NAF Reiseplanlegger

Med båt og bil langs Finnmarkskysten

Turforslag
Per Roger Lauritzen

Norges største fylke kan du oppleve både med båt og bil, men kombinasjonen er enda bedre.

40.5 km 5 t 54 min

Fra Mehamn i Gamvik til Berlevåg er det vel fem mil i luftlinje over Tanafjorden. Kjører du landeveien må du helt oppom Tana bru for å komme rundt fjorden, og dermed blir strekningen nesten syv ganger så lang. Slik er situasjonen for flere av småstedene som ligger ytterst på Finnmarkskysten.

Da jeg for noen år siden besøkte en rad av disse stedene med bil, forstod jeg raskt at det var mye å hente ved å sette kjøretøyet på Hurtigruta på noen av strekningene. I ettertid har det slått meg at Hurtigruta også gir muligheter til å legge opp til spennende rundturer med bil på en kyst som har mange flotte plasser å by på, men altså også svært lange avstander mellom dem. Og nettopp det å kunne oppleve begge sider av Tanafjorden ved å kjøre fra Nordkinnhalvøya og til Berlevåg uten å måtte kjøre store deler av turen tilbake igjen er tema for dette turforslaget.

To ganger i døgnet kommer Hurtigruta inn til Kjøllefjord for å sette av og på passasjerer og last.
Foto: Per Roger Lauritzen

Du kan for eksempel starte turen i Kjøllefjord. Dit kan du komme med Hurtigruta fra Honningsvåg etter å ha besøkt Nordkapp.

På tvers av Lebesby

Nordkinnhalvøya ligger mellom Laksefjorden og Tanafjorden, og med litt fantasi ser den høyt ovenfra ut som en hånd. Kjøllefjord ligger mellom tommel og pekefinger på vestsiden av halvøya og er sentrum i Lebesby kommune. Med sine 3458 kvadratkilometer er den større enn flere fylker sørpå, men har bare vel 1300 innbyggere. Flesteparten av dem har til gjengjeld klumpet seg sammen i Kjøllefjord hvor fiskeri og oppdrett er viktigste næringsvei.

I de senere årene har også det nybygde vindkraftverket på Gartefjellet gitt arbeidsplasser. For turister er det interessant å lære mer om nettopp fiskeri ved å besøke Foldalbruket. Det er et tidligere fiskebruk og trandamperi med tradisjoner tilbake til 1911. I likhet med de fleste andre bygninger i området ble det brent under krigen, men heldigvis gjenoppbygd. Nå er det restaurert i opprinnelig stil og er kommunens viktigste kulturminne som kystkultursenter og levende museum. Hovedbygningen har fem etasjer og er Nord-Norges største trebygning i sitt slag.

Kjøllefjord kirke bør også besøkes. Den forrige ble brent av tyskerne, men den som står der i dag er en flott langkirke i mur fra 1951 og var gave fra Danmark etter krigen.

Fra Kjøllefjord er veivalget gitt på dette turforslaget. Det følger FV894 østover mot Gamvik. Underveis dit er det flere muligheter for avstikkere. Den første er å følge den smale veien ut til det fraflyttede fiskeværet til Skjøtningberg. Det har røtter tilbake til 1400-tallet og byr blant annet på en stor langgrunt sandstrand nær fuglefjellet Smørbringa.

Fra Kifjordkrysset litt lenger oppe i dalen går FV241 til Dyfjord, et levende fiskevær med fiskehjeller og havn. Herfra er det også tursti mot vindmølleparken.

FV894 passerer innerst i Oksefjorden. Der kan du se rester etter Oksevågen landstasjon, en hvalfangststasjon som var i drift til 1903. Fra en rasteplass med informasjonstavler går det her en tursti gjennom Oksvågskogen. Det påstås å være verdens nordligste bjørkeskog, så en tur dit hører med.

Kinnarodden

Lengst nord på fastlandet Kinnarodden er nordspissen på «langemann» på Nordkinnhalvøyas «hånd» og strekker seg helt opp til på 71 grader 8 minutter og 1 sekunder nord. Det gjør Kinnarodden ikke bare til Norges, men Europas nordligste fastlandspunkt. For å komme dit er det best å følge FV888 mot Mehamn i Gamvik kommune.

Kommunesenteret er et fiskevær med fiskeindustri, hurtigruteanløp, hotell, rorbuer og campingplass, og altså et flott utgangspunkt for en fottur til Kinnarodden. Følg den sparsomt merkede stien fra Mehamn. Stien går i åpent og karrig fjellterreng uten for mange holdepunkter å orientere etter så det er lurt å følge nøye med på kartet i tilfelle tåka skulle komme. Det er ingen sjeldenhet her oppe, med Barentshavet som nærmeste nabo. Heldigvis har Gamvik kommune, som har merket ruta, sørget for å gi vardene GPS-koordinater. Dermed er det mulig å hjelpe seg på den måten også.

Stien fra Mehamn til Kinnarodden er om lag 23 kilometer lang. Det betyr at de fleste nok synes at det er for langt å gå frem og tilbake på dagen og heller tar en overnatting underveis. Hvis ikke værutsiktene er de aller beste, er det nok lurt å ta med telt siden det ikke finnes overnattingsmuligheter innomhus der ute.

Navnet Norkinn kommer av det norrøne kinn som betyr «bratt fjellside». Det betyr at du må noen meter opp før du er ytterst på Kinarodden, men det er det verdt. Ute på det nordligste punktet finnes det verken informasjonssenter eller noen trendy restaurant som på Nordkapp. Det står bare en enkel steinvarde på Europas nordligste fastlandspunkt. Det finnes imidlertid mye både av ro og fred og en fantastisk utsikt mot storhavet.

Slettnes fyr – verdens nordligste

Øst for Mehamn langs FV263 ligger tettstedet Gamvik. Det er også et fiskevær med fiskeindustri. Her er Gamvik Museum 71° Nord. Det er etablert på tørrfiskloftet på Brodtkorbbruket, et gammelt, restaurert fiskebruk. Museet viser funn fra eldre og yngre steinalder og utstillinger knyttet til kystkultur.

Like utenfor tettstedet ligger Gamvik kirke, en arbeidskirke i betong bygd 1958. I nærheten er det også rester av et tysk kystfort på Varen.

Like utenfor tettstedet Gamvik ligger en fin arbeidskirke i betong fra 1958.
Foto: Per Roger Lauritzen

Fra tettstedet er det avkjøring til Slettnes, et natur- og kulturminneområde med rikt fugleliv på en uberørt kystslette. Fuglelivet byr blant annet på Europas største koloni av den fryktede tyvjoen. Den angriper alle som kommer den for nær, enten det er dyr eller mennesker. Ta med deg kikkert og hold deg på avstand.

Slettnes fyr ligger enda litt lenger nord langs avkjøringen. Det er faktisk den bemannede fyrstasjonen som ligger lengst nord på hele kloden. Riktig nok er det også her slutt på at Kystverkets folk bemanner fyret hele året, men det har vært bemannet i hundre år fra 1905 til 2005. Slettnes ble bygget for blant annet å gjøre de sjøfarende oppmerksom på gruntvannsområdet Korsbøan som strekker seg utover fra land en kilometers vei øst for fyret. Dybder på bare to-tre meter er skumle saker.

Vest for fyret ligger Tørrbøan, det er nesten enda skumlere. Navnet forteller nemlig at når uværet raser blir grunnene her blottlagt. Slettnes fyr bør de sjøfarende altså holde seg godt utenfor for å komme velberget forbi. Fyrtårnet er da også mulig å se på lang avstand. Det er hele 39 meter høyt og dermed Norges femte høyeste.

Selve tårnet er bygget i støpejern som det eneste i Finnmark. På slutten av krigen ble også store deler av dette anlegget brent av tyskerne, men heldigvis ikke hele tårnet. Dermed kunne man sette opp en provisorisk lampe der mens tårnet ble gjenoppbygget.

Selv om Slettnes fyrstasjon er automatisert, avbemannet og fredet er det mulig å besøke det. Den drives nå av Nordkyn turistsenter som tilbyr både mat, overnatting og guiding. En tur til fyret anbefales på det sterkeste. Stasjonen ligger praktfullt til kloss i storhavet og utsikten fra toppen av tårnet er formidabel.

Over Hopseidet og Ifjordfjellet

Etter avstikkeren til Mehamn og Gamvik kan du sette kursen sørover Nordkinnhalvøya på FV888 igjen. En mils vei etter avkjøringen til Kjøllefjord er du igjen inne i Lebesby kommune og kommer snart til Hopseidet. Der mangler det bare cirka 600 meter på at Nordkinnhalvøya er en øy. Så lang er avstanden over eidet mellom Hopsfjorden og Eidsfjorden. Under den annen verdenskrig var det faktisk seriøse planer om å lage en kanal gjennom eidet for å slippe turen på utsiden av halvøya hvor det kan være svært så tøffe forhold. Den store tidevannsforskjellen mellom de to fjordene gjør imidlertid at kanalen ville ha krevd sluser, så dermed ble prosjektet gitt opp. Flere av dem som padler eller ror langs Finnmarkskysten tar imidlertid turen via Hopseidet for å slippe et tøft parti av kysten.

Den karakteristiske fjellformasjonen Finnkjerka,ytterst i Kjøllefjorden badet i midnattsol.
Foto: Kirsti Krogh

På Hopseidet er det et krigsminnesmerke over seks mann som hadde gjemt seg bort under tvangsevakueringen i 1944. Den 6. mai 1945, mens hele Europa bortsett fra Norge allerede kunne feire freden, ble de seks brutalt skutt ned.

Turen over fjellet mellom Hopseidet og Bekkarfjord er værutsatt og kan være tøff, men om værgudene er i godlune er det god grunn til å stoppe ved Reinoksvannan. Der er det både fine utsiktspunkt og flere gode fiskevann langs veien.

Vel nede i Bekkarfjord passerer du noen av verdens nordligste gårdsbruk. Her er det også muligheter for laksefiske i Langfjordelva.

Etter snaue to mil videre langs fjorden ligger tettstedet Lebesby. Den viktigste attraksjonen der er Lebesby kirke fra 1962. Den er bygget der en kirke fra 1880 sto som ble brent av tyskerne i 1944. På den gamle kirkegården ved sjøen ligger graven til Lebesby-mannen, Anton Johansen (1858–1929. Den synske fiskeren var berømt for profetier, særlig om 1. verdenskrig.

Innerst i Ifjorden er det også gode fiskemuligheter og campingplass. Her deler også veien seg mot Lakselv og Tana. Vårt turforslag foreslår at du tar FV98 over Ifjordfjellet mot Tana.

På Ifjordfjellet er det gode muligheter for å se flokker med reinsdyr siden samer fra Karasjok bruker dette til sommerbeite. Oppe på fjellet er det reinsamlingsplass og der ligger Samekapellet. Det ble reist av Samemisjonen og vigslet 1968. Høyeste punkt over fjellet er bare cirka 370 moh., men det kan være høyt og værutsatt nok på disse breddegrader.

Nesten uansett hvor du kjører i Finnmark krysser tamrein veibanen, så følg med.
Foto: Rune Korsvoll

Etter omfattende utbedringer de sist årene er veien over fjellet blitt fin.

Langs Tana

Etter er kort tur gjennom Gamvik kommune fortsetter FV98 ned fra fjellet og langs fjorden Vestertana. I fjordbunnen ligger en liten grend med et ditto kapell. Torhop. Litt lenger ute i fjorden er også et lite samfunn i storslagne omgivelser ved Tanafjorden.

I Smalfjord, enda litt lenger fremme er det også havn og hurtigbåt til Skjånes i Gamvik kommune på vestsiden av Tanafjorden.

FV98 kommer ned til munningen av Tana ved Rustefjelbma. Det samiske navnet betyr «kjosen med det rustfargede vann» og henspeiler selvfølgelig på den store elva som er en livsnerve i Norges femte største kommune. Det aller meste av befolkningen bor langs nedre del av Tana, og laksefisket og turismen knyttet til dette er viktige næringer. Den brede og frodige elvedalen gir også grunnlaget for at kommunen er fylkets største jordbrukskommune, med mange store bruk.

Rustefjelbma byr blant annet på den staselige Tana kirke, vigslet i 1964.
Foto: Per Roger Lauritzen

Fra Rustefjelbma går FV281 til Langnes hvor det er en mindre vei til Kaldbakknes med utsikt over Tanamunningen og naturreservatet der. Rustefjelbma byr også på Finnmark landbruksskole som er verdens nordligste.

Her ligger også Tana kirke. Det er en langkirke i tre, vigslet i 1964, 20 år etter at den gamle kirken ble brent av tyskerne under tilbaketrekningen fra Finnmark. Den har et 26 m høyt, frittstående klokketårn. Både dette og taket er dekket med altaskifer.

Fra kirken kan du se de få hundre meterne over Tana til FV890. Den skal du over på etter hvert for å komme til Berlevåg. Nærmeste bru er imidlertid Tana bru så det er ganske mange kilometer til du er der. I hvert fall om sommeren. Vinterstid er det en isvei over elva som sparer bilister for mange kilometer.

Kommunesenteret Tana bru er uansett verdt å svinge oppom. Det er interessant blant annet for dem som er interessert i krigshistorie. Det var her den russiske framrykningen i Finnmark stoppet i 1944, samme dag som den tyske ordren kom om å rasere landsdelen («den brente jords taktikk»).

For laksefiskere er også dette et godt utgangspunkt når de skal jakte på storfisken i Tana.

Ved Tana bru ligger elvebåtene klare til å ta med fiskere på nye lakseeventyr.
Foto: Per Roger Lauritzen

Sølvsmia i et gammelt, restaurert tømmerhus bør også friste. Tana Sølv selger håndlagede smykker av egen design og produksjon.

Til Kongsfjordfjellet

Etter å ha kjørt over brua til østsiden av Tana er det FV890 som venter på turen videre til Berlevåg. Også langs denne veistrekningen er det mange samiske kulturminner. Den første er offersteinen du finner i Sieiddá. Her ligger det også et samisk kapell. I Luftjok like i nærheten renner en usedvanlig meandrert elv forbi. Det samiske navnet er Luovttejohka som betyr nettopp «buktet elv». Den bør være svært interessant for dem som vil ha en padletur.

Litt lenger inne i Luftjokdalen ligger et stort system av gamle fallgraver for villrein. Før samene begynte med tamrein var nemlig jakten på villrein en bærebjelke i kulturen deres og fangstgraver ble mye brukt. I området er det et system med over 700 graver. Det er et av de største fangstanlegg av denne typen man kjenner i Norge.

Austertana er en grend innerst i Leirpollen. Her driver Elkem et stort dagbrudd for å ta ut kvartsitt, og herfra bærer det til fjells igjen, denne gangen mot Kongsfjordfjellet. Veien går inn den overraskende frodige Juladalen før den kryper til fjells. FV890s høyeste punkt ligger vest for Stjernevatnet, 292 moh., like før veien krysser kommunegrensen til Berlevåg.

Stadig flere turister drar til Finnmark midtvinters for å oppleve nordlyset. Det er ikke rart.
Foto: Kirsti Krogh

FV890 over Kongsfjordfjellet passerer snart Gedjnevannet som er et populært fiskevann, mye brukt til isfiske om våren før den kommer til avkjøringen mot Båtsfjord. Den drøye tre mils turen dit langs FV891 er også en fin avstikker.

Videre over Kongsfjordfjellet passerer FV890 Kongsfjord kraftverk i Kongsfjordselvas sideelv Buevasselva. Det forsyner store deler av Varangerhalvøya med strøm. Selve Kongsfjordelva er en rik lakse- og sjørøyeelv. At det er populært ser du ikke minst på at det nedover Kongsfjorddalen er ganske mange hytter. Det er også overnattingsmuligheterfor dem som ikke har egen hytte i tilknytning til Berlevåg Jeger- og Fiskerforenings vakthytte.

Ishavsveien til Berlevåg

De aller fleste av Berlevåg kommunes rundt 1000 innbyggere bor ute i kommunesenteret, men noen holder også til i Kongsfjord. Det er et lite fiskevær innerst i Kongsfjorden. Det unngikk så vidt å bli brent av tyskerne i 1944 og har derfor førkrigsbebyggelse. Her er ett av Finnmarks to bevarte væreieranlegg. Det er Gulbrandsen-gården fra 1894, med den sommeråpne Kongsfjorden Landhandel & Café. Idylliske Kongsfjord Gjestehus like ved bør også besøkes.

I idylliske Kongsfjord fins det blant annet et usedvanlig trivelig gjestehus.
Foto: Rune Korsvoll

Fjorden utenfor tettstedet har flere øyer med et rikt fugleliv. Kongsøya er med sitt fuglefjell den mest kjente. Ved Kongsfjord er det avkjøring til Veidnes, med et bevart kystartillerianlegg fra annen verdenskrig.

Veien videre mot Berlevåg kalles betegnende nok Ishavsveien siden den har Barentshavet som nærmeste nabo. Kystlinjen veien går langs har også særegen geologi med bratte klipper. Sparsom vegetasjon gjør også at Ishavsveien blir som å kjøre i en geologibok. Veien passerer Løkvika som er kjent for partisanvirksomheten og «Loe-hytta».

Sandfjord landskapsvernområde bør du også stoppe ved. Som navnet antyder har det store sanddyner og en imponerende strand som innbyr til et bad på tross av vanntemperaturen.

Noen kilometer før Berlevåg ligger Kjølnes. Her er det spor etter bosetning helt fra eldre steinalder. Nå er det Kjølnes fyr som dominerer stedet. Det har det gjort siden 1916, men dagens bygninger er fra 1948 etter at fyret ble ødelagt under annen verdenskrig. Fyret ble avbemannet i 1994, og det er nå mulig for turister å overnatte der.

Finnmark har en rad flotte fyrstasjoner som er naturlige besøksmål. Her er det Kjølnes ved Berlevåg som ønsker velkommen.
Foto: Per Roger Lauritzen

Kommunesenteret Berlevåg ble også fullstendig ødelagt av tyskerne i 1944, men alt ble gjenreist i 1950-årene. Tettstedet er nå et av Finnmarks viktigste fiskevær, med flere fiskeindustrianlegg, mekaniske verksteder og slipp. Berlevåg ble berømt gjennom filmen «Heftig og begeistret», Knut Erik Jensens mesterverk om Berlevåg Mannskor. Havnen på stedet beskyttes av fire moloer. Det er helt nødvendig med Barentshavet som nabo. De er avgjørende for stedet og Berlevåg har derfor eget molomuseum.

Den travle havna i Berlevåg beskyttes av imponerende moloer. Det er meget nødvendig med Barentshavet som nabo.
Foto: Per Roger Lauritzen

Berlevåg har også hurtigruteanløp. Dermed kan du laste bilen på båten og fortsette turen på den måten. Før du gjør det bør du imidlertid kjøre forbi flyplassen mot Store Molvik, som er veis ende.

Veien passerer Tanahorn, 269 m og det er merket tursti opp. Ta gjerne den turen også og få med deg et usedvanlig flott utsiktspunkt. Fra Tanahorn ser du både tilbake mot Nordkinn der du kom fra, Tanafjorden og det endeløse Barentshavet. Det er ingen dårlig slutt på en fantastisk omvei på Finnmarkskysten.

Tekst: Per Roger Lauritzen