NAF Reiseplanlegger

Nasjonal turistveg Rondane

Turforslag
Jarle Wæhler/ Statens vegvesen

Med den karakteristiske fjelltoppen Muen som et markert inngangsskilt er det lite å si på de majestetiske omgivelsene der turistveien begynner, og fortsettelsen er ikke noe dårligere.

Turistveien starter på Venabygdsfjellet i Oppland, fjellovergangen mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Her oppe, øverst på Venabygdsfjellet er det fjelltoppen Muen som dominerer utsikten. Den ser ut som en gigantisk høysåte og det er visstnok også det navnet betyr. Fylkesgrensen mellom Oppland og Hedmark går over toppen av Muen, som er 1424 meter høy. Tar du turen til topps, vil du oppdage at den byr på et mektig rundskue, både mot Rondane, Femundsmarka og de store fjellområdene vest for Gudbrandsdalen. Et par –tre kilometer sør for FV27 skimter du også Gråhøgdbu, en av DNTs selvbetjente hytter på strekningen mellom Rondane og Lillehammer. I finvær er det intet problem å finne den, men blir det tåke svarer hytta til navnet sitt og er heller vanskelig å oppdage. Det vet jeg av egen erfaring. 

Fjelltoppen Muen på Venabygdsfjellet.
Foto: Roger Ellingsen/ Statens vegvesen

Sohlbergsplassen ved Atnsjøen i Rondane.
Foto: Jørn Hagen

Utsiktsplassen Sohlbergplassen ved Atnsjøen.
Foto: Jiri Havran

Sollia kirke i Stor-Elvdal.
Foto: Jarle Wæhler/ Statens vegvesen

Jeg har også erfart at FV72 kan bli stengt raskt og i flere dager en hustrig vinterdag når det fokker og snør så mye på de øvre partier av veien at brøytebilene ikke klarer å holde den åpen. Det skjedde for eksempel i begynnelsen av mars sist vinter da jeg var på tur i området. Det hender imidlertid ikke så ofte. Vanligvis er fjellovergangen her åpen, men nattestengt om vinteren.

Ren idyll på sommerstid

En solblank vår- eller sommerdag er det imidlertid en ren idyll å kjøre over de tre bare strekningene på Venabygdsfjellet og så komme ned i de frodige bjerkeliene mot Atndalen. Den møter du på Enden hvor FV219 går ned til tettstedet Atna i Østerdalen. Turistveien gjør her en avstikker ned til Sollia slik at turistene kan kikke nærmere på den vesle tjæremalte kirken der og den tradisjonsrike Solligården. Veien følger her den fiskerike innsjøen Setningen og elva Setninga som er en sideelv til Atna.
FV 27 fortsetter så etter hvert igjennom en av Norges vakreste fjelldaler, Atndalen, langs et smykke av en innsjø, Atnsjøen, før den går i mål i fjellbygda Folldal. Strekningen er ikke lang, men omgivelsene er førsteklasses. Langs veien ligger det også en rekke interessante stoppesteder for folk som er interessert i kultur og natur. Når turistveien går mellom fjellpartiene Rondane og Alvdal Vestfjell har dessuten de som er interessert i å gå tur svært mye å hente. De drøye syv milene turistvei kan derfor ta svært så lang tid å tilbakelegge.

Langs lange Atnedalen

Mesteparten av turistveien går gjennom den langstrakte Atnedalen øst for Rondane. Det er både en viktig innfallsport til fjellområdet og et turmål med mange muligheter i seg selv. Dalen har fått sitt navn etter den 97 kilometer lange elven Atna som kommer fra Verkilsdalsvatn i Rondane og munner ut i Glomma ved tettstedet Atna. Den er blant Glommas største bielver i Østerdalen. Elven Atna med den flotte Atnsjøen danner et vassdrag som er kjent som et av Norges reneste.
Reiser du langs FV27 så møter du elven Atna ved Atnbrua hvor Atnbrua Vannbruksmuseum forteller om hvordan fossen der har drevet kvern og sag i 250-300 år, og tømmer er fløtet utfor fossen. Etter Vannbruksmuseet går Atna stort sett i et ganske stritt løp gjennom den trange, skogkledde Atndalen før den endelig kan hvile ut i oset der den møter Glomma. Atna er heldigvis varig vernet mot kraftutbygging. Ved Atnbrua har også Statens vegvesen ved Nasjonale turistveger bygget ny rasteplass og et informasjonsanlegg som det er vel verdt å få med seg før turen går videre nordover.

Innsjøen Setningen ved Sollia langs fylkesveg 219 i Rondane.
Foto: Werner Harstad/ Statens vegvesen

Naturinteresserte, enten de er padlere eller fiskere bør også få med seg den naturskjønne Atnsjøen. Kombinasjonen stor røye og et vakkert vannspeil med frodige bredder bør lokke begge grupper. Det var også på østbredden av innsjøen kunstmaleren Harald Sohlberg stod da han malte sitt berømte bilde «Vinternatt i fjellene» (se ramme). Det var også gjennom Atndalen Aasmund Olavsson Vinje gikk da han ble inspirert til «No ser eg atter slike fjell og dalar ...». Like nord for Atnasjø kafe er del laget en flott rasteplass med en utsiktsplattform der Harald Sohlberg sto og malte. Ved Straumbu, litt lenger nord er det anlagt et informasjonssenter for turistveien. Her finnes en liten kafé og en stor parkeringsplass. Mange parkerer da også her og tar seg en tur inn til Bjørnhollia turisthytte i Rondane. Derfra kan de blant annet gå rundt eller over Rondanes stortopper. Både Sohlbergplassen og Straumbu er en del av Statens vegvesens turistvegsatsing.
På østsiden av Atndalen ligger Alvdal Vestfjell. Det også et fjellområde som har mye å gi folk som vil på tur vinter eller sommer. Midt i området ligger den trivelige Breisjøseter turisthytte som blant annet er et utmerket utgangspunkt for dem som vi til topps på Store Sølnkletten. Det er en frittliggende fjelltopp som byr på et usedvanlig stort rundskue.

Flott fauna

Atndalen er nesten helt flat i det øverste partiet. Det gjør den til et flott turmål for padlere, men skaper også gode forhold for både mange fuglearter og fisk. Særlig gjelder dette der elva snirkler seg gjennom myrene noen kilometer nord for Atnsjøen. På myrene og i de mange delvis gjengrodde tjernene hekker både traner og en lang rekke andearter. I elvas dyp trives blant annet harr av bra størrelse. Atnsjømyrene er da også vernet Det er også Myldinggjelet på den andre siden av dalen. Det ble dannet under nedsmeltningen av innlandsisen i Atndalen. På grunn av at en bre stengte der Atnsjøen nå ligger tok smeltevannet denne retningen. Først da breen i Atnsjøen brøt opp, tok elva Atna dagens løp.
I Folldal slutter turistveien og du kan velge om du vil vestover til Hjerkinn og Dovre eller østover til Alvdal og Østerdalen.

Nasjonal turistveg Rondane sted for sted:

Gjennom Stor-Elvdal kommune Nasjonal turistveg Rondane gjør en avstikker sørover langs FV219 til Sollia før den fortsetter nordover igjen langs FV27 til Folldal.

Enden
kan blant annet by på godt ørretfiske i innsjøen Setningen.

Sollia kirke
Sollia kirke er vel verdt en liten avstikker ned FV219 fra Enden. Kirken er en staselig laftet bygning fra 1738. Det er en kulturperle med rikt dekorert interiør og 85 sitteplasser. Kirken ble reist ved hjelp av gaver fra de 60 innbyggerne som bodde på strekningen opp til Atnbrua. På utsiden er det også en liten rasteplass med informasjon om kirken. Rasteplassen er anlagt av Statens vegvesens turistvegprosjekt, arkitekt: Lars Berge. Besøker du først området må du også svinge innom Solligården som ligger en km øst for kirken. Den har fredet hovedbygning med fine interiører, en fredet 300 år gammel østerdalsstue, og flott utsikt mot Rendalsfjellene i øst.

Vakre Sollia kirke i Stor-Elvdal.
Foto: Jarle Wæhler/ Statens vegvesen

Vollom
er en grend. Herfra er det en lite brukt, men fin innfallsport til Rondane gjennom Vuludalen. Der kan du blant annet se spor etter store, gamle fangstanlegg beregnet på villrein.

Atnabrua
Her ligger Hamsunstua på gården Brænd. Navnet har den fått etter at Knut Hamsun bodde her ett år og skrev på boken «En vandrer spiller med sordin». Atnbrua går over Atnfoss hvor det er anlagt et Vannbruksmuseum i en gammel sag. Her er det nå restaurert fløtningsanlegg, sag og kraftverk. Museet driftes av «Atnbrufossen vannbruksmuseums forening». Ved veien har også Nasjonale turistveger anlagt en flott rasteplass med et nytt «fossehus» med toalett og utstillingslokaler. Arkitekt Lars Berge.

Rondeslottet fra Atnsjømyrene.
Foto: Jarle Wæhler/ Statens vegvesen

Nordre Brænd
er en verneverdig gård ved Atnbrua. Her passerte den gamle ferdselsvegen mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, som fikk økt betydning etter hvert som transporten til og fra Kvikne og Røros kobberverker ble mer omfattende. Dagens bebyggelse og tun har røtter tilbake til de første brukere. Her er det overnattingsmuligheter.

Atnsjøen
Den vakre fjellsjøen er kjent for sitt spesielle vinterfiske. Ostemasse slippes ned i hullene om kvelden, og fisken biter godt neste morgen, i hvert fall noen ganger.

Atnasjø Kafé og hytteutleie
og hytteutleie har sannsynligvis landets kraftigste portstolper i tre. De er fra et 700 år gammelt tre på 7 meter som det tok 14 dager å få frem med to hester. Kafeen byr også på et rikt utvalg steiner og vekster, utstoppede dyr og fugler.

Sohlbergplassen
er en rasteplass med en buktende utsiktsplattform ut i løse luften, laget av betong. Herfra kan du se utsikten mot Rondane nesten slik den framstår på Harald Sohlbergs berømte bilde «Vinternatt i fjellene» fra 1914, se ramme på forrige side. Utsiktspunktet har fått flere utmerkelser for den særpregede arkitekturen. Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk.

Sør-Nesset
Ved Vitenskapsakademiets eiendom foregår forskning. Meteorologisk institutts gamle stasjon her har sammenhengende observasjonsserie fra 1903 til i dag.

Nordre Nesset
har innredet deler av låven til sjokoladeutsalg. I Sjokoladelåven kan du kjøpe lokalt produserte lekkerbiskener med smaker som er inspirert av Rondane.

Straumbu
er en rasteplass hvor Statens vegvesens turistvegprosjekt har anlagt varmestue med takterrasse, informasjon, kiosk, toaletter og langtidsparkering. Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk. Straumbu har utsikt mot Rondslottet på 2183 m i vest og Rondanes andre stortopper og er viktigste startsted for fotturer i Rondane fra øst. Det er bare to timers gange til Bjørnhollia turisthytte. Like etter start passerer fotturistene en bauta over Peer Gynts møte med bøygen. Fiskebua til den historiske Peer Gynt sto ved Straumbu, hvor Hågå gård hadde fiskerett. Minnestein står på tuftene etter Gyntbua. Straumbu er også startpunkt for fjellturer i Alvdal vestfjell og til Breisjøseter turisthytte. Dit er det en fem timers fottur. Fra Straumbu er det god utsikt mot de store Atnasjømyrene som er hekkeområde for om lag 100 fuglearter. Myrene er med i nordisk verneplan for våtmarksområder.

Gammelgarden
Herfra er det stengt vei til Bjørnhollia turisthytte. Dit er det 8 km og veien er fin å sykle eller gå.

Stodsbuøye
Herfra er det flott utsikt mot Høgronden på 2114 m. i sørvest. Toppen bestiges fra Dørålseter, se under. Fra Stadsbuøyen går det også fine turruter inn i Alvdal Vestfjell.

Dørålseter
nås på bomvei ved avkjøring fra Fisketjønn. Veien følger Atna 13 km inn i Rondane, med flott utsikt mot massivet Høgronden–Midtronden–Digerronden. Dette er et meget yndet fotomotiv blant naturfotografer, særlig om høsten. Turisthyttene på Dørålseter er utgangspunkt for bestigning av Høgronden. Turen tar ca. 9 timer over til Bjørnhollia. I Verkildsdalen, 2 timer fra Dørålseter, kan man se dyregraver og et bueskytterhi som ble brukt av jegere i gammel tid. Ved Bergedalens munning i Dørålen, sørvest for Dørålseter turisthytte, ligger den veldige terrassen Skranglehaugen, nedbrutt av opptil 50 m dype grytehull dannet av isrester, dødis, etter siste istid.

Høgronden er et attraktivt fotomotiv. Her i vinterskrud.
Foto: Helge Stikbakke/ Statens vegvesen

Høyeste punkt
på Nasjonal turistveg Rondane strekningen mellom Atnbrua og Folldal er 820 moh.

Grimsdalen
og Dovre nås på avkjøring langs bomvei fra Fallet. Ved Fallet er det også opparbeidet to små parkeringsplasser for korte vandreturer til Gamle Grimsa bru og Fallfossen ved gården Fallet Nordre. Arkitekt: Lie Øyen arkitekter. Grimsdalen er en av landets fineste fjelldaler med utsikt mot vest og til Rondane. Veien passerer områder med skiferdrift og Tollefshaugen Setergrend. I Grimsdalen er det også gjort imponerende arkeologiske funn etter veidekultur blant annet et meget godt bevart massefangstanlegg for villrein med fangstgraver og ledegjerder. Gamle ferdselsstier er erstattet av T-merkede ruter til Rondane og Dovre fra Grimsdalshytta, DNT. Bilveien fortsetter over fjellet til Dovre.

Streitlii gårder
to km fra FV27 rommer blant annet Folldal Bygdetun på Uppigard Streitlien. Det inneholder 13 gamle hus med innbo og utstyr. De fleste hus fra Folldal. Bygdertunet er en del av Nordøsterdalsmuseet.

Folldal
er administrasjonssenter i kommunen med samme navn. Dette er en fjellkommune med Norges høyest beliggende kommunesenter (rådhustrappen 712,5 moh.), og bosetning helt opp mot 1000 moh. 49 prosent av kommunens areal er vernede områder (nasjonalparker, naturreservater m.v.). Folldal er blant de tørreste stedene i landet, med årsnedbør under 400 mm. I Folldal begynner et skiferområde med store kisforekomster som strekker seg over store deler av Trøndelag, dette har gitt grunnlag for langvarig bergverksdrift. I Folldal er det også et levende kulturlandskap med mange aktive setre.

Folldal Gruver
ligger like utenfor sentrum. Her har det vært bergverksdrift i perioden 1748–1993, altså nærmere 250 år. Kobberkis, svovelkis og sink har vært brutt ut fra fjellet. Nå er dette et nasjonalt teknisk kulturminne med over 70 hus og mange gjenstander tilknyttet gruvedriften. Museet har tilbud om togtur i gamlegruva, kulturstier, steinsenter, kafé, overnatting, kurs og konferansetilbud, Anlegget blir drevet av Stiftelsen Folldal Gruver. I museet er det også utstilling og informasjon om Nasjonalparkene i området. Anlegget er sommeråpent. Nedenfor gruveanlegget har Statens vegvesen/Nasjonale turistveger laget parkering, informasjons- og utsiktsplass, tegnet av arkitekt Inge Dahlman.

Folldal Gruver like utenfor Folldal sentrum. Gruvene er et nasjonalt teknisk kulturminne.
Foto: Per Roger Lauritzen

Kvebergsøya Gard
ligger en mils vei øst for Folldal og er verd avstikkeren. Gården består av en rekke bygninger som sammen danner et miljø som viser tidligere tiders drift, bruk og boskikk. Bygningene er i svært liten grad endret, samtidig som de til sammen illustrerer en utvikling og endringsskikk. Bygningene er også fylt med en rik samling av gjenstander og utstyr.

«Vinternatt i fjellene» 

Vinteren 1900 gikk kunstmaleren Harald Sohlberg og noen venner på ski fra Sollia til Straumbu, øst for Rondane. Der opplevde Sohlberg i klart måneskinn utsikten mot de majestetiske toppene Rondeslottet og Høgronden. Han bestemte seg for å komme tilbake for å male. Da slo han seg ned på Nesset, og malte atskillige skisser. Dels satt han inne i måneskinnet, dels sto han ute med lys fra lykt og bål. Han malte ikke alltid fra samme standplass, men flyttet seg over store strekninger, fra Nessetra til Sjølisetra. Han studerte motivet også neste sommer og malte enda en vinter, men han fikk det ikke ferdig. Økonomien tillot ikke fortsatt opphold i Rondane, og han ga foreløpig opp. Men det uferdige maleriet fulgte ham fra sted til sted. I 1914 fikk han solgt noen studier av vinternatten, og dermed hadde han midler til å fullføre verket. «Vinternatt i fjellene» er kåret til Norges nasjonalmaleri og henger i dag i Nasjonalgalleriet.

Norges første nasjonalpark

Rondane ble ved kongelig resolusjon av 21. desember 1962 «Naturfreda område, Rondane». Etter den nye naturvernloven av 1970 ble området nasjonalpark, den første i landet.
I 2003 ble så nasjonalparken utvidet med 220 kvadratkilometer til totalt 963. Da ble også den nye Dovre nasjonalpark (289 km2) opprettet nord i området. Sammen med nye landskapsvernområder danner disse et sammenhengende fredet område fra Ringebufjellet til Hjerkinn. Nasjonalparken ligger i Dovre, Sel, Nord-Fron og Ringebu i Oppland, og Folldal og Stor-Elvdal kommuner i Hedmark.