NAF Reiseplanlegger

Nasjonal turistveg Gaularfjellet

Turforslag
Nasjonal turistveg - Foto: Bjørn Andresen / Statens vegvesen

Om du ikke er nasjonalromantisk fra før, blir du det i hvert fall etter å ha kjørt turistveien gjennom Balestrand, Gaular og Førde.

Et av Norges mest storslagne trehoteller ligger midt i Balestrand. Kviknes hotell har røtter fra 1700-tallet og i 1913 hadde hotellet 200 gjestesenger.

Det forteller sitt om populariteten blant turistene allerede da. Fremste turist i mange somre i dette området var den tyske keiseren Wilhelm II som gjerne kom med en rad krigsskip i følget sitt og dro rundt i fjordene på Vestlandet. Det er forresten han som bekostet den enorme statuen av Fritjof den frøkne som står på Vangsnes på den andre siden av Sognefjorden. Wilhelm bekostet også en stor statue av kong Bele i Balestrand.

Hurtigbåten Fjordprins går ut fra Balestrand med retning mot Bergen. Balestrand er ytterpunkt for Nasjonal turistveg Gaularfjellet.
© Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen

Et glimt av FV13 ved Haukedalsvatnet, Førde, sett fra Rørvikfjellet.
©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen

Praktfulle trevillaer

I bygda ligger også en rad praktfulle trevillaer i drage-stil som ble bygget fra slutten av 1800-tallet og fremover av kjente norske kunstnere. Balestrand gir derfor den helt riktige nasjonalromantiske stemningen før du drar ut på Nasjonal turistveg Gaularfjellet. Følelsen av å bevege seg gjennom et glansbilde av det norskeste av det norske, blir ikke mindre etter som du kjører langs den praktfulle Sognefjorden. Frodige lier på begge sider av fjorden, snødekte topper over det igjen og storbreen i det fjerne, gir også viktige farger på den nasjonalromantiske paletten. Fra Dragsvik kan du skue innover den fagre Fjærlandsfjorden mot bygda under breen. Frem til 1986 var man helt avhengig av ferge for å komme til Fjærland, men nå er turen inn fjorden bare en flott avstikker og en avveksling på bilturen. Bokbyen i Fjærland, Norsk Bremuseum, Hotel Mundal og kanskje en tur opp på Flatbreen for de spreke, er vel verdt å få med seg.

Til fjells

Fra innerst i Sværefjorden må du til fjells for å komme videre til Gaular. Fjellovergangen er slettes ikke blant Norges høyeste, men nærheten til Jostedalsbreen kan være følbar. Selv langt utover sommeren kan det ligge mye snø langs de øverste partiene av veien. Veien kalles da også Snøvegen. Det er ikke rart at utenlandske bilister stopper langs veien og prøver seg på en liten snøballkrig, ja til og med en og annen nordmann gjør det.
Slike overganger, om enn aldri så korte gjør at det føles enda sterkere å komme ned blant vegetasjonen igjen. Etter som fargene fra trær
og blomster igjen fyller opp paletten og varmen stiger, kjennes det nesten som å få oppleve en ny sommer.

Kjøretur i postkort

Når du vel er kommet over Gaularfjellet blir heller ikke de nasjonalromantiske strengene svakere. Etter hvert kjører du nemlig igjen midt i et postkort, og gjennom et praktfull fosselandskap. Snart havner du langs en sølvstreng av en elv, Gaula, som uberørt av kraftutbyggere, øser ut sitt overskudd i fosser og stryk.
Det er den rundt sju mil lange elva som har gitt kommunen sitt navn, og de mange fossene er en attraksjon som trekker mange turister. Gaula har visstnok hele 29 større fosser. Langs deler av vassdraget er det anlagt en egen «Fossesti» som gjør flere av vannfallene lettere tilgjengelig. Så her har bilturistene mange gode unnskyldninger for å sette fra seg doningen og ta seg en kortere eller lengre fossetur for å oppleve fossedur på nært hold.

Fantastisk lakseelv

Gaularvassdraget er også sentralt på flere vis i kommunen. De fleste bor langs elva og ved bunnen av Dalsfjorden der den renner ut. Dessuten er de nederste 12 kilometerne av elva blant landets beste lakseelver. Før du kommer så langt har du imidlertid også fått anledning til å ta en avstikker langs den delen av turistveien som går over til Moskog i Førde kommune. Underveis dit får du med deg en liten fjellovergang til, og noen flere fosser. Det er også en del av denne nasjonalromantiske kjøreturen.

Gangbru over Likholefossen i Gaula.
©Foto: Bjørn Andresen / Statens vegvesen

Balestrand med sine trevillaer og sentrum sett fra den andre siden av fjorden.
Foto: Per Roger Lauritzen

Fylkesveg 13 over Gaularfjellet går i mange svinger fra Vetlefjorden ved Sognefjorden og opp til høyeste punkt ved Nystølvat-net.
©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen

Nasjonal turistveg Gaularfjellet sted for sted:

Balestrand
er et av Sogns store turiststeder. Tettstedet som ligger så sentralt og vakkert til ved Sognefjorden har flere attraksjoner. Den mest synlige er Kviknes Hotell, en av Nord-Europas største trebygninger. Det har gjestgivertradisjoner tilbake til 1752, og etter flere utvidelser sto hotellet i sveitserstil ferdig i 1913, med 200 senger – et enormt tall på den tiden. Tross utvikling og modernisering, har hotellet holdt fast på særpreget, og den gamle delen av Kviknes med sin lange verandafasade mot Sognefjorden er et imponerende syn. Hotellet har samlet mange kunstverk. Like ved hotellet, i tre antikvariske bygninger på kaia, ligger Norsk Reiselivsmuseum. Det formidler norsk reiselivshistorie tilbake til ca. 1800. Museet skal inn i nybygg som åpner i 2015. En attraksjon er også St. Olafs kyrkje (Den engelske kirken), et anglikansk kapell og stavkirkeetterligning fra 1897, med sommergudstjenester. Belehaugane er to gravhauger fra ca. 800 e.Kr. På den ene står Belestatuen, skjenket av keiser Wilhelm II i 1913, på den andre en bauta reist i 1886. Det er minnestein over firedobbelt skytterkonge Lars L. Ese, i et parkanlegg i sentrum. Sognefjord Akvarium ligger på kaia i Balestrand og viser livet ved fjorden. Her er det store akvarier som er fylt med de fleste av artene som finnes i Sognefjorden. Her er også utleiebåter for dem som vil en tur på fjorden. I Balestrand er det også kulturløype i sentrum og flere gallerier. Balestrand er også administrasjonssenter i kommunen med samme navn. Den er blant fylkets største fruktkommuner. Selv etter at Fjærland fikk helårsvei og ble en del av Sogndal kommune i 2000, er Balestrand en betydelig reiselivskommune – blant annet takket være sin pittoreske beliggenhet. Kommunen er dessverre den i Sogn og Fjordane med størst befolkningsnedgang i perioden 2002–2102, hele 11,3 prosent, men folketallet øker kraftig hver sommer. Balestrand har en rekke merkede stier og guidete turer i fjellet. Raudmelen ovenfor Balestrand og Tjugatoten ved Dragsvik er gode utsiktspunkter. Det er godt sjøfiske i fjorden, og ørretfiske i Saurdalsvatnet, Oddmundsvatnet og Nessadalsvatnet. Fra Balestrand går det for øvrig skyssbåt til Fjærland flere ganger om dagen i sommersesongen. Det er en usedvanlig flott tur innover Fjærlandsfjorden som du bør unne deg som en avstikker.

Esefjorden
ved Balestrand er en vakker fjord som er fin å padle i. Rundt fjorden er det et pittoresk landskap med det kjente fjellet Vindreken midt i mot. Det var det mest malte fjellet i Nord-Europa under nasjonalromantikken.

Tjugum kyrkje
er en åttekantet trekirke som ble bygget i 1863 etter tegninger av arkitekt Christian Henrik Grosch. På samme plass har det stått to kirker tidligere, den eldste fra ca. 1300.

Lunde Arboret
ligger i tilknytning til Tjugum prestegård. Det er en 18 mål stor park med mange eksotiske trær. Til sammen inneholder arboretet 130 ulike slag trær og busker som er samlet siden 1849. Her er det også badeplass med bord, benker, grill og flott utsikt mot Balestrand.

Dragsvik
er et viktig fergested i Sognefjorden. Det går ferger til Hella 24 til 26 ganger daglig og turen tar 10 minutter. Til Vangsnes tar turen 20 minutter og dit går det ferge 20 til 23 ganger daglig. Ved fergeleiet er det hotell, campingplass og badeplass. Ved parkeringsplassen på fergestedet er det gravrøyser. Veganeset utenfor fergeleiet var rettersted for forbrytere og hekser. Hodene til de avrettede ble satt på staker vest for nåværende fyrlykt til skrekk og advarsel for dem som fór forbi. Kroppene ble begravd i skogen på neset.

Sværefjorden
er startsted for en gammel ferdselsvei over Gaularfjellet til Sunnfjord. Veien gikk så videre til Nordfjord. Gjennom Sværeskaret passerte også drifteveien for storfe fra Nordvestlandet til Østlandet. Driftene kunne ha opp til 140 kyr og var avhengige av båtskyss over Sognefjorden fra Sværen til Vik, av og til helt til Aurland. Det er mange utleiehytter i området.

Ulvastad
Her er det avkjøring til strandstedet Vetlefjorden.

Mel
Navnet kommer av «melr», mæl, sandbakke og dette er øverste gården i Vetlefjorddalen. I nord ses Jostefonn med blågrønne isarmer, i vest Vatneskredet på 1403 m og i øst Melsnipa på 1547 m. Like ved ligger Mel Kraftverk hvor det om sommeren er guiding.

Utsikten ved Nystølsskaret
703 moh. Herfra er det storslagen utsikt over juvet og slyngveien i Bårddalen, med fjellene i øst som bakteppe. Det skal her anlegges en spektakulær plattform

Nystølsskaret
703 moh. Herfra er det storslagen utsikt over juvet og slyngveien i Bårddalen, med fjellene i øst som bakteppe.

Høyeste punkt
er 748 moh ved Vegvesenets brøytestasjon. Den tunnelfrie veien over Gaularfjell sto ferdig i 1938 og var lenge den viktigste nord-sør-forbindelsen i Sogn og Fjordane.

Torsnesstølen
er en gammel fjellstue på den tidligere fjellovergangen gjennom Sværeskaret, den ses fra veien. En times gange fra Torsnesstølen mot Sværeskaret frøs bondeføreren Hugleik Tungøen fra Oldedalen i hjel i 1706, på vei hjem fra København. Det er satt opp en minnestein. Herfra er det også merket adkomst og parkering for Fossestien.

Fossevegen
kalles FV13 fra Gaularfjell og vestover mot Dalsfjorden på FV610.

Kviteførkle
er en karakteristisk foss og kjent landemerke.

Longestølen
Her er det merket adkomst og parkering for Fosse-tien. Det er en 21 km lang, godt merket og tilrettelagt tursti over små bruer og klopper fra Gaularfjellet til Viksdalen. Stien passerer 14 fosser og seks vann langs Gaularvassdraget. Der er fire merkede ankomststeder langs Fossestien og daglig transportservice langs stien fra Hov Hyttegrend.

Mjell
Herfra stenges veien om vinteren.

Slåttene
Her ligger Flatheim Fritidsgard.

Hov
Her er også adkomst og parkering til Fossestien, og turistvegprosjektets gangbru over Likholefossen ligger her. Det er gangvei til elva og «silver bridge» over den mektige fossen, med panoramautsikt. Arkitekt: Nordplan – Arild Waage.

Lyngstad
Her ligger Fosseheimen Naturpark, gardsturisme med opplevelsestun.

Eldalen
Her er også merket adkomst og parkering for Fossestien. Eldalstunet, et serveringssted i gårdsmiljø med kortreist mat, salg av lokal husflid – rosemaling, strikk og vev ligger også her.

Eldalsosen
Her deler Nasjonal turistveg Gaularfjell seg. En arm fortsetter til Førde på FV13. Dit er det 23 km, se neste side.

Hestad kapell
er opprinnelig fra 1100-tallet, men ble bygget om først i 1327 og så igjen i 1805. Deler av inventaret i dragestil er fra middelalderen. Det holdes Olsokmesse her hvert år, og det er daglig omvisning i fellesferien. Kapellet ligger i et landskapsvernområde. Like ved er det og en langgrunn badestrand.

Eikelandsfossen
er en av de mektigste fossene i Gaularvassdraget. Den kan også oppleves fra gangsti på den andre siden av vassdraget og da med nærkontakt med fossen.

Sande i Sunnfjord
er administrasjonssenter i Gaular. Det lune klimaet gjør Gaular til en viktig jordbrukskommune, som også har spesielt mye skog i vestlandsmålestokk. Fiske etter laks i den nederste delen av Gaula trekker mange turister. I tillegg har kommunen mange fine elvestrekninger, vann og innsjøerfor ørret. Det er også fint sjøfiske i Dalsfjorden. De merkede turstiene Fossestien fra Gaularfjellet og Fossestien mellom Haukedalsvatnet til Viksdalsvatnet er populære. Det er skisenter i Åbergsdalen.

Viksdalen
med Viksdalen kyrkje fra 1848. Det er en langkirke i tre med gammel altertavle i renessansestil.

Vallestadfossen
er en flott trappefoss med 80–90 m fall. Her ligger også Viksdalen Camping.

Haukedalsvatnet
Herfra er det også en fossesti, denne går åtte km til Viksdalsvatnet. Det er tre merkede startpunkter med parkering: Botnabrua, Tuftebrua og ved nærbutikken i Viksdalen.

Floten
har avkjøring til Haukedalen kyrkje i østenden av vannet. Det er en langkirke i tre fra 1885, tegnet av arkitekt H.S. Eckhoff. Kirken har messehagel og alter med maleri fra 1700. Kirken har en dramatisk historie fra 1928 da et snøskred fylte bygningen.

Rørvikfjellet
med høyeste punkt 533 moh. Fra toppen er der flott utsikt mot Haukedalen, Grovebreen i nordøst og Jostefonn i øst. Jostedalsbreen er synlig i horisonten. Stigningen fra Floten har tre slyng, med utvidede kurver, sterkeste stigning 1:12. Gamleveien, er restaurert og skiltet og er en attraktiv vandrevei, til gården Rørvik. Navnet kommer av verbet «ro». Herfra måtte en tidligere ro når en skulle over vannet eller mot Viksdalen.

Moskog
har avkjøring på. E39/RV5 nordover mot Skei og Nordfjordeid, og vestover mot Førde og Florø. Nasjonal turistveg Gaularfjellet ender her.

Mat og overnatting:

Balestrand kommune
Gaular kommune
Førde kommune
NAF Reise
NAF Camping
Visit Norway