Nasjonal turistveg Geiranger – Trollstigen

Den 104 km lange Nasjonal turistveg Geiranger–Trollstigen følger FV63. Den starter ved Langvatnet i Skjåk, så vidt inne i Oppland, og ender ved Sogge bru like innenfor Åndalsnes.


Geiranger. Trollstigen. Mann ser på utsikt. Stupbratt. Turistbåter skimtes på fjorden. Fjell med snø på toppene.
© NAF

Turistveien fra Strynefjellet til Romsdalen byr på mange perler.

Det høyeste punktet langs veien får du rett etter start. Det er 1038 moh. ved vestenden av Djupvatn. Her ligger isen ofte til ut i august. Høydepunkter videre langs veien er det imidlertid mange flere av.

Du kan for eksempel starte turen med en av-stikker opp til toppen av Dalsnibba (1476 m). Toppen har god vei helt opp til et utsiktspunkt av de sjeldne. Veien til topps er den fjerde høyeste her i landet og parkeringsplassen desidert en av de luftigste. Det hender rett som det er at både bo-bilister og andre tilbringer en natt her oppe for å få med seg både solnedgang og soloppgang. Midt på sommeren er det forresten ikke mange timene mellom de to begivenhetene.

Dalsnibba. Biler på turistveg. Snø på fjelltoppene.
Et bokstavelig høydepunkt på turen er avstikkeren til Dalsnibba. © NAF
© NAF

Jettegryte ved veien

Neste høydepunkt er et naturfenomen av fullstendig motsatt karakter, nemlig en jettegryte tett ved veien. Den er 2,2 m bred og 9,5 m dyp og helt regelmessig i formen. Her er også en anleggsbrakke fra veiåpningen i 1889.

Fra høyden ved Blåfjell er det fem km i luftlinje til fjorden. Veien ned er et 17 km imponerende stykke ingeniørkunst i 20 kurver. Slyngradius er 7–10 m, stigning er 1:12 og veibredden er 5–7 m, men det er to veibaner og betongkant. De bratte slyngene ned til Geiranger er dermed en opplevelse å kjøre og omgivelsene er storslagne. Veien ned til Geiranger er på mange måter vel så flott som veien ned Trollstigen senere på denne turen. «Knuten» ved Ørjaseter er bare et av mange steder du bør stoppe opp på denne strekningen. Her gikk veien tidligere i sløyfe, men nå går hovedveien utenom. Heldigvis er «Knuten» bevart som et eksempel på gammel veibyggingskunst. Den er fortsatt kjørbar, og vel verdt den korte avstikkeren.

Veien snor seg som et halvt åttetall, på den gamle veien til Geiranger. Liten bro.
«Knuten» på den gamle veien til Geiranger fra 1889 Nasjonal turistveg Geiranger- Trollstigen. © NAF

Utsikten som er turistreklame

Like ovenfor Geiranger er Flydalsjuvet med stor-slagen utsikt mot Geiranger, og er en av de mest kjente i norsk turistreklame. Det er nesten et obligatorisk fotostopp! Turistveiprosjektet har nå til-rettelagt utsiktspunkt og rasteplass med toalett. Verdt et fotostopp er også minnesteinen som er reist for å markere Kong Haakons kroning like øst for Hotell Utsikten.

Ved Hole er det avkjøring til Vesterås. Derfra er det 45 min til fots i sterk stigning på merket sti til Storseterfossen. Den er 30 m høy og står i en bue ut fra fjellet. Gå inn under den og få en enestående opplevelse når sollyset brytes i vannstrømmen.

Geiranger – travel men severdig

Navnet til bygdesenteret kommer av «geirr», spyd eller «geiri», kile, og sikter til fjordens form, og «angr», fjord. Her er det flere hoteller og andre overnattingssteder og turismen er hovednæring. Bygda har ca. 240 innbyggere og gode spise- og shoppingmuligheter. Her er kunstgalleri og et pulserende og til dels internasjonalt miljø. Geirangerfjorden er en av Norges mest besøkte fjorder med mange turistskipanløp. Det er også daglig anløp av Hurtigruten her fra april til september. Storfossen, den siste og største av fossene i Geirangerdalen, bruser like ved Hotel Union. Geirangerelva ble vernet i 1993. Geiranger kirke fra 1842 er åttekantet, med altertavle og prekestol av treskjæreren Einar Flydal etter Per Vigelands tegninger. Kirken er åpen daglig om sommeren. Geiranger Fjordsenter (vis-à-vis Hotel Union) er et opplevelses- og dokumentasjonssenter av verdens arven. Her kan du vandre gjennom en utstilling med bygninger og tun som viser hvordan fjordfolket levde og arbeidet, samt utviklingen av turistbygda Geiranger. Det er multimedieforestilling hver time. Det er med andre ord nok å foreta seg i Geiranger og sant og si kan tettstedet nede ved fjorden bli i travleste laget midt på sommeren når det velter inn med cruiseturister og andre turister fra alle kanter. Ta deg allikevel tid til en stopp i den travle fjordbygda.

Geirangerfjorden bør du i hvert fall få med deg. Den kom i 2005 på UNESCOs liste over verdens kulturarv og holdes av mange for å være Norges vakreste. Den byr blant annet på de berømte fossene Brudesløret og Syv Søstre på nordsiden og Friaren på sørsiden. Høyt og lavt langs fjorden ligger det også flere imponerende gårder. Det er båt- og kajakkutleie ved diverse campingplasser, og en spesialbygd sightseeingbåt med guide som tar fjordturer fem til seks ganger daglig sommerstid. Det går også bilferger ut den berømte fjorden, både til Hellesylt og til Valldal. De gjør det mulig å legge opp til flere interessante rundturer i området, samtidig som fergeturene i seg selv er store opplevelser.

Over fjellet til Eidsdal

Fra Geiranger fortsetter FV63 bratt opp lia. Veien blir betegnende nok kalt Ørneveien, og er Geirangers eneste helårsåpne veiforbindelse. Fjellveien over til Eidsdal ble åpnet i 1954. Den er 8,6 km med 11 svinger med radius ca. 13 m. Største stigning er 1:10. Ørneveien er vesentlig utbedret og modernisert i de senere årene.

Øverst oppe i lia ligger neste store utsiktspunkt, Ørnesvingen. Her har dagens veibyggere boltret seg i betong og glass, og resultatet er imponerende. Det er utsikten også. Her kan du se innover mot Geiranger og utover Geirangerfjorden med stupbratte fjellsider, fossene Dei syv søstre og fjellgården Knivsflå.

Korsmyra er veiens høyeste punkt, 624 moh. Her er det utsikt mot blant annet Eidsdalen i nord og Geitfonneggja på 1462 m i vest. Indreeide er også en grend i mektige omgivelser. I øst ligger Skorene, 1820 m, med forrevne takker. I sør Flydalsbreen. Her er geitegårder og mekanisk verksted. Du får kjøpt fiskekort til Eidsvatnet på campingplassene i området. I nordenden av vannet ved Eide bru er det blant annet sti til Oaldsbygda langs Sunnylvsfjorden. Fra Eide kom også «bondeopprøreren» Jon Halvorsen Kleiva, kjent for sin reise til kongen i København i 1719 med klageskriv fra bønder på Sunnmøre. Herfra er det også utsikt mot sør til Indreeidshornet.

Kvinnegravene i Eidsdalselva

Fra Einehaugsvingen er det avkjøring til Rønneberg og Kilsti, 5 km. Herfra er det stier til fjellgårdene Verpesdalen, Skrednakken og Smoge. Fiskekort fås på Kilsti. På vei mot fjellet Grjotet, 1519 m, passeres en minnestein etter en liten gutt som forsvant, men som ble funnet i live etter tre døgn. Han omkom 24 år gammel da Hurtigruten ble bombet i Hustadvika 1944.

Eidsdal, ytterst i dalen, er et tettsted med mange svært rike kvinnegraver fra ca. 400–500-tallet. Severinbrauta ligger her. Det er en husmannsplass med sammenbygd hus og fjøs. Fra 1930-årene til 1990 var det bolig og arbeidsplass for en enslig kvinne. Nå er det en stiftelse som disponerer stedet. Det er laks og sjøørret i Eidsdalselva og fiskekort i butikk.

Åttekantet kirke i Norddal

Fra Eidsdal er det avkjøring til Norddal, fire kilometer langs fjorden til en liten, vakker bygd med mektig sunnmørsnatur. Her er det en bevart naustrekke. I selve bygda ligger Norddal kirke fra 1782. Den er åttekantet og har altertavle med korsfarergruppe fra senmiddelalderen. Kirken er sommeråpen. På kirkegården ligger ofrene fra Tafjord-ulykken. Her ligger også idylliske Petrines Gjestgiveri. Huset ble bygd som aldersheim i 1916, og bygd om til et sjarmerende gjestgiveri i 1992. I restauranten kan du nyte lokal tradisjonsmat, og spesialitetene er kjekjøtt, hjort og småørret fra fjellvannene rundt. Til kaffen får du nydelig bringebærmoussekake el-ler Petrines klassiske eplekake. Fra Norddal er det avkjøring videre til Storås og Norddal Skisenter, 7 km, videre over til Eidsdal. Fra Norddal er det 10 km, bomvei, til Herdalssetra, se ramme. Derfra er det også fine fotturer med overgang til Tafjord og Geiranger. Det er gamle fangstanlegg i fjellet mel-lom Kallskaret og Herdalsvatnet, blant annet en 2 m høy og 300 m lang steinmur for fangst av rein. Besøk gjerne Kallskaret naturreservat.

Jordbærbygda Valldal

Ferge fra Eidsdal over Norddalsfjorden til Linge tar 10 minutter. Ferga går kontinuerlig i høysesongen om sommeren. Over på den andre siden av fjorden blir du møtt av turistvegprosjektets utradisjonelle venterom på fergeleiet på Linge. Klimaet i bygda her gir grobunn for Europas nordligste bygd for lønnsom fruktdyrkning. Her høstes også aprikos, fersken og valnøtter. I Nergardstunet er det bauta over skuespilleren Martin Linge, som ga navn til Lin-gekompaniet i 2. verdenskrig, og som falt i Måløy.

Linge fergekai. Fergen venter på biler i fergekø. Lupiner blomsterer i fjellskråningen.
Linge fergekai på fergesambandet Linge-Eidsdal over Norddalsfjorden, Nasjonal turistveg Geiranger-Trollstigen. Blomstene i forgrunnen er lupiner. De er dekorative, men er et uønsket innslag i norsk flora, bl.a. på grunn av stor evne til å fortrenge andre arter. © NAF
© NAF

Videre langs FV63 kommer du raskt til jord-bærbygda Valldal. Det er et tettsted med flere at-traksjoner. Her er Sylte kirke fra 1863, restaurert i 2000. Sikksakkstripen i Syltefjellet skal være sjøor-men som Olav den hellige slengte i fjellveggen da han ankom Valldal. Geologisk sett er sjøormen en forvridd stripe kvarts i gneisveggen. I Valldal er det også keramikkverksted og bowling. På Langbrek-ke er det minnestein for Olav den helliges besøk 1028. Snorre beskriver flukten over fjellet til Lesja og videre til Gardarike. Det er en nydelig fergetur med bilferge mellom Valldal og Geiranger to gan-ger daglig i sommersesongen. Et godt tips er å ta turen frem og tilbake uten å ha med bilen for dem som vil oppleve turen begge veier. Valldal er også administrasjonssenter i Norddal kommune. Her er stor produksjon av jordbær, 50 prosent av industri-bærene kommer herfra. Her er oppdrettsanlegg for sjøørret og Muritunet, et stort senter for medisinsk rehabilitering.

I Norddal kommune er det store muligheter for fjellturer. Du kan kjøpe fiskekort til Valldalselvas 20 øverste kilometere med bielver og fjellvann. Det er laksefiske og rafting i de 10 nederste kilometere av elva.

Avstikker til Tafjord

Fra Valldal er det verdt å ta en avstikker langs FV92, 14 km, inn til Tafjord. Veien går gjennom den lange Heggurtunnelen inn til Tafjord. Stedet innerst i fjorden er kjent for spesielle klimatiske forhold som gir ekstra høye temperaturer. Stedet er dessverre også kjent for den forferdelige Tafjordulykken i 1934, der 40 mennesker omkom i en flodbølge skapt av et stort ras. I Fjørå er det minnestein og informasjonstavle ved butikken om rasulykken. 2 millioner kubikkmeter stein raste da ut i fjorden, og opptil 62 m høye bølger feide over strendene langs fjorden. Raset kom fra fjellet over Heggurtunnelen, (5277 m), som vi kjører gjennom. Fra Fjørå er det sidevei til Selboskar 400 moh. med fin utsikt. På den andre siden av fjorden ses fjordgårdene Kvennhusneset, Osvika, Lisje Helle, Kastet og Korsnes. Ovenfor Kvennhusneset ligger Vikasætra hvor seks russiske krigsfanger som hadde rømt fra en fangeleir på Åndalsnes, ble holdt skjult mot slutten av krigen. En ung jente rodde over fjorden om natten og sprang til seteren med mat til dem. I Muldal ca. 2 km før Tafjord kan du se Muldalselva med Muldalsfossen. Den har total fallhøyde 320 m, og loddrett fall 60 m. Det er fin turvei til fossen og Muldalsgårdene. Tafjord er kjent for høye temperaturer både sommer og vinter og har Kraftverksmuseet og friluftsbad. Vest for Tafjord ligger Kallskaret naturreservat. Nyere forskning viser at hele Tafjord er bygd på et kjempestort ras som gikk fra Kallskaret for 4000–5000 år siden. Rester etter raset kan spores langt utover fjorden. I fjellet er det store forekomster av olivin og eklogitt, men også andre mineraler. Fra Tafjord er det bilvei 11 km til Kaldhusseter, som er DNT-hytte og utgangspunkt for fotturrutene mot Grotli og Geiranger. Veien er bratt, landskapet vilt og bilturen fantastisk. Det er også bilvei frem til den 96 m høye Sakariasdammen – Norges høyeste buedam – og magasin for noen av de fem kraftstasjonene. I Reindalen kan du også se Reindalsfossen, en av Sunnmøres flotteste fosser. Den fredede Storfurua her er tusen år gammel. I dalen ligger Ålesund- Sunnmøre Turistforenings hytte Reindalsseter to timers gange fra bilvei.

Gjennom villvakre Norddal kommune

Fra Valldal stiger FV63 sakte, men sikkert opp-over Valldalen mot fjellene sør for Trollstigen og overgangen til Romsdal. Før du kommer så langt er det imidlertid mange gode grunner til å stoppe. Gudbrandsbru med Gudbrandsjuvet er i hvert fall blant dem. Veien passerer her over et ca. 5 m bredt juv mellom 20 og 25 m høye, loddrette fjellsider. Det er gangbru på det gamle brustedet. Juvet er oppkalt etter Gudbrand som etter lokal tradisjon sprang over for å unnslippe lensmannen med følge som ville ha tak i ham for å få ham straffet for en forbrytelse han skulle ha begått. Ved å hoppe over juvet unngikk han dødsstraff. En annen variant går ut på at han sprang over med bruderovet sitt, visstnok på 1500-tallet. Statens vegvesen har bygget en utsiktsplattform formet som en krans i terrenget, og leder deg til Gudbrandsjuvet kafé som ligger helt på kanten av den berømte elven Valldøla. Gudbrandsjuvet Camping ligger like ved. Det gjør også det særpregede JUVET landskaps-hotell. Hotellet ble oppført gjennom et samarbeid mellom Nasjonale turistveger og eier Knut Slinning. Med sin spesielle arkitektur og beliggenhet har hotellet vunnet flere priser. Det er også omtalt i flere internasjonale design- og arkitekturmagasin.

Videre langs FV63 passeres Olavshelleren hvor Olav den hellige overnattet. Stien dit er merket fra veien.

Gjennom Skjærsura ryddet Olav den hellige vei. Det gikk dårlig for mennene hans, men da kongen kom til ble det fart i sakene. Og nå flyttet 20 mann steiner som 100 mann ikke hadde orket før, for-teller Snorre. Visstnok ryddet Olav med sine 400 mann og 100 tilsagte bønder en vei til Øvrebygda som ble brukt i århundrer. På Grønning gård sa Kong Olav til Bruse fra Muri, valldølenes høvding, at han skulle rydde gård her siden kornet da aldri ville fryse. Det skal det heller ikke ha gjort.

I Meiadalen går veien også over der elva går i en smal revne man før hoppet over. Brua blir derfor kalt Byksebrua.

Ved Slettvikane bør du også stoppe. Der er det bauta til minne om Olav den helliges ferd i 1028 og Haakon VIIs i 1936. Her er også minnebauta over de to valldølene som tok initiativ til veien over Stigen og startpunkt for fottur langs Kløvstien til Isterdalen.

Ned Trollstigen

Veien over fjellet til Romsdalen er vinterstengt ved gården i Langdalen, men selv sommerstid er det mulig å oppleve skiføre i dette området. Trollstigvegens høyeste punkt ligger 852 moh. Her er det mulighet for sommerskigåing.

De fleste turister stopper i hvert fall på Trollstigplatået. Her har det skjedd en storstilt utbygging de senere årene, og resultatet er et moderne ser-vicesenter for turistvegen med restaurant, suvenirbutikk, toaletter og informasjonssenter. Det går flotte, opparbeidede gangveier til utsiktsplattformer som «svever» over Trollstigveien. Her er også utgangspunkt for turer til Trollveggen, Bispen, Bispevatnet og Kongen. Her finnes også et stort steinmonument av kunstner Hagbart Solløs over rallarne som bygde Trollstigveien.

Utsiktsplatform ved Trollstigen. Turister titter på utsikten.
Populær attraksjon, den store utsiktsplattformen ved Trollstigen byr på enestående utsikt og lett og trygg tilgjengelighet. © NAF
© NAF

Den ble ferdig 1936. Deler av veien ble pga. stadige ras lagt om i 2005. Den går i sikksakk i fjell-siden i 11 slyng. Kurveradius er ca. 10 m, og største stigning 1:12. Veien har betongkant, stabbesteiner og møteplasser. Trollstigveien ble også utbedret i 2012 med bedre kurvatur i 7 av 11 svinger, flere møtesteder og litt bredere vei. Største tillatt lengde for kjøretøy er 13,10 m. Veien er vinterstengt melom oktober og mai. Den gamle kløvstien i Trollstigen. er restaurert og byr på flotte naturopplevelser fra Slettvikane til Isterdalen. Den er skiltet fra flere startpunkt.

Trollstigen med sine mange svinger forbi mektige fosser ned til dalbunnen er ikonisk, og det blir nok mange stopp for de fleste turister her også. Broa over Stigfossen er blant disse. Fossen har et totalt fall på 320 m, og tilnærmet loddrett fall på 40 m. Den nederste broa over Tverrelva, som også kommer ned i Trollstigen, er det også mange som stopper ved. Tverrelva har et betydelig høyere, loddrett fall.

Trollstigfoten er også et godt stoppested. Det er stor parkeringsplass ved foten av Trollstigen med flott utsikt mot 1356 m, Dronninga 1544 m, Kongen 1614 m og Bispen 1462 m, i vest. I øst lig-ger Trolltindene 1788 m, med nåler, tinder og skar. Trolltindene og Bispen kan bestiges av alle som er i god form og har kunnskap nok.

På Soggemoen bør du også stoppe. Her sto tidligere Grytten kirke som måtte rives i 1829 og flyttes da sandflukten truet med å begrave den. Den gamle toetasjes prestegården står fortsatt. En del gravhauger fra yngre jernalder finnes i området. På Sogge er det også en skolestue fra 1872. Den kan du også kikke på før du kommer ut til avkjøringen på E136 og kan velge om du skal svinge nordover mot Åndalsnes, eller sørover mot Dombås.

Tar du turen til Åndalsnes vil vi anbefale en fysisk utskeielse – en tur opp Romsdalstrappa. Den flotte Romsdalstrappa bygget av sherpaer fra Nepal leder deg mot toppen av Nesaksla, 715 mover havet. Her får du en fantastisk 360 graders utsikt mot Romsdalsfjellene og Romsdalsfjorden. Utsiktspunktet Rampestreken ligger 550 m over havet og tar pusten fra de fleste.

Få også med deg dette:

Verdensarv:

Geirangerfjorden er et eventyr med stup-bratte fjellsider med fosser som slør nedover sorte steinvegger. Det er mange strand- og fjellgårder langs fjorden, men de fleste er nå fraflyttet. Blant de mest kjente er Knivs-flå, på toppen av De syv søstre, Skageflå og Blomberg på sørsiden, rundt 400 moh. Vel-dige fjellvidder var en viktig del av eksistens-grunnlaget for gårdene. Storfjordens Venner har bevart noe av denne bosetningen. De eld-ste gårdene ble ryddet for ca. 300 år siden. Geirangerfjorden med omland kom i 2005 på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Herdalssetra:

I Norddal har 300 års ubrutt setertradisjon, og er en av de største fellessetre for geit i landet. Her er også kyr, sauer og fjordhester. På Herdalssetra finner ungene et ekte lekeland med naturlige seteraktiviteter. Setergrenda har et unikt bygningsmiljø med over 30 gamle seterhus i klynge. Gamle tradisjoner blir holdt i hevd med ysting av brun og hvit geitost og produksjon av ekte geitmelkskarameller. Her kan du som gjest delta på en vandring i tid, lukt og smak, der du er innom «den gamle gården», sel og fjøs, ysting og smaking av ost, og den «moderne» fellessetra fra 1960. Herdalen med Herdalssetra har Olavsrosa og verdsarvstatus som del av vestnorsk fjord-landskap, se www.herdalssetra.no

Herdalssetra. Geiter ligger i gresset.
Herdalssetra. © NAF
© NAF

Fant du det du lette etter?