Nasjonal turistveg Andøya

Turistveien begynte egentlig ganske ordinært synes jeg – med en enkel, liten norsk bygd ved en ganske vanlig liten fjordarm. Det eneste som gjorde særlig inntrykk var navnet på plassen – Bjørnskinn. Det skal visstnok komme av at fjellet bak bebyggelsen minner om et opphengt bjørneskinn. Jeg kikket og kikket, men fant lite som minte om en skinnfell, så inntrykket var snarere en smule irritasjon over et idiotisk navn.

Den irritasjonen varte ikke lenge. Myrene jeg kjørte over utover mot kysten var nemlig mer egnet til å bli imponert over. Jeg husket at jeg hadde lest et sted at halvparten av Andøya er dekket av myrer. Etter hvert som den ene myrstrekningen dukket opp virket det mer og mer sannsynlig.
Men virkelig imponert ble jeg først da jeg kom ut til kysten og så veien nordover: På den ene siden det mektige Norskehavet i evig uforanderlig bevegelse. På den andre siden en stupbratt rekke tinder, flere hundre meter høye. Midt mellom – en smal vannrett flate med dyrket mark og strand der turistveien og noen gårder fikk plass.
Det var kontraster som fikk meg til å gape!

Og slik fortsatte det nordover. Særlig rundt fjellet Børra var kontrastene store. På avstand virket det som om det så vidt var plass til veien mellom de stupbratte fjellsidene og det ende- løse havet, men også her kom den flate og stort sett gode veien frem på skapelig vis.
Noen kilometer lenger fremme, rundt det store fiskeværet Nordmela forandret landska- pet seg igjen. Her virket myrstrekningene enda mer uendelige. De jeg hadde sett lenger sør ble plutselig bare som små myrer å regne. De gi- gantiske myrene strekker seg tvers over Andøya til Dverberg og det var lett å forstå at senere på sommeren måtte dette være multeplukkernes paradis.

Noen kilometer videre igjen, og det var vann på begge sider av bilen – Norskehavet på den ene siden og det store Skogvollvatnet på den andre. Innsjøen markerer yttergrensen for det store naturreservatet som bærer vannets navn.
Ved Stave forlater turistveien kysten og går igjennom den vakre Stavadalen frem til Bleik. Den utrolig flotte Bleikstranden var et fantastisk syn i ettermiddagssolen. Hvis du bare skal stoppe opp ett sted langs denne turistveien, noe jeg ikke tror du klarer, må det bli her.
Det var meget fristende å løpe over den lyse sanden og kaste seg i Norskehavet. Hadde jeg ikke visst at det var bare 10 grader i vannet så hadde jeg nok gjort det også. Det ble derfor med en vandring for å få litt sand mellom tærne. Ellers er også «landsbyen» Bleik med sin særpregede bebyggelse verdt en spasertur. Synet av den flotte Bleiksøya utenfor med flere titusener hekkende fugl var også med på å sette en spiss på oppholdet.

Nord for Bleik smyger turistveien seg rundt majestetiske Skarvtindan via Kleivodden. Selv uten turistvegprosjektets installasjoner hadde jeg nok stoppet der for å beundre utsikten både utover havet og nordover mot Andenes. Hadde rakettskytefeltet like nord for Bleikodden sendt avgårde en av sine raketter akkurat da ville jeg sannsynligvis hatt orkesterplass til begivenheten.
Isteden satte jeg meg inn i bilen og trillet de siste kilometerne i det nydelige kveldslyset frem til kommunesenteret Andenes lengst nord på øya. Der hilste det potente fyrtårnet lengst nord meg velkommen, og markerte samtidig en siste loddrett kontrast mot Norskehavet.

Bjørnskinnkrysset
Navnet har krysset fått etter fjellet bak bebyggel- sen, som på litt avstand minner om et opphengt bjørneskinn. Bjørnskinn kirke, en langkirke i tre med 340 sitteplasser, fra 1885, skal være en «modifisert» gjengivelse av Bygdøy kapell. Polfareren Helmer Hanssen, som sammen med Roald Amundsen og tre andre erobret Sydpolen i 1911, var født og oppvokst her. Det er minnebauta over han bak kirken.

Åknes-krysset
med avkjøring til det gamle handelsstedet Åknes langs FV975.

Bakkan-Sletten
på Bø kalles «Den glemte gården». Det sies å være Nord-Norges best bevarte gårdsanlegg, Pollenanalyser har påvist korndyrking her allere- de 2000 år f. Kr. Det er sammenhengende bosetting til middelalderen. Her finnes parkeringsplass og informasjon.

Børra
er navnet på strekningen fra Nøss til Litjeland sør for Nordmela, trolig av samiske Borri, lulesamisk Burre, et fjell som skrår til to sider, langslutt bergrygg, fjellhøyde. Den karakteristiske Bukkekjerka tett ved veien er et samisk kulturminne, en tidligere offerplass. Den har fått navn etter samisk «bokhi», som betyr kløft, og «giergie», som betyr stein. Her skal det bygges en stor rasteplass med toalett. Området har en fantastisk utsikt mot nord og er en flott plass for å se midnattssolen om sommeren og uværet om vinteren.

Nordmela
er et av Vesterålens største fiskevær. Her er det overnatting i ekte rorbuer i autentisk miljø. Det er en havsulekoloni på Skarvklakken utenfor Nordmela, men ilandstigningsforbud 1.5.– 31.8. Nasjonal turistveg Andøya følger herfra FV976 nordover.

Skogvoll naturreservat
er etablert i størsteparten av myr- og våtmarksområdet som strekker seg tvers over øya fra Skogvollvatnet til Dverberg–Saura på østsiden. Det er naturreservat også i og utenfor strandlinjen på strekningen Nordmela – Stave. Til sammen er ca. 70 000 dekar vernet. Fuglelivet omfatter bl.a. islandsspove, horndykker, svømmesnipe og brushane.

Stave
Navnet er trolig etter «Stavan», de spisse bergformasjonene på yttersiden. Fiskeværet tilhørte erkestolen i Nidaros på 1400-tallet. Her lå det krongods fra reformasjonen til 1790-tallet. Her er også militær kystradio- og satellittnavigasjonsstasjon. Stave camping arrangerer sel- og fuglefjellsafari.

Bleik
er et fiskevær med klyngebebyggelse som kaller seg selv landsby, og ligger usedvanlig vakkert til. Bleik, av «bleikr», blek, lys, henspiller på den lyse sandstranda som strekker seg fra bebyggelsen og nordover, Bleiksstranda. I dyneområdet mellom hovedveien og kirkegården ligger Skursandtjønna, hvor folk har hentet sand med en spesiell skurings- og hvitningseffekt. Her er også en gammel gårdshaug, med inntil seks m tykke og opp til 1400 år gamle avfallslag. Sørvest for Bleik ligger naturreservatet Bleiksmorenen, som er 20 000 år gammelt. Det er et fint turområde. I vest ligger den spisse og 156 m høye Bleiksøya, med fuglefjell og naturreservat. Her holder det til ca. 40 000 par lundefugl, i tillegg til krykkje, alke, lomvi, havhest, havsvale, toppskarv og havørn. På samme måte som i Torghatten, på Helgelandskysten er det også et hull tvers igjennom toppen. Det kan du gå igjennom når det ikke er ferdselsforbud i naturreservatet.

Kleivodden
eller Klæva lokalt, ligger midtveis mellom Andenes og Bleik og har en fantastisk utsikt mot storhavet, Bleik og Bleiksøya. For å framheve denne utsikten er det i tilknytning til vegen anlagt et utsiktspunkt. Anlegget er tilrettelagt for rullestolbrukere. Landskapsarkitekt: Landskapsfabrikken – Inge Dahlman.

Oksebåsen
heter Andøya rakettskytefelt som er internasjonal deltager i forskningsprogram for raketter. Siden den første raketten Ferdinand I ble skutt opp i 1962 er det sendt opp mer enn 1000 raketter fra Andøya Rakettskytefelt. I april 2014 åpner «Romskipet Aurora», et nytt lærings- og opplevelsessenter knyttet til virksomheten på Andøya Rakettskytefelt.

Rambergelv
Tuftene av det opprinnelige Andenes fra før 1300 lå her. Havnen var da i elveosen, men ble ubrukelig under landets heving og flyttet til nåværende Andenes. Funn indikerer bosetninger mellom yngre og eldre jernalder, 500–700 e.Kr. Avkjøring FV82. Nasjonal turistvei følger denne til Andenes.

Andøy er kjent for store gårdshauger fra middelalderen, dvs. gamle fellestun som ses i terrenget som ca. 3 m høye og 40–70 m brede hauger, og for sine grupper av hustufter fra jernalderen. Ved fjellfoten ovenfor Åse ligger Dungan, en stor gårdshaug med mange tufter. Like sør for Dungan er en jernaldersk hustuft, og ca. 100 m lenger sør et gårdsanlegg med to tufter og fire–fem gravhauger. Ca. 200 m nord for Dungan ligger Bønna, en lav forhøyning i våt myr med to jernaldertufter, ca. 26 gravrøyser og en mindre gårdshaug. Ikke minst på Hinnøy-siden finnes mange gravrøyser og nausttufter fra jernalderen. I tillegg er det en rekke samiske fornminner.

Andøya har landets største myrområder,50 prosent av øya er dekket av myr. Enkelte eiendommer har inntekt av multer. Herredsagronom Kåre Stavset satte i gang forsøk med multedyrking i 1970. Med gjødsling blir bærene nesten dobbelt så store, aromaen bedre og avlingen større. Det er organisert plukking blant annet ved Dverberg.

Andenes er administrasjonssenter i Andøy kommune og har en rekke attraksjoner.
Andøy kaller seg Nordlyskommunen og består i hovedsak av den langstrakte Andøya, men har også en liten flik av Hinnøya, der FV82 går. På Nordlands nordligste punkt ligger Andenes, med både Andøya flystasjon og Andøya Rakettskytefelt like sør for seg. Andenes er et av landets største fiskevær, og fiske og fiskeindustri står sterkt i kommunen. Innen en variert industri finnes blant annet produksjon av veksttorv, også for eksport (Andøytorv på Kvalnes), mens fiskebedriften J. M. Nilsen på Nordmela er blant hjørnesteinsbedriftene. Andøya kaller seg Nordlyskommunen og det passer bra i Andenes hvor det er fri horisont for midnattsol og nordlys. Den største av alle bevarte gårdshauger i Nord-Norge, 250 m lang, øst–vest, 65 m bred og opptil syv m høy, ligger her. Det meste av kulturavleiringene er fra 1300–1500. Det var trolig kirke her alt på 1000-tallet. Den katolske helgenen St. Barbara ble tilbedt under uvær. I Andenes var også leidangskip stasjonert. På 1500-tallet var Andenes Nordlands største fiskevær med tilreisende fiskere fra Skottland, Tyskland og Danmark. Senere kom nedgangstider, og i 1840 bodde færre enn ti familier på stedet. Andenes har havfiskeselskap med moderne trålere, fryserier og filetfabrikker. Moloanlegg på 2,5 km, anlagt 1895–1905, danner en malerisk havn for fiskeflåten. En av Redningsselskapets redningskøyter har base her.
Andenes fyr fra 1859 er 40 m høyt og Norges 3. høyeste, med guiding hele året. Like ved fyret er det bauta over 30 fiskere som omkom 6 februar 1821, og tavle med navnene på fiskere som har omkommet på havet etter 1920.

Langkirke i tre fra 1876, har avgitt sitt rike middelalderutstyr til Tromsø Museum, men tilbake er et krusifiks fra senmiddelalderen og noen andre gjenstander.

er bygd opp av og i hovedsak rundt fangstmann Hilmar Nøis, med Svalbardavdeling og fossiler fra blant annet Ramsafel- tet. Museet er en del av Andøymuseet og er sommeråpent. Andøymuseet har også fargeklatten Veita, en samling av de eldste husene på stedet med torvmuseum og galleri. Klevatnet familiepark på Andenes har gangveier, bålplass og gapahuk.

driver helårlig turistinformasjon og natur- og kultursenteret HISNAKUL. Turistkontoret arrangerer havfisketurer samt sightseeing til fuglefjellet Bleiksøya.

driver informasjon om hval og hvalforskning og arrangerer hvalsafari med spesialbåter. Det er gode sjanser til å se den opptil 20 meter lange og 40 tonn tunge spermasetthvalen og andre hvalarter.

I Andøy er det mange merkede turstier i et landskap som spenner fra store flater til bratte fjell med vid utsikt. Flere steder er tilrettelagt for bevegelseshemmede: Kveldrovatnet i Risøyhamn, Åseanlegget ved Åse og Møsje sør for Andenes. Det er laksefiske i Forfjordvassdragene, Buksnesvassdraget, Åselva og Å-elva, dessuten i Kobbedalselva og Storelva i Lovik. Totalt er det 300 fiskevann. Oversikt over fiskevann og – kort får du hos Vesterålen Regionråd.
Fra Andenes er det om sommeren ferge til Gryllefjord på Senja. Den tar 1 time og 40 minutter og går 2–3 ganger om dagen. I Gryllefjord starter Nasjonal turistveg Senja.