Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen

Atlanterhavsveien er kåret til århundrets byggverk i Norge, og verdens vakreste bilreise av engelske «The Guardian».


Storseisundbrua på Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen.
Foto: Jarle Wæhler / © Statens vegvesen

Kysten av Møre og Romsdal har en rad reisemål av høy klasse. Sunnmørsøya Runde kan for eksempel lokke med Norges sørligste fuglefjell, et av Norges eldste fyr og den spennende historien om et stort skattefunn. Nordøyan, nord for Ålesund er en perlerad av noen øyer som gir uante muligheter for øyhopping helt ut til de ytterste skjær, der fyret på Ona nesten har fått kultstatus på grunn av en bok. Det vesle øysamfunnet Grip, langt til havs utenfor Kristiansund, har både en unik beliggenhet og ditto historie. På avstand ser det ut som om husene på Grip vokser rett opp av havet, og det er jammen meg ikke langt fra sannheten.

Storseisundbrua på Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen. Foto: Jarle Wæhler / © Statens vegvesen

Turistmagnet

Fantastisk natur og utrolig historie til tross, alle de tre stedene må finne seg i å stille langt bak et veistykke innenfor Hustadvika når det gjelder tilstrømming av turister. På få år har den drøye åtte kilometer lange strekningen som knytter sammen kommunene Averøy og Eide på Nordmøre blitt en skikkelig turistmagnet. Hvert år kommer turister i titusenvis fra inn- og utland for å oppleve den elegante veien med sine mange broer over en serie øyer ytterst mot Hustadvika.

I den nordlige enden av Atlanterhavsveien kan du ta beina fatt på en krevende fottur kalt Fjordruta. Turistforeningens rute strekker seg 150 kilometer og byr på fjell, fjord, utsikt og selvbetjente hytter. Og man kan selvsagt velge å gå en større eller mindre del av ruta.

Les mer om Fjordruta her!

På Tustna finner du forøvrig to selvbetjente DNT-hytter, nemlig Trollstua (10 sengeplasser) og Gullsteinvollen (15 sengeplasser). Begge hyttene ligger langs Fjordruta. 

Spektakulært både med bil og sykkel

De fleste lar seg imponere av denne spesielle veistrekningen, av mange kalt Norges mest spektakulære biltur, og landets flotteste sykkeltur. Det mangler ikke på lovord om Atlanterhavsveien. Særlig det å ta turen en solblank sommerdag er meget populært. Da speiler de elegante broene seg i vannet mellom øyene de binder sammen. Når man kjører langs de lange fyllingene veien er lagt på, på kloss hold av vannkanten er det som å kjøre bil i fjæra, omgitt av måkeskrik og fiskevak. En stormfull vinterdag er bildet det stikk motsatte, sjøsprøyten kan vaske over veikanten og rokket kan nesten dekke bruene. Da skal bilister holde godt i rattet og ikke være redd for litt saltlake på doningen sin. Likevel kommer turister også til Atlanterhavsveien på denne tiden av året, bare for å oppleve været ute mot storhavet.

Imponerende byggverk

Atlanterhavsveien er et imponerende byggverk, og enda mer imponerende er det at planene for å skape en farbar forbindelse over disse øyene faktisk dukket opp så tidlig som i 1909. Ja, da var det selvfølgelig ikke tale om bilvei, siden det var heller smått med den slags kjøretøyer her i landet på den tiden. Det ble faktisk snakket om å anlegge jernbane her helt ute i havet for å binde samfunnene på Vestlandet tettere sammen. I 1909 stod som kjent Bergensbanen klar og i 1914 ble det bestemt å bygge Raumabanen til Åndalsnes. Hva var da mer naturlig enn å fortsette jernbanebyggingen langs Vestlandskysten?
Jernbaneplanene levde en stund og ble faktisk skrinlagt for godt først i 1935. Gradvis ble de erstattet av ideen om bilvei. Planleggingen av veistrekningen kom i gang for alvor på 1970-tallet. Byggingen startet 1. august 1983. og 7. juli 1989 var veien ferdig. I begynnelsen var Atlanterhavsveien et 8 274 meter langt veistykke på fylkesvei 64 mellom Vevang i Eide og Kårvåg i Averøy som avløste fergesambandet mellom Ørjavik og Tøvik i de to kommunene. Dette anlegget be- står blant annet av åtte bruer på til sammen 880 meter (se ramme), og går over en hel del holmer og skjær. Veien kostet 122 millioner 1989-kroner og var delvis bompengefinansiert. Bommen ble fjernet i juni 1999.
Siden har dette utviklet seg til et av Vestlandets viktigste turistmål, og med god grunn. Både området veien går igjennom og måten den er anlagt på imponerer. Veien er bygget opp med både steinfyllinger og spektakulære bruer som en slags kystens berg- og dalbane. Dette gjør at det er en spesiell opplevelse å kjøre den. I september 2005 ble Atlanterhavsveien kåret til Århundrets byggverk av tidsskriftet Byggeindustrien. Over 50 000 mennesker deltok i avstemningen. Atlanterhavsveien har også blitt kåret til verdens fineste bilvei av den britiske avisen The Guardian.
Med hederspriser og omtale kommer turister, og med imponerte turister kommer flere turister. Tilstrømmingen ble heller ikke mindre av at Atlanterhavsveien i 2012 fikk status som Nasjonal turistveg.

Rikt kystkulturlandskap

Det er dessuten ikke bare de drøye åtte kilometerne med den opprinnelige strekningen som har blitt turistvei. Turistveien starter i det tradisjonsrike fiskeværet Bud og fortsetter gjennom et rikt kystkulturlandskap langs den barske Hustadvika som har utfordret sjøfolk gjennom alle tider.
Underveis er det mange gode grunner til å stoppe. For de historisk interesserte er for eksempel både Bud, Hustad kirke og området rundt, og Nerland vel verdt å dvele ved. Ved de stedene som turistveiprosjektet har anlagt rasteplasser og utsiktspunkter er det også lurt å stoppe opp.
Høydepunktet på turen er allikevel de vel åtte kilometerne mellom Vevang og Kårvåg. Der er det mange gode grunner til å stoppe opp underveis, enten du bare vil nyte utsikten, fotografere eller fiske.

Et utsiktspunkt i glass! Askevågen utsiktspunkt.
Et utsiktspunkt i glass! Askevågen utsiktspunkt. Foto: Vegard Moen / © Statens vegvesen

Nasjonal turistveg Atlanterhavsveien sted for sted:

Bud
Navnet kommer av «bu», bod. Dette er et gammelt fiskevær. På 1500-tallet var Bud det største stedet mellom Trondheim og Bergen. Norges siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson, samlet det norske riksråd og representanter for borgere og bønder til riksmøte her i 1533 for å hevde landets selvstendighet. Det er minnebauta over dette på Ergan. Der ligger også Ergan Kystfort, et restaurert tysk fort fra 2. verdenskrig med kommandosentral, kanonstillinger, sykestue og vannreservoar i fjellet. Det har utstilling om lokale krigsbegivenheter og er åpent daglig fra mai og ut september med omvisning. Der ligger også Ergansenteret, et informasjons- og opplevelsessenter hvor du kan oppleve den dramatiske tsunamien som herjet for 8000 år siden, lære om den gigantiske Ormen Lange utbyggingen, om det enorme Langeled-gassrøret fra Aukra og til Easington i England, se gjenstander fra skipsvrak som ble funnet i Langeledtraseen o.s.v. Senteret er også porten til nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen. Ergan er også utkikkspunkt over Hustadvika til Bjørnsund (se ramme), Ona og innlan- det. Andre attraksjoner er Bud korskirke fra 1717, av tømmer. Den har en spesiell løkkuppel, som i tidligere tider var et landemerke for fiskebåter på vei hjem. Kirken ble revet av tyskerne under krigen fordi den lå i ildlinjen for kanonene på Ergan, men er gjenoppsatt. Bud har også fiskeindustri og en rekke overnattings- og serveringssteder. Det er ny flott kyststi fra Bud og utover bergene, tilrettelagt for barnevogner og rullestol. Det er rutebåt til Bjørnsund.

Kjeksa
er opparbeidet rasteplass med gangvei til sjøkanten. Fra rasteplassen er det storslagen utsikt mot skipsleia og storhavet. En sti leder ned til fjæra hvor det er fiskeplass, utsikt mot Hustadvika og Drågen. Arkitekt: 3 RW-Jakob Røssvik. Land- skapsarkitekt: Smedsvig. Ved Kjeksa er det også en radarantenne fra krigen.

Malefeten
har gravrøyser fra eldre og yngre jernalder. De er delvis rasert, men en del røyser er restaurert. Her er også Maleremmen, et fisker-gårdstun fra ca. 1850.

Askevågen
Langs Atlanterhavsvegen finnes flere avstikkere til havner med moloer som beskyttet mot vær og vind. Ute på moloene oppleves hav og naturkrefter ekstra sterkt, enten det er uvær eller stille. Fra utsiktspunktet ytterst på moloen i Askevågen er det 360° panoramautsikt utover skjærgård, hav og land. Arkitekt: 3 RW-Jakob Røssvik. Landskapsarkitekt: Smedsvig.

Hustad
Av «hus», bebodd hus. Det er godt fiske i Hustadvassdraget. Her er også store nydyrkningsområder. Hustad kirke er fra 1874, men på plassen der Hustad kirke i dag står er en tidligere kirke nevnt i Snorre. Aslaksteinen, en 200 m høy klippe- formasjon brukt som bygdeborg og tilfluktssted i ufredstider ligger i nærheten. Den nås på første vei til høyre etter kirken. Det er 30 minutters gange på merket, men bratt sti fra parkeringsplassen. Personene i Bjørnsons «Halte-Hulda» hører til den stridbare Aslak-slekten, og handlingen er lagt hit. Kongsgården Hustadir ved kirken er nevnt først i 1122, og kong Øystein Magnusson døde her. På kirken er det minnestein over kong Øystein. Til gården hørte stort jordgods i Nord- fjord og Sunnfjord. Dette var en adelig setegård i begynnelsen av det 17. århundre.

Nerland
Herfra er det avkjøring på FV238 til Storholmen via Nerlandgårdene, med gravkammer fra tidlig gravfelt. På Hogsneset er det og to store gravrøyser på en knaus ut mot Hustadvika, lett synlig. En er 30 m i diameter.

Nyjordskiftet
I øst ligger Hustadfeltet, Norges største bureisningsområde. Ved veien ligger også tidligere Hustad leir, nå Hustad fengsel og Politiets ATK-sentral (automatisk trafikkontroll).

Farstad er grendesenter
Ikke langt unna langs FV663 mot Elnesvågen er Hostadvatn med ørret og røye.

Sandvika
Her står det en bauta over tannlege Anders Sandvig, (1862–1950). Han var Maihaugens skaper, og født her. Her er også Sandvikhagen med
140 gravhauger.

Vevang
er siste tettsted før du kjører ut på selve Atlanterhavsvegen. Navnet kommer av «ve», helligdom el. av «veiva», dreie, og «angr», fjord. Her er det fiskevær, sjøsportsenter, notbøteri, taremelfabrikk, slipp og mekanisk verksted. Her er også flere bunkere fra annen verdenskrig, samt gravrøyser og utsikt til Kvitholmen fyr. Ikke langt unna ligger Gaustad kapell som er et moderne bygg. Her er det brukt lokal marmor i prekestol, døpefont og altertavle. Kapellet er åpent 1. juni–1. september. Her ligger også Gaustadvågen fuglefredningsområde.

Atlanterhavsvegen
Nasjonal turistveg og fastlandsforbindelsen mellom Averøy og Eide er et populært turistmål.

Vevangstraumen
Brua er 119 meter.

Hulvågen
her krysser Hulvågbrua og Myrbærholmbrua på tilsammen 295 m. Fisking på bruene og fra berga har vært en populær aktivitet. Nå er det bygget gangbruer langs Hulvågbruene som gjør det tryggere for de som ønsker å prøve fiskelykken.

Storseisundet
bru er på totalt 260 meter og dermed er du i Averøy kommune. Broa har tre spenn, det største er på 130 m.og seilingshøyden er 23 m.

Geitøya bru
Brua er 45 meter

Geitøya
Her er det parkering, utsiktspunkt og fiskesti. Fra Geitøya går det båt for besøkende til Håholmen. Øya er et populært fotopunkt for turister som ønsker bilder fra veianlegget og skjærgården. Her er det laget en fiskesti og fiskeplattform tilrettelagt for rullestolbrukere. Landskapsarkitekt: Smedsvig Landskapsarkitekter.

Håholmen
er bare en kort båttur unna. Det er et gammelt handelssted og fiskevær fra 1700-tallet. Ragnar Thorseths morfar kjøpte i sin tid Håholmen, og på slutten av 80-tallet rustet Ragnar Thorseth opp stedet. Håholmen består av 25 bygninger, og Håholmen Havstuer tilbyr overnatting og havaktiviteter. Adkomst med båt fra Geitøy med parkering ved FV64.

Store Lauvøysund bru
er 52 meter.

Lille Lauvøysund bru
er 115 meter.

Kårvåg
er et tettsted med industriområde, kro og overnattingsmuligheter. Det markerer også endepunkt for Atlanterhavsvegen.


Hustadvika og kysten omkring.
Hustadvika og kysten omkring sett fra luften. Foto: Harald Mowinckel / © Statens vegvesen

Trehusbebyggelse ved vannet og båter på brygga.
Har du god tid langs Atlanterhavsveien er en tur til Grip et spennende avbrekk. Fra slutten av mai til slutten av august går det rutebåt til den bilfrie øya. Eneste «kjøretøy» her er en brannvogn. Foto: Camilla Hatling / © Statens vegvesen

Bjørnsund

Først i 1960-årene bodde ca. 400 men- nesker på Søndre og Nordre Bjørnsund, men fiskeværet ble dessverre avfolket da storsilda forsvant. Mange beholder husene som sommersted, og Bjørnsund er blitt et feriesamfunn. Skolen er leirskole for elever fra hele landet. Bjørnsund har et kapell fra 1907, hvor det arrangeres sommergudstjenester. Sommerstid er det også butikk og kafé. Du kommer til Bjørnsund med rutebåt fra Bud.



Fant du det du lette etter?