene i Hordaland.

Når vi kommer til FV49, skal vi svinge til høyre, og for å komme til Haaheim Gaard må vi svinge til høyre nok en gang etter cirka 600 meter. Haaheim Gaard var opprinnelig et gårdstun som nå er forvandla til en helt spesiell serverings- og overnattingsbedrift. Vertskapets visjon er å skape magiske øyeblikk for hver gjest. Stedet har sin egen gartner som dyrker store deler av de urter og grønnsaker som gjestene får servert.

Rådhus og lensmann holder til i Uggdal, men Våge noen kilometer lengre nord, er kommunens eneste tettsted og handelssenter. Hit skal vi for å ta ferge til Halhjem i Os kommune. Overfartstiden er 35 minutter.

Oselverens hjemmehavn

Noe av formålet med de omveiene vi legger ut på er at vi skal holde oss unna veier som er merket med E. Ved Halhjem har vi imidlertid ikke noe valg. Den eneste veien her er merket E39, men det er bare noen få kilometer til vi skal svinge av til høyre inn på FV552.

For å komme til kommunens viktigste kulturminne og to reiselivsbedrifter, skal vi krysse Oselva i Osøyro sentrum. Her ligger Oselvarverkstaden. Den ble stiftet i 1997 for å ta vare på den svært detaljerte kunnskapen som knytter seg til bygging av oselvarer. Oselvaren er tradisjonsbåten som i tusen år har vært bygd i Os og har vært den dominerende båten blant fiskerne på Hordalandskysten.

Fra byggingen av den tradisjonsrike Oselvaren.
Foto: Åsmund Lien

Verkstedet bygger oselvarer på gammelmåten, og unge båtbyggere lærer tradisjonen av eldre, slik kunnskapen alltid har gått i arv fra generasjon til generasjon. Verkstedet har en utstilling som viser 1000 års bygging og bruk. Båtbygging var viktigste næringsvei i kommunen fram til 1950-tallet. Oselvarverkstaden har Olavsrosa.

En kilometers vei unna ligger Solstrand Hotel & Bad vakkert til ved Bjørnefjorden med praktfull utsikt mot mektige fjell og åpent fjordlandskap. Hotellet er et ypperlig utgangspunkt for turer til Bergen og fjordene, og hotellets hage på hele 110 mål inviterer til avslappende stunder i vakker vestlandsnatur. Gylne øyeblikk kan også oppleves i hotellets spa- og velværeavdeling.

Praktfull utsikt fra Solstrand Hotel & Bad.
Foto: Sølvi dos Santos

Solstrand ble bygget i 1896 av Norges første statsminister, Christian Michelsen, til rekreasjon for bergenske kjøpmenn. Familien Schau-Larsen har drevet stedet siden 1929 med sterkt engasjement og omsorg for sine gjester. Hotellets kjøkken er forankret i kystkulturen og byr på både vestlandske spesialiteter og kontinentale smaker. Solstrand Hotel & Bad har Olavsrosa.

Bjørnefjorden Gjestetun ligger i nærheten av Solstrand, og utsikten blir den samme – over Bjørnefjorden med Folgefonna, Rosendal og Tysnesfjellene i det fjerne. Gårdstunet består av ni hus bygget i forskjellig størrelse, alt etter hvilken funksjon de hadde på gården. Her finner du det gamle fjøset, kårhuset, vognhuset og et røykehus. Her er både hotellrom, leiligheter og hytter.

Den vakre gården var i sin tid en del av Lyse Kloster, reist i 1146. Stedet har restaurant med frokostbuffet og a la carte meny i sommersesongen.

Det er mange andre verdifulle kulturminner i Os, og vi skal nøye oss med å nevne to til langs vår omvei til Bergen. For å komme til disse må vi nok engang ut på E39. Vi kjører FV552 ut av Osøyro i retning Bergen. Når vi kommer ut på E39, skal vi kjøre vestover mot Halhjem, men vi tar til høyre og kjører på Ulvenveien, FV160. Vi svinger til høyre inn på FV161 mot Sørstraumen, skiltet med Lysøen 6 km. Følg veien forbi Lysekloster ruiner og skiltingen til Buena kai og Lysøen.

Her starter båten til Lysøen, men dette er også en anbefalt parkering for de som vil besøke ruinene av Lyse kloster.

Da bisp Sigurd i 1146 anla Hellige Maria kloster til stedet Lyse, la han samtidig grunnlaget for det som mer enn noe annet skulle komme til å prege Osbygda gjennom mer enn 700 år. I cistercienser-ordenens ånd skulle munkene arbeide hardt og leve i fattigdom. Dette hindret likevel ikke at klosteret raskt ble både rikt og mektig og på forskjellige måter la under seg de fleste gårdene i Os.

I 1537 ble lutherdommen innført i Norge, og munker og klosterliv ble ikke lengre tolerert. Den danske kongen overtok klostrene, og munkene måtte flytte. Danske adelsmenn fikk kontroll over Lyse Kloster, og i de første 120 årene etter reformasjonen var det til sammen 17 danske styrere eller lensherrer her. Hver og en av dem var med på å rive ned de gamle, flotte klosterbygningene.

Ruinene er i dag delvis restaurerte og er uten sammenligning den mest besøkte attraksjonen i Os. Ruinene av Lyse Kloster hører til Lyse Kloster Hovedgård og er således privat eiendom den dag i dag.

Selve Lysøen ble i 1872 kjøpt av fiolinvirtuosen Ole Bull. Der bygde han sin eventyrlige Villa Lysø. Villaen er bevart med sine arkitektoniske spesialiteter og små og store skatter slik den var da Ole Bull døde 1880. Stedet har museum med faste omvisninger og kafé i sommersesongen. I tillegg kan man nyte Lysøens 13 kilometer skjellsandbelagte naturstier, utsiktstårn, lysthus og fine badeviker. Båtskyssen går fra Buena kai. 

Ole Bulls eventyrlige Villa Lysøen.
Foto: Wikimedia

Mot Bergen

Kulturminnene ligger også tett videre langs veien inn mot byen. Det første er allerede på Fanafjell. Her har Hordamuseet en egen stølsavdeling, Vestlandske setermuseum, med ni bygninger fra ulike stølsområder. En stor parkeringsplass ligger langs veien.

Så kommer du til Fana kirke, en langkirke fra 1153. Kirken er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228. Kirken og landskapet rundt er Bergen kommunes tusenårssted.

Folkemuseet for Nord- og Midthordland ligger på Stend og har en stor samling av hus og innbo med fokus på fiske, jordbruk, kunst og håndverk. Museumsområdet inneholder dessuten Norsk Vegmuseum Hordaland, en bygningshistorisk avdeling og flere arkeologiske funn. Flere av de gamle husene står åpne i sommerhalvåret, og museet har både faste og skiftende utstillinger i tillegg til kafé.

Komponisten Harald Sæverud har selv tegnet noe av interiøret på særegne Siljustøl. 1900-tallets mest markante norske komponist bodde på Siljustøl fra huset ble bygd i 1939 til sin død i 1992. Det storslåtte, 700 m2 store bygget er oppført i tre og naturstein med stilelementer fra tradisjonsrik norsk byggekunst. Museet er administrert fra Troldhaugen.

Dette bringer oss fram til nettopp Troldhaugen, og der hadde vi tenkt å avslutte denne omveien. Villaen på Troldhaugen ble ferdigstilt i 1885, og ekteparet Grieg bodde her de siste 22 somrene av Edvards liv. Stedet er i dag fylt av interessante minner om Grieg og har siden 1928, da området ble åpnet som museum, vært et valfartssted for Griegelskere fra alle kanter av verden.

Troldhaugen består i dag av Villaen, Komponisthytta og ekteparets gravsted så vel som et moderne museumsbygg og konsertsalen Troldsalen.

Tekst: Reidar Stangenes