NAF Reiseplanlegger

Over Gaustadtoppen og Hardangervidda

Turforslag
Per Roger Lauritzen

Gaustatoppen, Rjukan, Vemork, Hardangervidda nasjonalparksenter og Rauland er steder vi svinger innom langs denne omveien.

Som en slått av Myllarguten svinger veien seg gjennom landskapet, og storspillemannen er bare en av alt vi skal stifte bekjentskap med.  

Turen starter rolig oppover Tuddalsvegen. Opp til Sønnlandsvatnet har vi elva Skogsåa på høyre side. Før vannet krysser vi elva, og helt inn til Bjårvatn, har vi følge av blinkende elver, tjern og små vann.

Tuddal bygdetun ligger midt i bygda og består av en samling av sju hus fra grenda. Museet har også samlet bunader, redskaper, inventar og stavkirkeportaler. Et spesielt klenodium er en husgud fra 1100-tallet. Bygdetunet har også en egen husflidsutstilling.

Tuddal kyrkje, en liten korskirke i tre fra 1796, er nabo til bygdetunet. Det har vært gode vekstforhold og et godt klima her i Tuddal, noe alle de gamle husene vitner om. Eldst av alle er stabburet på Bøen som kan være fra 1300-tallet.

Tuddal er bygda der gammel gjestfrihet lever. Derfor holder tuddølene enda det gamle ordet i ære: «Du kjem ikkje bort når du kjem til Tuddal». Tuddal Camping, Bøen Camping, Hogstul hytter og Greivjord Fjellgard i Tuddal, og Brekke fjellgard og Reisjaa Fjellgard i Bondal er alle eksempler på hvor du blir møtt med denne gjestfriheten.

Greivjord Fjellgard ligger på solsiden av Gaustatoppen med utsikt over Tuddal.
Foto: Norsk Kulturarv

Greivjord fjellgard har et levende, malerisk tun med historie tilbake til Svartedauden i 1349. Som gjest bor du i «gamlestugu», ei original telemarksstue fra slutten av 1700-tallet. Greivjord har Olavsrosa.

Ved Tuddal starter FV652 til Bondal.

Til Gaustatoppen

Her i Tuddal starter også stigningen til fjells. Etter cirka to kilometer kommer vi til avkjøringen til Tuddal Høyfjellshotell som ble åpnet som sanatorium i 1895. Etter ytterligere to kilometer er vi oppe på det mektige fjellandskapet ved Gaustatoppen. Ved Flistjønnskaret passerer vi veiens høyeste punkt 1260 moh. Veien er dermed en av Norges høyeste fjelloverganger. Deretter har du Gaustatoppen ruvende på venstre side og Heddersvann på høyre side.

Fra Gaustatoppen (1883 m.o.h.) har du Norges videste utsikt og ser 1/6 av landet.
Foto: Per Roger Lauritzen

Ved Stavsro ligger en parkeringsplass for de som ønsker å gå den letteste turstien til Gaustatoppen. Toppunktet, 1883 moh., er et av landets beste utsiktspunkter. I klarvær ses en sjettedel av Norge. I vanlig tempo tar det knappe tre timer å gå opp og to timer ned, og høydeforskjellen er omtrent 700 meter. Stien opp er bred og tydelig, men steinete, særlig på slutten, så det er best å gå i fjellstøvler.

Nesten på toppen ligger en turisthytte som tar imot de besøkende med gode vafler. Gaustatoppen er av mange omtalt som Norges vakreste fjell, og årlig bestiger mer enn 30 000 mennesker fjellet.

Turisthytta på Gaustadtoppen.
Foto: Per Roger Lauritzen

En lettere måte å komme til Gaustatoppen på er å ta den spektakulære Gaustabanen fra Langefonntippen. Banen ble bygget som militært transportanlegg, men i utgangspunktet var banen også tiltenkt å skulle frakte turister opp til toppen. Den kalde krigen førte imidlertid til at banen var et lukket NATO-anlegg i 50 år. Først i 2010 ble banen åpnet for allmenn turisme.

Gaustabanen består av en batteridrevet vogn på skinner som frakter passasjerene cirka 860 meter horisontalt innover i fjellet. Midt inne i fjellet ligger en mellom- og omlastningsstasjon. Herfra går en skinnegående pendelbane i en 1040 meter lang skråsjakt opp til 1800 moh. Derfra er det utgang fra anlegget til den såkalte Tuddalstippen, like i underkant av Gaustatoppen Turisthytte.

Fra Svineroi går veien i slynger ned til Rjukan. FV651 kommer ned ved Dale, og på den andre siden av FV37 ser vi Mår Kraftverk. Mår Kraftverk er et av Statkrafts visningskraftverk med tilbud om guiding i sommersesongen. Rørene, som fører vannet til kraftstasjonen, ligger i en 1250 meter lang sjakt som stuper ned i 40 graders vinkel. Ved siden av rørene går en av verdens lengste innendørs tretrapper. Den har 3875 trinn.

Verdensarvlistede Rjukan

Rjukan er stedet hvor historiske hendelser og attraksjoner står i kø! Rjukan ble da også adoptert på UNESCOs Verdensarvliste sammen med Notodden som Rjukan-Notodden industriarv den 5. juli 2015. Stedet representerer dermed verdensarv med fremragende universell verdi. Vi nevner noen av attraksjonene langs veien gjennom byen:

Tinn Museum er et folkemuseum med hus og inventar fra før Svartedauden og framover. Den eldste bygningen, et bur, er bygd før 1350. Om sommeren står dørene åpne, og det er mulig å titte inn i de gamle og spennende bygningene. Samlingen inneholder 25 antikvariske bygninger. Museet har to faste utstillinger: «Tinndølkniven» og «Jern og smiing i Tinn». Ljåene fra Tinn var av ekstra god kvalitet, og de var til salgs i storparten av Sør-Norge.

Rjukan kirke ble bygget i forbindelse med Norsk Hydros industrietablering. Kirken er en markant korskirke med fasader av huggen stein. Den er oppført i 1914–15 etter tegninger av arkitektene Berner & Berner. Kirken brant i 1965 i forbindelse med opptak til filmen om tungtvannssabotasjen på Vemork, «Heroes of Telemark», men den ble istandsatt og gjeninnviet i 1968.

Midt på vinteren ligger Rjukan i skygge. Ideen om et speil som kunne reflektere sol ned i dalbunnen ble lansert allerede i 1913, men det skulle gå 100 år før solspeilet kom på plass. Den 30. oktober 2013 var alt klar for en stor avdukingsfest. Solspeileffekten er størst vinterstid, men også på sommeren vil du se at speilene skinner oppe i fjellsiden, 450 meter over byen. Datastyrte speil følger solens gang og reflekterer solstrålene ned på Rjukan Torg.

En annen måte å oppleve midtvintersola på Rjukan er å ta Krossobanen til fjells. Det er en taubane som på fem minutter frakter deg fra Rjukan og opp til foten av Hardangervidda. Du kan ta med både sykkel og ski og benytte deg av alle naturopplevelsene Hardangervidda gir.

Krossobanen ble bygget i 1928 som en gave fra Norsk Hydro slik at Rjukans befolkning kunne ta seg opp i sola i vinterhalvåret. I dag er banen en turistattraksjon som er åpen hver dag hele året. Øvre stasjon har eget utsiktspunkt hvor du vil få en storslått utsikt over Rjukan, Gaustatoppen, Vemork og området for tungtvannssabotasjen.

Ved Krosso forlater vi Rjukan sentrum og forsetter veien mot Vemork.

Forbi Vemork

Den vakre steinbygningen huset verdens største kraftstasjon da produksjonen ble startet i 1911. I dag har Norsk Industriarbeidermuseum tilhold i Gamle Vemork kraftstasjon. Den mest kjente del av utstillingen er presentasjonen av Rjukans krigshistorie. Vemork var åstedet for en av de viktigste sabotasjeaksjonene under annen verdenskrig, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet som ble produsert her. Her dramatiseres de fire berømte sabotasjeaksjonene, men det legges også stor vekt på alle de andre lokale aksjonene under krigsårene på Rjukan.

Norsk Industriarbeidermuseum har tilhold i Gamle Vemork kraftstasjon.
Foto: Norsk Industriarbeidermuseum, fotoarkiv.

På Norsk Industriarbeidermuseum kan du også oppleve det fantastiske energieventyret som utspant seg på Rjukan, og som er grunnlaget for at Rjukan sammen med Notodden nå er på UNESCOs verdensarvliste. Fra den luftige brua over til fabrikkområdet på Vemork kan du også få litt spenning ved å hoppe i strikk. Området her med mange frosne fosser om vinteren er også populært blant isklatrere.

Vi er tilbake på FV37, og etter noen skarpe svinger kommer vi til Maristijuvet. Fra rasteplassen har du utsikt mot Rjukanfossen. Det loddrette fallet er på 104 meter, og en sjelden gang strømmer fossen fritt.

Rjukanfossen er et mektig skue når den en sjelden gang slippes.
Foto: Per Roger Lauritzen

Et 400 år gammelt sagn forteller om Mari som hadde et godt øye til Ola på den andre siden av den bratte fjellveggen med en farefull sti mellom seg. En dag de skulle møtes, falt Ola i fossen. Mari ble så fortvilet at hun hoppet etter. Hvert år i siste helg i juli spilles «Marispelet», som er basert på dette sagnet, på kanten av juvet som omkranser Rjukanfossen. Fossen slippes i siste akt.

Like ved lå Krokan turisthytte. Da Den Norske Turistforening (DNT) ble stiftet i 1868, ble Krokan kjøpt som foreningens første eiendom. Etter ombygning og utvidelse ble eiendommen tatt i bruk i 1871. Hytta ble senere flyttet til oversiden av fossen ved FV37 der den nå ligger.

Krokan ble solgt til Norsk Hydro i 1903 og var selskapets første eiendom på Rjukan. Hundre år senere ble den solgt tilbake til Claus Helbergs stiftelse i DNT for 1 krone. Claus Helberg (1919 – 2003) er kanskje best kjent som en av sabotørene i tungtvannsaksjonen på Vemork, men han var også brennende engasjert i arbeidet for å spre gleden ved friluftsliv.

Krokan turisthytte tilbyr servering og overnatting i sommerhalvåret. På vollen utenfor Krokan kan man se en statue av Claus Helberg.

Krokan turisthytte, Den Norske Turistforenings første eiendom.
Foto: Per Roger Lauritzen

Etter Krokan turisthytte kommer vi til avkjøringen til Selstali seter. Stedet tilbyr stølskost og overnatting og er også et fint utgangspunkt for en tur til Gaustatoppen.

Litt lengre fram ligger avkjøringen til Rjukan Fjellstue. Her starter Sabotørstien, en 8 km lang sti med informasjonstavler. Faste guidede turer hver sommer går ned det bratte juvet og opp til Vemork. Den samme ruta ble brukt av motstandsbevegelsen under tungtvannsaksjonene under annen verdenskrig.

Fra fjellstua kan du fortsette mot Hjerdalen, et skihistorisk sted. Moderne slalåm oppsto her i 1928 da Torstein Skinnarland startet konkurranser.

Over Hardangervidda

Ved Møsvassdammen får vi utsikt til Norges 12. største innsjø, Møsvatn. Reguleringshøyden er 18,5 meter, og magasinet forsyner i alt 11 kraftstasjoner. Sommerruta til båten «Fjellvåken» går til Mogen Turisthytte, et fint startsted for T-merkede ruter på Hardangervidda. Turen over Møsvatn tar i overkant av en time. På de vel fire milene over innsjøen passerer katamaranen fjellgårder og vakkert terreng.

Befolkningen langs Møsvatn bor i et veiløst samfunn, og de er isolerte under isleggingen og issmeltingen høst og vår. Bare i et par andre bygder i Norge drives jordbruk så høyt over havet som her. Arkeologene antar at jernvinner var i gang her før vikingtid og fram til svartedauden. Jern ble hentet fra myrene i cirka 800 år.

Hardangervidda Nasjonalparksenter er samlokalisert med Norsk Villreinsenter Sør, og stedet har felles avkjøring med Skinnarbu Høyfjellshotell. Stedet ligger på venstre side like etter Møsvassdammen. Nasjonalparksenteret inneholder blant annet en moderne interaktiv natur- og villreinutstilling med hele 22 interaktive installasjoner. Her kan man som besøkende lære om villreinens tilpasninger til det barske høyfjellsklimaet, og om utbredelse i Norge og verden forøvrig.

I en egen forsknings- og forvaltnings-avdeling vises hvordan man arbeider for å ta vare på denne unike arten. Besøkende kan også følge reinens vandringer i forhistorisk tid og se unike redskaper laget av villreinbein i det sørlige Frankrike for mer enn 17 000 år siden. Nasjonalparksenterets kafe har en spektakulær panoramautsikt mot vakker natur.

Ved Floketjønn passerer vi veiens høyeste punkt, 1004 moh., og ved Arabu Hyttegrend ligger avkjøringen til Varland med parkering for befolkningen på Møsstrond, I dag bor rundt 150 mennesker i fjellbygda Møsstrond. Rundt 40 av dem er uten veiforbindelse, og flere driver gård med husdyr.

Bilveien slutter på Varland der «vassvegen» over Møsvatn starter. Fra Varland er det tre mil til den innerste gården. Møsstrond kirke ligger på øya Hovden i Møsvatn, men da kirka ble bygd lå Hovden på fastlandet. Etter at Møsvatnet ble regulert, ble Møsstrond kirke liggende på øya Hovden.

Gjennom Rauland

Vi har ikke mer enn tatt farvel med Møsvatn før vi kommer til Telemarks største skidestinasjon. I Vinje kommune ligger over 4000 private hytter, og mange av dem ligger her i Rauland. Men her er også hytter til leie og mange andre tilbud for overnatting. Rauland Høgfjellshotell og Rauland Feriesenter er to eksempler. Fjøllhalli restauranthus ligger ved Rauland skisenter. Her serverer de lokal mat basert på lokalproduserte råvarer.

Idet landskapet åpner seg mot Lognvikvatn, kommer Myllargutvegen, FV801, fra venstre. Den 80 kilometer lange Myllargutvegen går fra E134 ved Nutheim til E134 i Haukeli. Torgeir Augundsson, bedre kjent som «Myllarguten», ble født i Sauherad. De siste åra bodde han på Kósi ovenfor Rauland, et sted vi skal passere på veien langs Totak.

Ved Krossen skal vi fortsette rett fram og inn på FV362. Noe av det første vi kommer til, er Rauland Kunstmuseum med sine to skulptursamlinger. Disse viser arbeid etter de to kjente billedhuggerne Dyre Vaa og Knut Skinnarland. Dyre Vaa-samlingene viser skulpturer, maleri, grafikk og tegninger av Dyre Vaa og Tor Vaa og tresnitt av Svallaug Svalastoga.

Skinnarlandsamlinga har mer enn 100 arbeid av billedhoggeren Knut Skinnarland og en rekonstruksjon av atelieret hans i Rauland.

Samlingene har åpent i sommersesongen. Statuen «Setesdalssystrer» av Dyre Vaa står ved museet. For å komme til Raulandsakademiet må vi svinge til venstre inn på FV852. Telemarkstunet er en samling av kopier av gamle hus fra Rauland, og ble satt opp som et tun først på 1990-tallet. Tunet har håndverksutstilling på Låven og vedfyrt steinovnsbakeri i Eldhuset med salg av ferske bakervarer hver dag.

I Årestoga finner du sommerkafè med servering av tradisjonsmat. På Tunet treffer du på arbeidende handverkere. I låven er det håndverksutsalg med produkter fra mer enn 120 ulike kunsthåndverkere.

Langs Totak

På siste del av omveien skal vi følge innsjøen Totak. Innsjøen ble regulert ved Tokkeutbygginga, og den er magasin for Vinje kraftverk ved Vinjevatn i Vinje. Det viktigste tilløpet er elva Songa, og avløpet går gjennom elva Tokke ned til innsjøen Bandak. Fram til 1964 var Rauland egen kommune.

Innsjøen Totak speiler vakkert landskap i Vinje kommune.
Foto: Per Roger Lauritzen

Bygda Raulandsgrend vokste fram rundt Rauland kyrkje. Dagens Rauland kyrkje er en korskirke i tre fra 1803. Den er bygd over en gammel stavkirke. Ved kirken finner du Dyre Vaas grav og hans barneskulptur over søsteren Sissels grav.

Du finner også en minnestein over Myllarguten, Torgeir Augunsson, og Tor Vaas relieff «Førnesbrunen». Under svartedauden fraktet hesten lik fra Møsstrond til Rauland kirke. På siste turen var det eieren som lå død på lasset. Men Førnesbrunen kom frem, døde så og ble begravd i Hestedokk like utenfor kirken.

Rauland kyrkje er en korskirke fra 1803.
Foto: Per Roger Lauritzen

Ved elva Vååi går veien til Vådalen. Flere gårder har Vå i navnet, men Vå er også kjent fra Welhavens dikt: «Den gjeveste bonde fra Vinje gjeld er Dyre fra Vaa at nevne.» Det var han som rodde trollet over Totak. Men Dyre Vaa var borte så lenge under trettiårskrigen (1618–1648) at futen erklærte ham død. Kona giftet seg med gårdsdrengen. Da brudefølget kom ut av kirken, suste en skiløper ned fjellet og gjorde to telemarksvinger på isen. Bruden sa da: «Slik hev ingen laupt sidan Dyre min livde.» Futen løste problemet: Dyre og drengen fikk kona hvert sitt år.

Grenda Arabygdi ligger på vestenden av Totak. Myllarheimen var siste boplassen til spillemannen Torgeir Augundsson kjent som «Myllarguten». Han bodde på plassen Kósi, og etterlot seg en rik slåttetradisjon. Myllarguten spilte sammen med Ole Bull i Gamle Logen i Kristiania, og var med på åpningen av Det norske Theater i Bergen. Dyre Vaas monument over Myllarguten, naturtalentet på fele som levde fra 1801 til 1872, ligger her.

Myllarheimen er husmannsplassen Kósi der Myllarguten levde de siste årene av sitt liv.
Foto: Per Roger Lauritzen

FV362 går videre gjennom den store steinura Urdbøuri. Sagnet sier at det var Tor med hammeren som laget ura. Telemarkstunet Urdbø Fjellgard ligger ved Urdbøtjønna. Vertskapet tar imot grupper og enkeltpersoner. Elva Bora er sterkt berørt av kraftutbyggingen i Tokke på 1960- og 70-tallet. Rundt to kilometer nordvest for Edland er elva demmet opp og overført til Totak. Venemodammen i Boråsdalen er en stor steinfyllingsdam for Tokkeanlegget.

Vår omvei slutter ved Edland. Den siste kilometeren heter Storegutvegen etter A. O. Vinje sitt episke dikt om Storegut fra Edland. E134 går fra Drammen til Haugesund, en strekning på 400 kilometer. Edland ligger nære midten av strekningen.

Tekst: Reidar Stangenes