NAF Reiseplanlegger

Peer Gynt seterveg fra Vinstra til Kvam

Turforslag
Reidar Stangenes

Turen over østfjellet til Kvam er om lag 40 kilometer lang, og byr på de fleste godbitene du kan finne i fjell-Norge.

Når vi i tillegg nevner at setervegen er bomveg, har vi ramset opp de harde fakta.

«Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller Begyndelsen af dette Aarhundre».

Dette skrev Henrik Ibsen til sin forlegger 8. august 1867. Lokalt mener man Ibsen hadde kjennskap til Peder Olsen Hågå, eller Per Gynt som han ble kalt på folkemunne. Han levde fra 1732 til 1785. Koblingen mellom Ibsens litterære skikkelse og den lokale Per er grunnlaget for det årlige Peer Gynt stemnet, og navnet på denne omvegen – Per Gynt seterveg. I tillegg finnes en tredje Peer, han vi møter i eventyrene hos Asbjørnsen, men også i den lokale fortellertradisjonen.

Peer Gynt stemnet har kvalitetsmerket Olavsrosa. Vi vil anbefale at du holder fast ved forbindelsen mellom den mytiske, historiske og litterære Peer når du starter turen ved Sødorp kapellet. For å finne fram hit kjører du inn på lokalveien ved rundkjøringen sør i Vinstra. Rett opp bakkene fra minnesteinen ved kapellet ser du Per Gynt-gården Hågå.

Noen hundre meter sør for Hågå ligger Hegstad gård. I Ibsens dikt kan vi lese om bryllupet på Hegstad og det dramatiske bruderovet. På den andre siden av Gudbrandsdalen, ligger Stor-Lunde. Her bodde Ibsen i 1862 da han var på rundtur for å samle segn til bruk i sin diktning.

Veien fortsetter opp bakkene fra kapellet og kommer inn på hovedveien, Peer Gynt seterveg, et stykke nedenfor Per Gynt-gården. Gården er i privat eie. Per Gynt seterveg er opprinnelig en gammel ferdselsåre som gikk til Røros. Alt i 1929 begynte den første melketransporten fra setrene innafor Krøkla og ned til bygda. Veien ble i 1960 bygd sammen med setervegen fra Kvam, slik at det nå er mulig å kjøre gjennom Frydalen og over til Kvamsfjellet.

Fron bygdatun med bygda Sødorp i bakgrunnen.
Foto: Reidar Stangenes

På veien oppover Sødorpbygda har du en storslagen utsikt over Gudbrandsdalen. Veien går så gjennom et skogbelte og passerer bommen før landskapet åpner seg mot Sulseter og fjellene i bakgrunnen.

Sulseter, Krøkla og Avstjønna

Sulseter Fjellstugu ble opprinnelig drevet som en fjellgård med ku, geit, gris, sau og hest. Hesten var trekkraft når melka skulle transporteres til ysteriet 12 kilometer unna, mens ost og smør ble produsert på stedet.

På slutten av 1930 åra ble det bygget et par soverom for utleie som tilleggsnæring til gårdsdriften. Ytterlige 4 soverom og den første spisesalen kom på plass i 1940. Senere ble stedet utvidet og modernisert med strøm og innlagt vann, men det gamle seterhuset ble bevart og brukes den dag i dag som peisestue. Sulseter Fjellstugu kan være et fint utgangspunkt for en tur inn i Rondane nasjonalpark.

Seteridyll på Sødorpfjellet.
Foto: Reidar Stangenes

Sulseter Rideleir som har vært i drift siden 1972, ligger ved Sulseter Fjellstugu. Her finner du dølahest, varmblodshest, ponni og fjording. Store og små, raske og trege, hester som passer enhver rideferdighet. Før vi starter stigningen mot Krøkla, veiens høyeste punkt, passerer vi idylliske Avstjønna. De fleste hyttene ved Avstjønna er av den gamle sorten, kanskje ikke mer enn 30 kvadratmeter, uten strøm og innlagt vann.

Mot Rondane og Jotunheimen

Så starter oppstigningen til Krøkla. Veien høyeste punkt er på 1109 moh., og vi får en flott utsikt både til Rondane og Jotunheimen. På et skilt kan du se navn, høyde og fasongen på fjellene mot vest.

Fra Krøkla ser du toppene i Rondane og langt inn i Jotunheimen, men også, som her, mot Venabygda og sørover Gudbrandsdalen.
Foto: Reidar Stangenes

Fra Krøkla er det mange fine turmuligheter. Nærmest er toppen på Krøkla, 1254 moh. i sørøst. I nordvest ligger Gråhøa, 1431 moh., en drøy times tur fra parkeringsplassen.

«Mjølbøla» ligger like ved veien, og oftest ligger snøen gjennom hele sommeren. I eldre tider ble det brukt som et tegn: Ble snøen borte, hadde sommeren vært for tørr, og det ble lite mjøl i bøla.

Spor tyder på at en sørsamisk nomadegruppe brukte fjella mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Her finnes mange gamle fangstgroper og anlegg hovedsakelig brukt til villreinsfangst, og en samegrav datert til mellom år 1050 og år 1280. Villreinen bruker dette fjellområdet i perioden april/mai til september. Her beiter flere små bukkeflokker spredt både i snaufjellet og ned i skogbandet. Disse bukkene er en del av villreinstammen som ellers har tilhold i Vulufjell lengre øst i Rondane.

Lytt til sildringen i Frya

På turen ned fra Krøkla passeres brurbenken (fra den lokale fortellertradisjon om Per Gynt). Så kommer du til Fiskdalen med mange idylliske setergrender. Ved Toksesetra møtes ny og gammel tid – solcellepanel på veggen, og et restaurert vasshjul i bekken.

Ved Toksesetra møtes ny og gammel tid – solcellepanel på veggen, og vasshjul i bekken.
Foto: Reidar Stangenes

Vi krysser elva Frya to ganger, og det var ved den første brua den amerikanske damen begynte å gråte. Historien er følgende: Peer Gynt stemnet blir ofte gjestet av langveisfarende Ibsenkjennere og folk fra teatre i andre land. Et år en slik gruppe var på rundtur, var det lagt inn et stopp ved Frya. Her ble det servert kaffe og kringle, men også «en smak fra fjellet»: fisk og spekemat. Stemningen var god – tenk å få komme inn i det området hvor den historiske Per hadde fartet – men plutselig ble resten av reisefølge oppmerksom på en dame fra New York som sto og gråt. Praten stilnet, og noen gikk nærmere for å høre hva som var galt. Men galt var det ikke – hun hadde aldri opplevd en slik stillhet der sildringen fra en elv fyller rommet slik det gjør her ved Frya. Det var den vakreste musikken hun hadde hørt!

Frya er et varig vernet vassdrag, og Frydalen har status som landskapsvernområde og skal være en buffer mot Rondane nasjonalpark. Lytt til naturen og utvis varsomhet når du ferdes gjennom området. Vi befinner oss nå i Frydalen, og setrene på Fryvollene ligger til høyre for veien. Til venstre ligger Flakktjønna naturreservat som dekker området fra Frya elv og opp til Flakkshøa.

Den neste seterstølen er Kvamsnyseter. Her kan man se den fine Jøråfossen. Det er anlagt en parkeringsplass ved Nysetra, et flott utgangspunkt for turer inn i Rondane, Norges første nasjonalpark.

Veien fortsetter opp til «Hovdeplatået». Her finner du flere stikkveier ned til Furusjøen. Du har nå utsikt mot Rondablikk, et kjent rekreasjonsområde med mer enn 150 kilometer med merkede turstier tilrettelagt for gående og syklende. En av de mest brukte turstiene er til Sukkertoppen 1213 moh., en times gange fra Rondablikk. Fra Sukkertoppen kan man se tre nasjonalparker: Rondane, Dovrefjell og Jotunheimen.

Rondablikk Høyfjellshotell har en eventyrlig beliggenhet med utsikt direkte til Rondanemassivet og Furusjøen. Ved Rondablikk er det reist skulpturer med motiver fra skuespillet Peer Gynt. Skulpturene er i malmfuru og er skapt av billedhugger Svein-Tore Kleppan.

Utsikt mot Rondane fra fjellvannet Orvillingen like før vi kommer til Rondablikk.
Foto: Reidar Stangenes

I nærheten av Rondablikk finner vi også den offentlige badeplassen, Orvillingen. Friluftscenen ved Rondablikk er arena for de årlige høyfjellskonsertene i forbindelse med Peer Gynt stemnet.

I den travleste sesongen bør du nok ha bestilt rom på forhånd, men i slike storslåtte omgivelser er det selvfølgelig flere muligheter til overnatting eller en kaffekopp. Rustugusetra var opprinnelig en seter som nå er ombygd med utleiehytter, butikk og en svært hyggelig kafe med hjemmebakte wienerbrød og kaker. Bjørgebu er en stor camping-/caravanplass med sanitæranlegg og kafe. Rondaplassen har fem utleieleiligheter og bobil-/caravanparkering med sanitæranlegg.

Kleberstein som næringsvirksomhet

Kleberstein har blitt tatt ut i Kvamsfjellet i hundrevis av år og ble blant annet brukt til gryter, gravsteiner og fiskesøkke. En periode på 1800-tallet var Kvam senteret for produksjon av gravminner i kleber. Du finner fortsatt steinene på de aller fleste kirkegårdene i midt- og norddalen.

Den industrielle produksjonen starta i 1931, og ei mølle ble bygd nede i bygda. Hit ble klebersteinen frakta og knust til mjøl. Gruva ble stengt rundt år 2000, og mølla ble nedlagt i 2012/13. Størrelsen på arbeidsstokken varierte, men det har nok vært mellom 15-50 i arbeid gjennom hele historien. Klebermjøl fra Kvam ble blant annet brukt i fargeindustrien og i produksjon av talkum, papir, takpapp og plastikkvarer.

Fra Kvamsfjellet til mølla ble kleberen i mange år kjørt vinterstid med hest og «rustning». Rustning var en slags todelt spesialbygd slede. I seinere år ble det brukt lastebiltransport ned de samme bakkene ned til Kvam.

Ned Veikledalen til Kvam

Veien ned Veikledalen er bratt, men enda brattere er dalsidene. Disse bratte dalsidene i kombinasjon med store nedbørsmengder og snøsmelting var viktige faktorer til de flommene som rammet Kvam i 2011 og 2013. Etter flommen i 2011 krummet Kvamværene ryggen og gikk i gang med å bygge opp hjemmene som flommen hadde rasert. Nye hus sto ferdig våren 2013, men flere av disse ble totalskadet av en ny flom samme våren. Det kunne gått så mye verre, sa en familiefar som hadde mistet to hus på to år; det kunne gått liv. Det gjorde det utrolig nok ikke.

Etter 2013 ble det innført et bygge- og deleforbud som skulle gjelde helt til elva var sikret. Bunnlastsperrer/fangdammer som skal fungere som et forsvarsverk mot framtidige flommer, måtte bygges. Flomvernet er unik i sitt slag i Norge og Skandinavia. Disse dammene ser vi på høyre side før vi kommer ned til Kvam.

I Kvam ligger Vertshuset Sinclair, et av Norges mest kjente og særegne stoppesteder. Vertshuset er oppkalt etter kapteinen i Skottehæren, George Sinclair, som falt i slaget ved Kringen i 1612. Veikroa har en stor samling av historien om dette slaget. Vel 300 år senere, i 1940, var det store trefninger ved Kvam. Dette er dokumentert ved Kvam kirke og i en egen krigsminnesamling.

Tekst: Reidar Stangenes