NAF Reiseplanlegger

Langs østsiden av Randsfjorden

Turforslag
Per Roger Lauritzen

Randsfjorden er Norges nest lengste innsjø og strekker seg gjennom kommunene Jevnaker, Gran, Søndre Land og Nordre Land.

153 km 2 t 25 min

Østsiden av Randsfjorden inneholder mange gode grunner til å stoppe og lære. Randsfjorden er Norges fjerde største innsjø med et flateinnhold på 138 kvadratkilometer. Navnet kommer av norrønt rǫnd, 'rand, kant, stripe', og sikter til sjøens langstrakte form. Den er faktisk Norges nest lengste med sine vel 75 kilometer.

I nordenden mottar Randsfjorden elvene Etna og Dokka. I sørenden har Randsfjorden avløp til Tyrifjorden gjennom Randselva. Fra Jevnaker til Dokka strekker innsjøen seg gjennom hele fire kommuner – Jevnaker, Gran, Søndre Land og Nordre Land kommuner, alle i Oppland. En tur langs Randsfjorden er derfor en fin måte å oppleve disse kommunene.

75 kilometers lengde gjør Randsfjorden til Norges nest lengste innsjø og et flott turmål.
Foto: Per Roger Lauritzen

De som skal mellom Oslo-området og øvre deler av Valdres har også her et meget godt alternativ. Denne omveien begynner der omveien rundt Hole slutter på Norderhov. Vi svinger av fra E16 etter å ha passert en imponerende frukthage og følger FV241 over til Jevnaker. Etter bare en kilometers kjøring kan du parkere bilen for første gang langs denne omveien og følge stien opp til Stavhella ovenfor Tandberg gårdene. Der ligger det et stort gravfelt fra yngre jernalder. Det har hele 25 gravhauger.

I 1851, i Skandinavismens store dager, ble det arrangert studenterstevne her og salmedikteren Nicolai S. Grundtvig holdt en glødende tale om enighet i Norden.

Tettstedet Klekken huskes best fra omfattende kamper mellom norske og tyske styrker 15.-16.april 1940. Da ble blant annet 44 gårder og 133 bygninger totalskadet i området. Også Klækken Hotell ble ødelagt. Det ble gjenreist i 1941, og etter hvert overtatt av okkupantene for å brukes av Lebensborn-prosjektet. I en periode var 35 mødre og 60 barn innkvartert her.

Ved hotellet er det minnesmerke over Pål Putten, som i 1716 varslet om de svenske troppenes angrep. Det er det også av skolemannen Engebret Moe Færden, eieren av hotellet. I området er det dessuten flere gravhauger. Klækken Hotell har en kunstsamling, og en utendørs skulpturpark. Begge er det verdt å se nærmere på. Det er også Haug kirke fra 1100–1150, som ligger like i nærheten. Den har døpefont av kleberstein.

Fra Klekken er det også avkjøring med bomvei til Ringkollen og Øyangen i det flotte turområdet Krokskogen.

Gjennom Jevnaker

Like før du forlater Ringerike kommune er det avkjøring ned til Kistefos-museet som ligger akkurat over grensen til Jevnaker. Museet ble grunnlagt i 1996 og er Skandinavias eneste tresliperimuseum. Det fungerer i dag som et kombinert industri- og kunstmuseum. Her opplever man den stilleflytende Randselva og den til tider buldrende fossen.

På museet presenteres norsk og internasjonal kunst gjennom årlige utstillinger i Nybruket. Området rundt bygningene smykkes dessuten av en lang rekke skulpturer av kjente samtidskunstnere.

Inntil 1955 tilvirket Kistefos Træsliberi tremasse til norsk og europeisk papirindustri. På 1900-tallet var det over 70 tremassefabrikker i Norge, men i dag ligger det eneste bevarte anlegget ved Kistefos-museet. Da driften stanset, ble mesteparten av maskiner, inventar og utstyr igjen i fabrikken. Både de særpregede teglsteinsbygningene utført i forenklet nygotikk, produksjonsutstyret og de vakre omgivelsene er tilgjengelige for publikum.

Kistefossmuseet byr på opplevelser enten du liker industri- og kraftverkshistorie eller moderne kunst.
Foto: Per Roger Lauritzen

Hadeland Glassverk på Jevnaker er også et industrielt kulturminne mange besøker. Her produserer pryd- og bruksglass, krystall og finere gaveartikler. Glassverket har en gammel, særpreget bebyggelse med glasshytte som er åpen for publikum. Her kan du også prøve deg som glassblåser.

Hadeland Glassverk har dessuten Nordens største glassmuseum. Kunstgalleriet, Lys- og tinnstøperiet, Barnas Hus og Juleverkstedet er også populært å besøke. Det er også Porselenshuset og Honninghuset. I sistnevnte kan du få en «selvblåst» krukke fylt med honning og lære om bienes liv.

Fra Jevnaker følger denne omveien E16 et par kilometer før du svinger av langs Randsfjorden på FV240 og passerer Øver Vang Gård. Der kan du blant annet kjøpe den gode rakfisken de produserer. Før du kjører ut av Jevnaker kommune bør du også ta deg tid til å se nærmere på den fine gamle steinhvelvsbrua i Sløvika.

Godt med avstikkere i Gran

I Gran kommune er det en rekke gode grunner til stopp og avstikkere. Det begynner med den moderne Grymyr kirke. Gamlekirken fra 1892 brant i 1999, og den nye ble innviet i 2003. Den har særpreget utsmykning fra Hadeland Glassverk.

Tingelstad kirke, litt lenger fremme langs FV240 er en klassisk steinkirke fra 1865, er også verdt en stopp. Klokkerlåven like ved kirken er et unikt kulturminne fra 1866 med bygningsdeler fra den tidligere Grinaker stavkirke. Fra kirken er det også flott å kjøre videre østover til Tingelstad gamle kirke som ligger staselig til oppe på en haug med god utsikt over området.

Tingelstad gamle kirke er fra 1220 og er bygget i stein. Den har vakkert renessanseinteriør og et krusifiks fra 1250. På toppen av kirketårnet står en særpreget vindfløy eller værhane. Den er så spesiell at det bare er en kopi, originalen tas vare på av Historisk museum.

Like ved den gamle kirken ligger Hadeland Folkemuseum. Det har 28 gamle bygninger og flere utstillinger. Her er også dokumentasjonssenter for Hadeland og mange arrangementer i løpet av året. Ved museet ligger dessuten Halvdanshaugen.

Fra museet starter også en natur- og kultursti som passerer en rekke steder av interesse i området, blant annet Molstadkvern mølle, to kilometer nord for Brandbu. Det er en bygdemølle som var i drift til 1960-tallet, med to kverner, drevet av hvert sitt vannhjul.

Granavollen og søsterkirkene

Pilegrimsleden fører forbi Tingsaker gamle kirke og Hadeland Folkemuseum. Den slynger seg fra gård til gård i et rikt og variert kulturlandskap. Følger du den kommer du til Granavollen. 

Allerede i førkristen tid var Granavollen sentrum og møtested for Hadariket, som omfattet store deler av Østlandet nord for Oslo. Senere ble det et kjent kirkested med to middelalderkirker fra 1100-tallet – Søsterkirkene. Den største, Nicolaikirken, brukes som sognekirke. Den har prekestol fra 1728, restaurert altertavle fra 1625, gammel døpefont og glassmalerier av kunstneren Frøydis Haavardsholm.

Søsterkirkene på Granavollen er begge fra 1100-tallet.
Foto: Per Roger Lauritzen

Den minste, Mariakirken, er trolig den eldste. Den har også vakre glassmalerier. På kirkegården er det en runestein fra 1100-tallet med denne innskriften: «Sønner av Aun reiste denne sten over Aufi, sin bror. Gud signe Aufis sjel». På kirkegården ligger dessuten Åsmund Olavsson Vinje begravet. Han døde på prestegården like ved under et besøk i 1870. Gravstedet har en byste som billedhoggeren Brynjulf Bergslien har laget.

Granavollen var et sentralt, veihistorisk knutepunkt langs Den bergenske hovedvei. Stedet var også lenge et naturlig hvilested for pilegrimer på vei til Nidaros. Steinhuset ved Gran prestegård er eneste profane steinbygning fra middelalderen, ca. 1200, som er bevart på bygdene i Norge.

Gran prestegårdshage ble anlagt på slutten av 1700-tallet og pleies fint.
Foto: Per Roger Lauritzen

Gran prestegårdshage, rett ved Steinhuset, ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Granavolden Gjæstgiveri har Olavsrosa og er også et flott sted å besøke. Her ligger også den fredede Gregersstua fra 1657. Stua har navn etter bestefar til gjestgiver Gregers Jensen. Han fikk kongelig privilegium til gjestgiveri i 1716 som takk for hjelpen ved slaget på Bjørgeseter.

Granavollen har dessuten flere fornminner. Ved Gamme, 3 kilometer sørvest for kirken, er det 24 hauger fra jernalderen. Ved den lille gården Bergsrud er det gangsti til bygdeborg fra jernalderen på Sølvsberget, om lag 2,5 kilometer vest for Granavollen.

Steinmonumenter fra ulike epoker

Etter Tingelstad kirke passerer FV240 avkjøringen til den 2000 år gamle steinsettingen på Bilden. På grunnlag av utgravninger av andre steinsettinger antar man at den er en grav. Steinsettinger består av bautasteiner i ulike geometriske former. Fordi den er sirkulær, kalles steinsettingen på Bilden en steinring. På folkemunne kalles de også tingsettinger eller dommerringer. Noen steinsettinger kan i tillegg også ha tjent som tingplasser eller kultsteder.

De husflidsinteresserte har også litt å velge i langs FV240. Veien passerer både Grinaker Gård hvor det er vevsenter og utsalg, og Hadeland Sølvsmie med det samme. I tettstedet Brandbu er det også mulig å bruke litt penger. Stedet er handels- og servicested for dette området. Her ligger også Tegneseriemuseet i Norge i det gamle avishuset Hadelandsgården. Det er landets eneste offentlige museum med faste tegneserieutstillinger. I museet finnes visstnok over 200 000 objekter.

Fra Brandbu følger omveien vår FV34 videre, og i Røykenvika er du igjen tilbake til bredden av Randsfjorden. Her står en helt annen type steinmonument enn på Bilden. Skulpturen «The Gran boathouse» av Rachel Whiteread viser et «omvendt båthus» med innsiden ut. Ganske effektfullt, og en del av skulpturstopp.no.

Det «omvendte» båthuset i Røykenvika er et særpreget kunstverk i betong.
Foto: Per Roger Lauritzen

I Randsfjorden utenfor Røykenvika skal visstnok småkongen Halvdan Svarte, far til kong Harald Hårfagre, ha druknet. Liket ble fordelt på fire gravhauger i området han hersket over. En del er i Halvdanshaugen ved Hadeland Folkemuseum.

Like nord for Røykenvika er det avkjøring til Nes kirke. Her ligger det også en fornem gammel gård med hovedbygning fra 1600-tallet og gårdbutikken Hemlaga. Den selger lokalprodusert mat.

Et helt annet form for steinmonument utgjøres forresten av Brandbukampen. Den 522 meter høye åsen nordøst for Røykenvik er et gammelt vulkanrør som strekker seg opp gjennom kambro-silurberget. Lavabergarten i røret er hardere enn skiferen, derfor er kampen blitt stående igjen. Vulkanen er en av mange i et belte som går fra Ytre Oslofjord til Hadeland. Noe utbrudd trenger vi forresten ikke å frykte – det siste var i permtiden for cirka 200 millioner år siden.

Lenger nord, ved Eidsand, er det en fin badeplass, og Kongøya rett utenfor er etter lokal tradisjon kong Olav Tryggvasons fødested.

Helt nord i Gran kommune ligger Horn. Her er Horn gård hvor det var trefninger i 1940. Her er det også en sidevei til Hornskleiva, et gammelt restaurert veianlegg. Her er det ikke minst et fergested. Randsfjordferga mellom Horn og Tangen på vestsiden, har i over 40 år fraktet biler og passasjerer mellom øst og vestsiden av Randsfjorden.

Vi som skal videre langs FV34 tar heller ferga en annen gang og fortsetter nordover og inn i Søndre Land kommune.

Flotte kirker i Søndre Land

Du trenger ikke være veldig religiøs for å ha interesse av å besøke norske kirker. De er ofte monumentale bygg med fremtredende plassering som det er vel verd å kikke nærmere på. Når kommunene blir utfordret på hva som er deres viktigste kulturminner havner ofte kirker øverst på lista.

Så også i Søndre Land kommune. Her er det Fluberg kirke som har den æren. Den ligger i nordenden av Randsfjorden og er absolutt verdt en liten avstikker fra FV34. Før du kommer dit er det imidlertid minst et par andre kirker du bør stoppe ved. Den første er Enger kirke oppført 1875. Den ligger staselig til ved bredden av Randsfjorden. Vil du utforske den fra sjøsiden er det et fint sted å sette utpå med kajakk eller kano like ved kirken.

Kommunenes tusenårssteder er også gjerne steder du som besøkende bør svinge innom. I Søndre Land er det Fallselva. Der er det blant annet anlagt en kultursti som bringer deg innom flere industri- og kulturhistoriske minner.

Fra Fall går også FV114 mot Raufoss forbi Trevatn hvor Fallselva kommer fra. Trevatn er også et flott område å besøke for de av oss som er interessert i friluftsliv, enten det er i skogen eller på innsjøen.

Hov i Land er senter i kommunen. Her ligger det naturlig nok også en kirke. Hov kirke er fra 1781, og er en korskirke som byr på frodig treskurd i interiøret. Den er også verdt et besøk. Ved Rødnes er det avkjøring til Flubergbrua over Randsfjorden. På begge sider av brua strekker det seg et stort fuglefredningsområde det kan være lurt å stoppe opp ved dersom du har med deg kikkert.

De kirkeinteresserte bør, som nevnt, fortsette langs FV34 og svinge innom Fluberg kirke. Den er fra 1703 og er en korskirke med Frederik IVs monogram hugget inn. Den har også en staselig altertavle fra 1752.

Nordre Land

I landsbyen Dokka, kommunesenter i Nordre Land kommune, ligger Lands Museum. Museet er en del av Randsfjordmuseene og ble etablert 1927 for å dokumentere og bevare historien til Nordre og Søndre Land kommuner. Museet er i dag også kompetansesenter for kultur- og naturhistorie, aktivt med bygningsvern og internasjonalt våtmarksarbeid.

Lands Museum i Dokka ble etablert 1927 for å dokumentere og bevare historien til Nordre og Søndre Land kommuner.
Foto: Per Roger Lauritzen

På området der museet ligger fins det over 30 historiske bygninger som gjenspeiler regionens byggeskikk fra middelalderen til 1900-tallet. I den staselige hovedbygningen fra storgården Thomle er det veggmalerier av Peder Aadnes (1739–92), en av Norges fremste rokokkomalere. I Dokka er Storgata rehabilitert som miljøgate med flere hus i sveitserstil, serveringssteder og forretninger. Her finner du også det flotte «Fløtermonumentet» laget av Erik Tandberg fra Fluberg.

I Dokka sentrum hører «Fløtermonumentet» til blant de tingene du bør se på.
Foto: Per Roger Lauritzen

Langs FV33 videre vestover fra Dokka er det også flere steder du bør stoppe. Det første er etter fire kilometer. Der ligger Ankaltrud gård hvor det drives gårdsturisme i en nyrestaurert, gammel slektsgård.

Det neste er Nordsinni Kirke. Den ble ført opp et stykke unna i 1758, men flyttet til nåværende plassering i 1898. Inne er midthimling, gallerifelter og inventar dekorert av bygdekunstneren Peder Aadnes sist på 1700-tallet, mens en gammel altertavle og prekestol er skåret av Lars Pinnerud.

Utsmykningene ved Møllerstufossen i Etna er av en helt annen type. Her er det snakk om et rikt helleristningsfelt. Møllerstufossen Helleristningsfelt ble oppdaget i 1961, og antas hugget for mellom 6000 og 8000 år siden. Feltet består av totalt 14 figurer, og er av typen veideristninger – ristninger med motiver preget av vilt. Figurene er tydelig merket, og området er tilrettelagt med plattformer for publikum. Det er også raste- og badeplass i forbindelse med feltet.

Etnedal og Nord Aurdal

Det norske flagget som er malt høyt oppe i fjellveggen på Madslangrudberget ønsker velkommen til Etnedal. Dette bergflagget er det eldste i Norge. Det ble malt i 1897, etter sigende på initiativ fra en engelsk dame i forbindelse med et dobbeltbryllup i bygda. Flagget er malt opp igjen flere ganger. I dag er det også et populært klatrefelt ved Bergflagget, med vel 100 ruter av forskjellig vanskelighetsgrad.

Lunde bru ble bygd fra 1827 til 29 og er Norges eldste natursteinsbru som er i bruk langs veinettet.
Foto: Per Roger Lauritzen

Før du kommer så langt kan det imidlertid være en god ide å ta en ekstra sving opp i Etnedalen langs FV251. Den passerer først Lunde bru, bygd 1827-29. Det er Norges eldste natursteinsbru som er i bruk langs veinettet og motiv for kommunevåpenet i Etnedal. Under krigshandlingene i april 1940 prøvde norske styrker å sprenge brua, som bare fikk små skader. Sigurd Lybecks kjente figurer fra «Bustenskjold» er plassert ved brua.

Du bør også svinge innom Bruflat, sentrum i kommunen. Derfra er det muligheter for en interessant natur- og kulturhistorisk vandring langs den gamle kongeveien. Bruflat kirke fra 1774 er også verdt en stopp. Den har utskåret inventar og kirkeklokken er fra middelalderen.

Bruflat kirke fra 1774 har utskåret inventar og kirkeklokken er fra middelalderen.
Foto: Per Roger Lauritzen.

Etter Tonsåsen Opptreningssenter passerer FV33 innsjøen Øyangen som bør innby padlere til en stopp før veien går inn i Nord Aurdal kommune. Like etter kommunegrensa er det fint å stoppe vest for Tonsvatn. Det er veiens høyeste punkt cirka 760 moh. Herfra er det flott utsikt over Aurdal, Slidre, Hemsedalsfjellene i vest og Jotunheimen i nordvest.

På Bjørgo bør de jernbaneinteresserte stoppe opp. Det er endepunktet for Nye Valdresbanen som driver dresin- og turisttogtrafikk fra Eina til Bjørgo. Den gamle Valdresbanen ble åpnet i 1906 og strakk seg 109 kilometer mellom Eina og Fagernes. Banen var i ordinær drift til 1988. I dag er skinnegangen fra Bjørgo til Fagernes fjernet, men det står et lokomotiv på stasjonsområdet på Fagernes.

Noen kilometer videre møter FV33 E16 nedenfor gården Skore og det er ikke langt igjen til Fagernes.

Tekst: Per Roger Lauritzen