Nasjonal turistveg Hardanger

Men også ellers byr turen langs turistveien her på sterke inntrykk. Særlig er de mange fossene imponerende.

Det er ikke lange biten fra der Nasjonal Turistveg Ryfylke slutter til den gjennom Hardanger starter. Det er også en strekning som byr på flere mektige fosser. Hvis du vil starte turen langs Turistveg Hardanger med nyvasket bil er det derfor den enkleste sak av verden. Det er bare å parkere bilen på broa nedenfor Låtefoss, så ordner vannspruten fra den mektige fossen saken på et blunk. De fleste velger imidlertid å parkere tørt på sørsiden av fossen og heller gå ut for å fotografere det som må være en av Norges mest fotograferte fosser. Den dannes av Austdøla som kommer inne fra vestsiden av Hardangervidda. Fossen kaster seg i alt 104 meter utfor fjellskråningen fra Lotevatnet og bruser bokstavelig talt over veien nede i dalen. Parkeringsplassen der ligger naturlig nok litt unna den verste vannspruten og lokker hver dag hele sommeren flere hundre bilister til å stoppe og ta frem det beundrende blikket og fotoapparatet.

Låtefoss er et høydepunkt på turistveien gjennom Hardanger, men det er jammen meg mange andre også. De står for eksempel i kø gjennom Oddadalen i form av fem andre vakre fosser innenfor en strekning på 10 kilometer: Espelandsfoss, Vidfoss, Strondsfoss, Tjørnadalsfoss og idesfoss. At Oddadalen kalles Fossenes dal er ganske så fortjent.
I den gamle industribyen Odda har kulturen fått ny vår i nedlagte fabrikklokaler og stedet rommer også en rekke andre kulturminner. Odda er også et godt utgangspunkt for turer både på Folgefonna, Hardangervidda og -fjorden.

Både de som er interessert i historie og i natur får også sitt i Tyssedal. Norsk Vasskraft og industristadmuseum i Tyssedal er en plass de absolutt bør svinge innom. Vil du se hvordan kraftutbyggerne utfoldet seg i fjellet bør du også svinge av hovedveien ved Tyssedal og kjøre bratt opp til Ringedalsvatnet. Før utbyggerne begynte å tørrlegge fosser var et av de virkelige blikkfan- gene Tyssestrengene innerst på Ringedalsvatnet. Her var det to loddrette fall på over 300 meter som dannet en imponerende foss, men det var ikke slutt med det. Vannet sprutet videre gjennom Tyssebotn og så ned et nytt fall til Ringedalsvatnet. Total fallhøyde ble dermed 646 meter!
Rettighetene til fossen var faktisk i DNTs eie i noen år, men foreningen valgte å selge disse til utbyggere som sendte vannet inn i turbinene på kraftverket Tysso II! Det salget angrer nok foreningen på i dag. En tur inn til Ringdalsvatnet er allikevel en flott opplevelse i mektige omgi- velser, så ta gjerne en avstikker.

Nasjonal turistveg Hardanger fortsetter utover langs Sørfjorden, og særlig når de utallige frukt- trærne blomstrer for fullt er dette et usedvanlig vakkert stykke norsk natur. Men også ellers kan du glede deg over turen gjennom mil etter mil med fagre bygder langs Hardangerfjorden.
Tettstedet Kinsarvik er også en av Hardangerfjordens perler og vel verdt en stopp. Er du bare litt interessert i vill og vakker fossenatur bør du også ta på deg fjellstøvlene igjen og forlenge turen opp i Husedalen ovenfor tettstedet. Den frodige dalen strekker seg sørøstover fra Kinsarvik og opp til Grøndalsvatnet og Stavali. Om Oddadalen er «Fossenes dal», så er dette «Fossenes dal nr. 2». På rekke og rad fra bunnen av dalen og oppover ligger Tveitafossen, Nyastølfossen, Nykkjesøyfossen og Søtefossen. Gjennom dalen går det en flott fotturrute opp til Stavali. Ruta går tett inn på de tre nederste fossene, og gir god utsikt mot den siste også. Å være fosseturist i Husedalen er derfor ganske overkommelig, og du får mye fossenatur pr høydemeter.
Det er elva Kinso og en rad større og mindre tilførselselver som har æren for herlighetene. Kinso starter som to små grener på den nordvestlige delen av Hardangervidda. Store Kinso kommer fra flere småvann sør for Hårteigen. Vetla Kinso kommer fra Skålsvatnet og andre mindre vann enda lenger sør. De to grenene møtes i Nedsta Onkjelsvatnet, 1197 moh og renner så ned i vassdragets største vann, Veivatnet 1172 moh. Derfra svinger Kinso innom flere andre innsjøer nordover og nedover til Grøndalsvatnet og Rjuvavatnet. Sistnevnte ligger ca 900 moh og derfra begynner Kinso å få det morsomt for alvor. Først hiver den seg utfor fjellet i den totalt 246 meter høye Søtefossen, med et fritt fall på 176 meter. Bare en kilometers vei lenger nede danner Kinso den lavere og trangere, men flotte Nykkjesøyfossen. Derfra roer elva seg litt den neste kilometeren, men bare litt, den dropper utfor flere hyller også her og skaper små fosser og stryk. Så er det imidlertid utfor igjen for alvor i den, 180 meter høye Nyastølfossen. Det vil si det er den totale høyden, det frie fallet er 105 meter. Nederst av fossene og like ved der bilveien til Kinsarvik begynner ligger Tveitafossen, som er 103 meter høy. Den er utstyrt med et lite kraftverk i bunnen, men det hindrer heldigvis ikke utfoldelsen. Turen til fossene i dalen kan tas som en dagstur, eller overnattingstur, med besøk på turisthytta og stølen Stavali.

Om du vil følge Nasjonal turistveg Hardanger videre fra Kinsarvik må du ta ferge over Hardangerfjorden til Utne. Der er det også gode grunner til å stoppe opp. Hardanger folkemuseum har tilbud til hele familien. Og Utne Hotell, et av landets eldste, byr på trivelig overnatting. Videre langs veien retning Jondal står også gode utsikter, vakker natur og interessante historiske steder nesten i kø. Bakko, Herand og Hereiane er tre av dem. Besøk gjerne den flotte rasteplassen på Hereiane. Kommunesenteret i Jondal er også verdt å stoppe opp i, og derfra er det ikke lange avstikkeren for dem som vil opp på Folgefonna å prøve seg på sommerskikjøring i kanten av «den evige snøen» eller dra enda lenger opp på breen for å vandre fra hytte til hytte.
Før du igjen kjører om bord i ferga for å krysse Hardangerfjorden er det også vel verdt å ta en avstikkker til det kjente Baroniet i Rosendal.
Vel over Hardangerfjorden, i Tørvikbygd, fortsetter turistveien nordover langs kysten til Norheimsund. Underveis passerer du småsteder som Vangdal og Vikøy med kulturminner det er verdt å besøke. Flere av den sorten har også Norheimsund. Særlig virksomheten i Hardanger Fartøyvernsenter er det verdt å sjekke, selv om du bare er litt interessert i tradisjonsbåter.
Fra Norheimsund gjør turistveien i Hardanger en liten avstikker til Steinsdalsfossen. Der har Nasjonale turistveger bygget opp en ny rasteplass og tilrettelagt slik at du kan betrakte fossen både fra forsiden og baksiden. Så der kan de av oss som er glade i brusende fossefall få enda en slik opplevelse.
De som vil kjøre hele Nasjonal turistveg Hardanger kan fortsette på FV7 forbi blant annet Fyksesund og Ålvik til Granvin som er endepunktet. På denne strekningen kan man også ta ferge fra Kvanndal og over fjorden til Utne eller Kinsarvik. Fra Granvin er det bare en tunneltur til ingeniørenes seneste storverk Hardangerbrua. Den bringer de kjørende standsmessig over til den andre siden av Hardangerfjorden uten å bruke båt. Derfra er det ikke lange biten til Nasjonal turistveg Hardangervidda som starter i Eidfjord.

Låtefoss
er en turistmagnet rett ved RV13. Den er også innfallsporten til Hardanger og Nasjonal turistveg Hardanger. Fossen er 400 m lang med et totalt fall på 165 m, og et meget imponerende syn der den spruter over veien. Låtefoss dannes egentlig av to fosser, Skarsfossen i sør, og Låtefossen. Begge kommer fra Lotevatn som igjen kommer fra Reinsnosvatnet via Austdølo. Vannet renner videre gjennom Oddadalen i Opovassdraget som er vernet.

Hildal
heter plassen vis-à-vis Vidfoss. Ved fossen ligger den store Oddmundsteinen, som falt ned fra fjellet i 1978 og ble liggende som om tyngdeloven ikke eksisterer.

Sandvin
Navnet kommer av «vin», eng, slette. På Tjørnadalshaugen øst for gården ligger rester av bygdeborg, 299 moh. En mur ble bygget langs sørkanten for å hindre angrep den veien.

Vasstun/Eide
Her ligger Vasstun Gjestehus og Opplevelsessenter i verneverdig bygg fra 1927, Odda Camping (NAF) og Odda Hytte- og Gjestegård. Det er avkjøring til Buar som nås etter fem kilometer. Derfra er det merket tursti videre gjennom morenelandskap til Buarbreen, en arm av Folgefonna. Turen tar to til tre timer frem og tilbake. Det er muligheter for brevandring med fører her sommerstid. I området er det også kultursti med informasjonstavler.

Odda
er kommunesenter i kommunen av samme navn. Stedet ligger vakkert til, innerst i Sørfjorden og med Folgefonna og Hardangervidda på hver sin side. Det fikk turistene tidlig øynene opp for og frem til ca. 1900 var reiselivsnæringen minst like viktig som jordbruk i Odda. I begynnelsen av forrige århundre ble tettstedet under bratte fjell et industristed, bygd opp på vannkraftpro- duksjon og kraftkrevende industri. En periode hadde Odda tre store industriarbeidplasser: Odda Smeltverk inne i byen, Norzink på Eitrheimsneset og Tinfos Titan & Iron i Tyssedal. I 2003 ble smelteverket nedlagt. Et hjørne i Odda-samfunnet falt ut, men fortsatt sysselsetter de store industribedriftene så mange som 1000. Odda er i dag et moderne industrisamfunn med høyteknologi-, plast- og mekanisk industri. I tillegg er reiselivsindustrien på frammarsj igjen. Blant de viktigste attraksjonene i sentrum er de fem ulike arbeiderboligene i Folgefonngata som viser boforholdene fra 1910 til 1990. Her vises også et multimedieprogram. Odda kyrkje, langkirke i tre fra ca. 1870, er også verdt å kikke nærmere på. Vil du på fjorden kan du løse billett med veteranbåten «Tysso» som går mellom Odda og Tyssedal. Odda kommune er fylkets neste største og fyller det sørøstlige hjørnet av Hordaland. Kommunen går langt innover Hardangervidda, ved siden av å ha en flik av Folgefonna, Norges tredje største isbre. Odda er et regionalt sentrum i Indre Hardanger, med bystatus fra 1996, kommunikasjonsmessig plassert ved det viktige vinteråpne øst/vest-sambandet over Haukelifjell og Folgefonntunnelen. Den ble åpnet i 2001, er på 11 100 m, går under en isbre og gir bedre kommunikasjon mot vest.

Tyssedal
er innfallsport til Hardangervidda. Det har både industrien og turismen nytt godt av. Navnet på tettstedet Tyssedal kommer av gammelnorsk «puss» som betyr tusse, troll - altså Trolldalen. Litt trolsk og spennende er da også omgivelsene rundt det gamle industristedet med kraft- og ilmenittverk. Gammel industrihistorie er også tatt vare på i Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, som er et kulturhistorisk spesialmuseum, med tema vannkraftutbygging, elektrisitetsforsyning, arbeiderkultur og turisme. Museet holder til i restaurert industribygg fra 1914 nede ved fjorden. Det er også mulig å få omvisning i kraftstasjonen Tysso 1, som er en fredet kraftstasjon fra 1918 og som ligger flott til ved Sørfjorden. Den har tidstypisk industriarkitektur og ble restaurert i 2003. Der er multimedieprogram, og salg av brukskunst og suvenirer. Elektra, nasjonalt vannkraftmonument av Finn Erik Modahl står på Tveitahaugen i Tyssedal. Tyssedal kirke er også verdt et besøk. Det er en murkirke fra 1965 som er tegnet av arkitekt Aksel Fronth.

Industrieventyret i denne «Trolldalen» startet i 1906 da AS Tyssefaldene fikk konsesjon og startet utbyggingen. Ingeniørene arbeidet på spreng, og flere hundre rallarer inntok dalen med sine kunnskaper, radikale meninger, rallarviser og snusdåser. De sørget for at en stupbratt rørgate på 730 m og 410 m fallhøyde ble forbundet med tunnel til magasinet oppe i Skjeggedal. Her ligger Ringedalsdammen, et flott byggverk i håndhugd gråstein, 520 m lang, og med vannmagasin på 293 millioner kubikkmeter. For å få vann nok er også høyfjellstraktene rundt Ringedalsdammen regulert med diverse damanlegg og tunneler. Periodevis er det overløpsvann til Tyssestrengene og Ringedalsfossen med tilnærmet loddrett fall på 300 m og total fallhøyde på 340 og 450 meter. Det er et fantastisk syn. Det er det også å komme seg opp på Trolltunga, den spektakulære fjellblokka som går rett ut i lufta høyt over Ringedalsvann og nå har blitt et meget populært fotomotiv. Skjeggedal er også en viktig innfallsport til Hardangervidda og DNT har flere hytter i området. Avkjøringen fra RV13 til Tyssedal er nylig rustet opp med miljøgate i regi av Nasjonale turistveger.

Ullensvang
Ullensvang kyrkje er en steinkirke i gotisk stil fra middelalderen, sannsynligvis bygget i 1250. Kirken ble forlenget mot vest og fikk nytt tårn i 1884. Døpefont og klokker er fra middelalderen. På kirkegården er det flere svært gamle gravsteiner, blant annet over ridder og lagmann Sigurd Brynjulfsson fra Aga, datert ca. 1300. Fra nyere tid er det gravsteiner over prostene H.C. Atche og Niels Hertzberg, begge har da også satt store spor etter seg i området. H.C. Atche var sogneprest i Kinsarvik, 1757–71, og plantet de første morelltrærne i Hardanger. Han regnes også som potetens far på Vestlandet, og var den første som foredlet frukttrær. Niels Hertzberg (1759–1841) var prest og prost i Ullensvang fra 1803 – 1832, og også en opplysningsprest som var svært interessert i naturvitenskap. Han gjennomførte også en rekke fjellturer og var sannsynligvis førstemann på Hårteigen sammen med botanikerne Smith og Schouw i 1812. Hertzberg laget også de første turistbrosjyrene for Ullensvang. En annen prest, Vilhelm Koren, anla en planteskole på Ullensvang prestegård. I prestegårdshagen til Ullensvang kyrkje kan man da også se flere fredede trær: lind, ask, barlind og villapal.

Lofthus
er blant de beste fruktbygdene i Hardanger. Hovedveien gjennom bygda FV13 passerer Hotel Ullensvang. I hagen der står Edvard Griegs kom- ponisthytte, på folkemunne kalt «Komposten». Edvard og Nina Grieg bodde en tid i Ullensvang og var faste sommergjester. Fra Lofthus er det hurtigbåt med forbindelse til Norheimsund og Eidfjord i sommerhalvåret. Ved å kjøre av på FV102, Øvreveien Lofthus–Lutro, får du best oversikt over frukthagene. Da passerer du også Lofthus Camping (NAF) i en frukthage med utsikt over fjorden. Veien passerer også Skredhaugen, med maleren Bernhard Greves samling, gammelt hus og innbo. Stedet er sommeråpent. Lofthus er også et godt utgangspunkt for turer på Hardan- gervidda. Særlig turen til fjells via Munketrappene er flott. Fra Lofthus er det også en fin tur inn Elvadalen.

Kinsarvik
Navnet kommer av elven Kinso, som betyr «kinn», bratt fjellside, men selve plassen ligger vakkert til inne i en bukt. Her har det bodd folk lenge. Det kan du blant annet se like ved fergekaien hvor det er rester etter båtstø som var opplagsplass for leidangskipet i Kinsarvik skipreide fra ca 900 til 1350. I gammel tid var Kinsarvik sentrum i indre Hardanger med skipreidenaust, fjerdingsting og fjerdingskirke. Kinsarvik kyrkje er også svært gammel. Den er bygget i stein ca 1150 i normannisk-romansk stil. I kirken er det rester av veggmalerier fra katolsk tid. Borgstova mellom kirken og fergekaien står på tuftene
etter det gamle gildehuset der hardingene holdt St. Olavsgilde og ting. Kinsarvik kyrkje er åpen om sommeren. Kinsarvik var tømmerhavn for skottene i 15. og 16. århundre, men er i dag først og fremst kjent som fergested med forbindelse til Utne, FV550 og Kvanndal i Kvam.Tidligere var dette hovedsamband, men nå er det langt færre avganger etter at først fergen Brimnes-Bruravik og nå Hardangerbrua har overtatt. Fra Kinsarvik går det også hurtigbåt med forbin- delse på Hardangerfjorden til Norheimsund og Eidfjord i sommerhalvåret. Andre attraksjoner i Kinsarvik er Mikkelparken, et lekeområde med badeland, en gokartbane og Hardanger Bestikks fabrikkutsalg av tinn og stålbestikk fra egen fabrikk. Der er det også omvisning i produksjonslokalene om sommeren. Kinsarvik er også et utmerket utgangspunkt for turer på Hardangervidda, særlig er turen opp Husedalen en perle. Du kommer til den merkede stien opp dalen ved å kjøre opp Husedalen på FV108 i ca fire kilometer. Der er det parkering ved bru før helikopterbase før fotturen starter. Den nederste av fire fosser i Kinso er Tveitafossen, med fall på 103 m. Videre langs turstien gjennom Husedalen til Stavali (selvbetjent DNT) ligger først Nyastølsfossen, med fallhøyde 218 meter. Deretter ligger Nykkjesøyfossen og Søtefossen, i to fall med total fallhøyde på 243 meter. Går du helt opp til Stavali tar turen ca seks timer.
Kinsarvik er administrasjonssenter for Ullensvang herad som er Hordalands fjerde største.
84 prosent av arealet i kommunen ligger høyere enn 900 moh, og de fleste forholder seg dermed til områdene langs fjordene, først og fremst den ytterste delen av den trange Sørfjorden, med Folgefonna på den ene siden og Hardangervidda på den andre. Langs Sørfjorden gjør kombinasjonen av jordsmonn, klima og lun beliggenhet Ullensvang til landets største fruktkommune, også en viktig bærkommune. I hele Ullensvang er det ca. 600 000 frukttrær, og begrepet «fruktblomstringen i Hardanger» har sin opprinnelse her.

Hardangerbrua
ligger ikke langs Nasjonal turistveg Hardanger eller Nasjonal turistveg Hardangervidda, men skal du kjøre begge veiene, hvilket anbefales,
er det naturlig å kjøre over dette fantastiske byggverket. Hardangerbrua ble åpnet august 2013 og går fra Buneset i Ullensvang til Kamben i Ulvik kommune. Det er Norges lengste hengebru på 1310 meter. Det er lengre enn Golden Gate i San Fransisco. Brutårnene på Hardangerbrua er fantastiske 200 meter høye. Imponerende er også tilkjøringstunnelen til Hardangerbrua. Den heter Butunnelen og er en 1200 m lang trearmet tunnel med rundkjøring inne i fjellet. Her er det avkjøring på RV7 mot Eidfjord og Hardangervidda. Det er lagt til rette for en flott vandring over brua fra den nye rasteplassen på Bu-platået.

Utne
er et fergested med hyppig forbindelser til Kvanndal, men sjeldnere til Kinsarvik. I sommerhalvåret er det også hurtigbåtforbindelse med Norheimsund, Eidfjord, Kinsarvik og Lofthus. Utne har flere attraksjoner. De viktigste er Utne kirke og Hardanger folkemuseum. Utne langkirke i tre er fra 1895, og åpen om sommeren. Hardanger folkemuseum er distriktsmuseum for kommunene i Hardanger. Museet har skiftende utstillinger med kunst- og kulturhistorisk innhold hele året. Flere faste utstillinger, blant annet «Brudeferden i Hardanger», «Folkedrakt», «Hardingar på sjøen», «Fruktdyrking» og «Folkemusikk». I friluftsmuseet er det gjenskapt et tradisjonelt klyngetun, der det eldste huset er en årestue fra middelalderen. I naustene ved sjøen ligger flere tradisjonelle hardangerbåter. Til museet hører også krambu, husmannsplass, treskiferfabrikk og feleverksted i full drift. I Utne ligger også Utne Hotel, et av landets eldste hoteller, i kontinuerlig drift fra 1722. Hotellet er også kjent gjennom Eilif Peterssens berømte maleri «Mor Utne», på Nasjonalgalleriet. Fra Utne går turstier til flere gode utsiktspunkt.

Hesthamar
Dette er en sorenskrivergård med en hvitmalt rokokkobygning og svalgang på østsiden. Bygningen er antagelig fra 1636, men byggets utseende er fra 1723. Skrivergården skal bli kunstnerbolig, og er tidvis åpen for publikum. På Hesthamar har også Turistvegprosjektet anlagt en flott rasteplass som ligger fint til i et område med aktiv fruktdyrking. Fra parkeringsplassen går det sti ut til et nes med et stort steinkors. Det er fra middelalderen og sies å være et minne om Sigurd lagmann, som druknet ca. 1300 på Samlafjorden. Fra rasteplassen går det også sti ned til en badeplass. Arkitekt: Asplan Viak v/Knut Hellås.

Lothe
Her ligger den store, fredede Brureeika. Ifølge gammel skikk skulle brudeparet skjenkes under den. Her er det også badeplass på Lothe Camping (NAF).

Bakko
ved Herandsvatnet har helleristninger fra bronsealderen. Feltet ligger like ved veien og har flere tegninger av skip, ringer, fruktbarhetssymboler, geometriske figurer og mange tegninger av menneskefigurer. I Bakko er det også avkjøring til Vassel hvor det er et tradisjonsrikt eldhus og en fin kulturløype.

Herand
byr på et trivelig elvemiljø med en gammel vanndrevet oppgangssag som fremdeles kan brukes. Den ble bygget for blant annet å skjære materialer til båtbygging som tidligere var en viktig næring i Herand. Sagen har historie tilbake til 1600-tallet og ble restaurert i 1909 og 1992. Oppgangssaga var i full drift fram til slutten av 1970-tallet, men brukes fremdeles av og til. I Herand er det også trivelig rasteplass med serviceanlegg og tømmeanlegg for bobil. Arkitekt: Tordis Hoem. Her er også gjestehavn og utenfor ligger Herandsholmen. Der begynte i 1754 handel og gjestgiveri med skjenkestue, og det var lenge et livlig handelssted og tingsted. I dag er det en halvveis glemt idyll.

Hereiane
er Jondal kommunes tusenårssted. Det er et flott og spesielt svabergområde fra fjorden og helt til fjells. Her har også Nasjonal turistveger Hardanger opparbeidet rasteplass og bygget et særpreget toalett/servicebygg, med tak og vegger av lokal naturstein. Arkitekt: Asplan Viak v/Knut Hellås og 3RW v/Susanne Puchberger.

Svåsand
byr på en sjelden fin rekke av båtnaust av ukjent alder, men byggestilen er eldgammel. Her ligger også Svåsand gardstun.

Solesnes
har lange tradisjoner knyttet til uttak av stein. Det er store forekomster av glimmerskifer i området og fra gammelt av er dette brukt både til tak- og veiedekking. I dag er det tre firmaer som driver her, men nå er det helst stein til vegger som blir tatt ut siden det er vanskelig å finne god nok kvalitet til annen bruk. Fra gammelt har det også vært båtbygging i Solesnes og det gamle tunet på er særpreget med hellelagt gang fra den gamle dampskipskaien.

Jondal
Veiene fra alle bygdene i Jondal kommune møtes midt i sentrum av Jondal, som er det naturlige kommunesentrumet. Her er det også ferge til Tørvikbygd i Kvam. Den tar ca. 20 min, og går vanligvis 12 ganger daglig. Etter at interessen for å besøke området har øket kraftig, blant annet på grunn av Nasjonal turistveg Hardanger og den nye Jondalstunnelen er både fergekaiene og kapasiteten på ferga planlagt utvidet. Viktigste attraksjoner i sentrum er Viketunet, en gammel lensmannsgård fra 1600-tallet og Jondal kyrkje. Sistnevnte er en langkirke i tre fra 1888 med nesten 700 sitteplasser. Kirken er Hardangers største, og blir kalt Hardangerkatedralen. Altertavla er malt av Nils Bergslien. Helt til 1960-årene kom man hit i kirkebåt. I Jondal sentrum er det også tilrettelagte badeplasser med strand, svaberg og stupebrett i Djupevik og Vik, litt sør og nord for sentrum. I Vik er det også sandvolleyballbane.
Etter at den 10 400 meter lange Jondalstunnelen kom i 2012 har den litt «avsidesliggende» Jondal kommune også blitt lettere tilgjengelig mot Kvinnherad og Odda, med bedre forbindelser til Bergen og Oslo. Et stadig nedadgående folketall de siste drøyt 100 årene har derfor stabilisert seg. Næringslivet domineres fortsatt av jordbruk, men fiskeoppdrett er og blitt en viktig næring. Folgefonna nasjonalpark, se ramme, betyr også mye for dette området. Jondal fikk status som nasjonalparklandsby i 2008 og i sentrum er Aktivitetshuset Juklafjord turistinfomasjon og infosenter for Folgefonna nasjonalpark. Det arrangeres guidede turer på Folgefonna ved Breførarlaget fra mai til august. De som ikke vil på breen har for øvrig 35 merkede stier å velge mellom fordelt på hele Jondal kommune. Der er også en turløype tilrettelagt for rullestol eller barnevogn.

Fonna Glacier Ski Resort
(tidligere Folgefonn Sommarskisenter) nås fra Jondal på FV105 gjennom Krossdalen. Skisenteret har Norges lengste breskitrekk og preparerte løyper for alpint og snøbrett. Her er også skiutleie og kafé. Det arrangeres guidede turer på Folgefonna ved Breførarlaget fra mai til august.

Tørvikbygd
I tillegg til en stadig travlere fergekai byr Tørvikbygd på et bygdemuseum. Det har blant annet en kvern og en røykstove fra 1581. Navnet Tørvikbygd kommer av et gårdsnavn: «Tørvikja» eller «Tørvikjo». Forstavelsen «Tør-» kommer av «tyri», fra gammelnorsk turvi, som betydde feit furuved.

Berge
Her står flere gamle, fredede eiker. Ved Bergsvatnet er det også forekomst av takrørsiv som kan bli tre meter høyt og ligner bambus.

Vangdal
Her kan Salthammaren rett øst for veien, ved sjøen, by på helleristninger fra steinalderen. De er ca. 5000 år gamle og hovedmotivene er elg, hjort og en menneskefigur. Samme sted ved sjøen finnes helleristninger av skip, trolig fra bronsealderen, 3500 år gamle.

Vikøy
Det er flere grunner til at turister bør stoppe i tettstedet Vikøy. Her ligger Vikøy Prestegård med Borgstova, en røykstove fra 1815, tilhører Kvam Bygdemuseum, Adolph Tidemand malte mange av sine berømte malerier her, og interiøret kan gjenkjennes blant annet i «Haugianerne». Det er åpent deler av sommeren. Vikøy kyrkje er en restaurert langkirke i tre fra 1838, tegnet av slottsarkitekt Linstow, og har altertavle fra 1633. Like ved ligger Kvam skolemuseum med interiør fra ca. 1920. I Vikøy ligger også Framnes Kristne Vidaregåande Skule. Den er en av landets eldste.

Norheimsund
Navnet kommer fra det gammelnorsk «nor», som betyr trangt sund. Det borger for en lang historie. Stedet byr på flere attraksjoner, og det viktigste er nok Hardanger Fartøyvernsenter. Det er et levende trebåtmuseum som gir et innblikk i maritim historie og legger vekt på aktiviteter for hele familien. Det har også Håndverksverksteder hvor du selv kan prøve deg som modellbåtbygger eller repslager. Her er også utleie av tradisjonelle robåter med redningsvester og fiskeutstyr, og utstillinger, omvisning og kafé. Norheimsund kyrkje er også verdt et besøk. Det er en rektangulær arbeidskirke i mur fra 1992, oppført ved hjelp av dugnad og innsamlede midler. Kirken har en vakker altertavle, laget av Audun Storaas. Kvam rådhus har kunstsamling med verk av Mons Breivik, Erik Werenskiold og Kristi Meland, samt antikvitetssamling etter Mikjel L. Aksnes. I Norheimsund ligger også Thon Hotel Sandven, Sjøhuset og Tingstova som er tuftet på etableringsløyve fra Kong Oscar I fra 20. mai 1857. Dagens hotell er oppført i sveitser-dragestil i 1898 og ligger ned mot Hardangerfjorden.
Norheimsund er også administrasjonssenter i Kvam herad. Den er Hordalands tredje største fruktkommune og også en industrikommune av betydning, ikke minst takket være smelteverket Elkem Bjølvefossen i Ålvik og skipsverftet Fjellstrand på Omastrand. I det gode jordsmonnet langs fjorden dyrkes det også mye grønnsaker og bær, mens husdyrhold er viktig lenger inn i landet. Store nedbørsmengder og høydeforskjeller gir godt grunnlag for kraftproduksjon, blant annet til nettopp Bjølvefossen. I sørvest ligger Kvamskogen, populært hytte og utfartsområde for Bergensregionen. Kvam herad har også mange merkede turveier og stier, både i lavlandet ved fjorden og høyere oppe.

Steindalsfossen
ligger ca to kilometer vest for Norheimsund langs FV7 og er en av Norges mest besøkte fosser. Fossen har fritt fall på bare 50 meter, men er spesiell og spektakulær fordi du kan gå på baksiden av fossen uten å bli våt. Det går sti fra parkeringsplassen og opp bak fossen. Ved fossen er det satt opp en minneplate over astronom og professor Svein Rosseland (1894 – 1985) som ble født i Kvam. Sommeren 2014 fremstår Steinsdalfossen som ny. Statens vegvesen/Nasjonale turistveger har da bygget nytt servicebygg, rustet opp parkeringsplassen, laget ny sti bak fossen og et nytt utsiktspunkt.

Øystese
er også et tettsted, og ligger nord for Norheimsund langs Hardangerfjorden. Navnet kommer av Eystusyn av «aist», sted for gudedyrkelse. Her ligger blant annet Kvam bygdemuseum på Storeteigen, et tradisjonelt rekketun med to hus fra 1600-tallet, samt intakt møbelverksted fra 1930. Her er også en fredet gravhaug som er et fint utsiktspunkt. Andre attraksjoner i Øystese er Ingebrigt Vik-museet med ca. 150 skulpturarbeider av billedhuggeren (1867–1927). Han laget blant annet statuen av Edvard Grieg i Bergen, Abel-monumentet og statuen av Camilla Collett. Museet er sommeråpent. Kunsthuset Kabuso, Hordaland fylkes tusenårssted, ligger også i Øystese. Det har skiftende utstillinger, konserter, kafé og en vakker park. Øystese kyrkje, langkirke i tre fra 1868, bør også interessere tilreisende. Ved fjorden er det både gjestehavn og badestrand.

Fyksesund
Navnet kommer av «fyke» og «vin», eng, så her er det både blåsende og frodig. FV7 krysser sundet på Fyksesundbrua, en 344 m lang hengebru åpnet i 1937. Brua er 230 m mellom tårnene, gir fri høyde under på 27,8 m, men er enveiskjørt med lys. På et platå på østsiden ligger grenda Fykse, som har bevart sin karakter av vestlandsk landsby eller flertunsgrend. Området er tilrettelagt for natur og kulturopplevelser. Merkede turstier med eget kart, kano- og kajakkutleie, båtturer og serverings- og overnattingssteder. Kjører du av FV131 vest for brua har du en 10 kilometer lang alternativ vei via Porsmyr til Øystese. Da kommer du forbi Skorsvatnet som blir kalt «Gullfiskevatnet» fordi det der er satt ut gullvederbuk som kan mates. Vannet har også en fin raste- og badeplass.
Botnen innerst i Fyksesund er blant de mest autentiske og verneverdige kulturlandskapene i Hordaland. På 1700-tallet var Botnen for hardingfela det Cremona var for fiolinen. Isak Botnen, 1669–1759, sønnen Trond, 1718–72, og svigersønnen Sjovat Steinestø var skaperne av hardingfela. De laget også fioliner til det danske hoff. For å komme til Botnen må du bruke båt.

Steinstøberget
Her er en flott rasteplass som Nasjonale turistveger Hardanger har bygget. Fiskebrygge, servicebygg og grillmuligheter gjør at rasten her kan bli lang. Arkitekt: Tordis Hoem. Flott utsikt over Hardangerfjorden, mot Folgefonna er det også.

Ålvik
Navnet kommer av treslaget «older», or, men i dag er dette et industristed hvor Elkem Bjølvefossen er viktigste aktør. Her er smelteverk for ferrosilisium og MgFesi. Her ligger også Bjølvefossen kraftverk, med fallhøyde 880 m. Varmtvannet fra smelteverket utnyttes til et pionérprosjekt med settefiskanlegg for røye, gjødseltørking og gateoppvarming. Turister bør imidlertid stoppe i Ålvik for å få med seg Messen kunst- og kulturhus med utstillinger og arbeidende kunstnere og Skulpturen «Arbeidsmannen» av Øystein Laupsa på Torget. Ålvik kyrkje, en langkirke i mur fra 1962, tegnet av Esben Poulsson, er også verd et besøk.

Lussand
er en enkel rasteplass og utsiktspunkt mot fjorden. Plassen har skiferbelegg med innslag av «hardangersøm». Arkitekt: Siggeir Torpe.

Kvanndal
Etter at Hardangerbrua kom er det ikke lenger nødvendig å passere Kvanndal dersom du skal kjøre fra Oslo til Bergen. Men for de av oss som liker den avvekslingen en fergetur gir er det fremdeles muligheter i Kvanndal. Det går ferge til Utne herfra 25 ganger daglig og den tar 20 minutter. Til Kinsarvik tar det innpå en time, men dit går ferga bare seks ganger om dagen. Navnet Kvanndal kommer for øvrig av plantenavnet «kvann». I gammel tid ble kvann brukt som medisinplante og dyrket i egne kvanngarder.

Granvin
Granvin sentrum byr på flere attraksjoner. Den viktigste er Granvin Bygdemuseum, også kalt bygdetunet i Granvin. Museet består av åtte bygninger rundt et tun, den eldste fra 1700-tallet. Den internasjonalt kjente botanikeren Johan Havaas (1864–1956) bodde på fjellgården Havås i Granvin og hans store samling av mose og lav er utstilt i bygdetunet. Også en premiesamling etter spelemannen Anders Kjerland er utstilt. Granvin har lange og store feletradisjoner, med spellemenn som Knut Hamre og Anders Kjerland, samt flere av landets fremste felebyggere. En annen attraksjon er Granvin kyrkje fra 1726, med døpefont og krusifiks fra middelalderen, altertavle malt av Nils Bergslien og rosemalte vegger av Lars Osa. Kirken har også to kirkeklokker fra tidlig middelalder, muligens Norges eldste. Kapteinsgården, fra 1700-tallet med bauta over Jørgen Nordbye, den første ordføreren i Granvin, Ulvik og Eidfjord (1837–43) er også verd et besøk.
Granvin er administrasjonssenter i kommunen med samme navn. Dette er en jordbrukskommune som ligger på begge sider av Granvinsfjorden, der de store fjellbeitene utbyttes til sauehold. Kommunesenteret ligger i fjordbunnen, og bosetningen går herfra og innover på begge sider av Granvinsvatnet. Hardangerbanen mellom Granvin og Voss ble nedlagt i 1988, persontrafikken tre år før. Deler av den gamle jernbanelinjen er nå gjort om til gang- og sykkelvei, fra Kollane til tidligere Nesheim stasjon. Det er også merket tursti langs den gamle postveien til Ulvik over Vatnasetstølen. De som vil fiske bør vite at laks og sjøørret i Granvinvassdraget, går helt opp til Skjervsfossen. De som vil på ski kan prøve seg i Haugsåsen skianlegg.

Folgefonna Nasjonal turistveg Hardanger går langs store deler av Norges tredje største isbre. Folgefonna, som fyller mye av halvøya mellom Hardangerfjorden og Sørfjorden, med Åkrafjorden i sør. Folgefonna nasjonalpark ble opprettet i 2005, omfatter 545 km2 og ligger i kommunene Kvinnherad (største delen), Etne, Odda, Ullensvang og Jondal. Rundt nasjonalparken er det opprettet fire landskapsvernområder med særpreget og vakker vassdragsnatur: Ænesdalen, Bondhusdalen, Hattebergsdalen, alle i Kvinnherad kommune, og Buer i Odda kommune. Til sammen utgjør verneområdet om lag 600 km2. Det er flere ruter over breen, men lettest tilgang til brearmer i Bondhusdalen og Buerdalen. Oppe på breen ligger turisthyttene Breidablikk, Fonnabu og Holmaskjerbu. Det er et sommerskisenter i nord i Jondal.