Jærstrendene

Det er noe nesten unorsk med Jærstrendene i Rogaland, langs Nasjonal turisvei Jæren. Uten en beskyttende skjærgård hamrer storhavet uhindret løs. Kombinasjonen av evig rullende bølger, høy himmel, uendelig horisont og stadig skiftende lys bør være egnet til å gjøre inntrykk på den mest blaserte.

Jærstrendene i seg selv er også imponerende – de strekker seg ca. sju mil fra Sirevåg i sør til Tungenes i nord og vel 25 kilometer av disse er dekket av sand, resten av stein.

Overalt strekker steingjerdene seg og forteller om utallige årsverk med steinplukking på jordene. Ved siden av strendene er det da også jordbruket og beitende kyr som dominerer synsranden nesten hvor du vender deg. Jæren et av Norges fremste jordbruksområder.

Området har tusener av kjente fortidsminner. De eldste er omtrent 8000 år gamle og dermed fra steinalderen.

Den værharde kysten, og ikke minst Ognabukta ved Sirevåg i Hå, er blant de mest fryktete skipskirkegårdene. Det var her kjøpmann Tønnes H. Puntervold fra Egersund en stormfull januardag i 1852 sto sammen med en del av stedets folk og så at skonnerten «Christine Magdalene» av Bergen forliste, uten å kunne hjelpe. Forliset gjorde uutslettelig inntrykk på Puntervold og førte til at han startet «Selskabet til Skibbrudnes redning». I 1962 ble det reist en statue av Puntervold på plassen og en av Redningsselskapets båter er oppkalt etter ham.

Helt sør på Brusanden i Ognabukta er det også et lite museum som viser dette.

Brusanden er en av Jærens flotteste strender. Kontrastene er imidlertid store. Like på oppsiden av stranda står et flere hundre meter langt belte med steiner og betongklosser langs veien, bygd av den tyske okkupasjonsmakten mot en eventuell alliert invasjon. «Hitler-tennene» kalles de på folkemunne.

Litt lenger nord, sør for Kvassheim fyr, ligger et større felt med gravhauger, hele 25 stykker. Tradisjoner er det også over Kvassheim fyr. Det ble satt opp nord for Ognabukta i 1912, nettopp for å advare skipsfarten om en farlig kyst. Fyrstasjonen ble nedlagt i 1990, og i dag er fyrbygningene drevet av Jæren friluftsråd som har innredet flott varmestue med en liten kafé i det gamle maskinhuset.

Fra Kvasshei til Obrestad strekker den lange og steinete Varhaugsstranden seg. Så knusende er bølgene her at man i tidligere tider brukte stranda til skipsopphogging. Skuta man ville kvitte seg med ble tauet til Varhaugsstranden. Så tok vinterstormene seg av opphoggingen.

Inne på land inviterer den gamle kongeveien til fottur, den er merket som kyststi med blå staker. Særlig strekningen fra Husvegg til Nærland er en stor opplevelse. Hå Bygdemuseums gårdsanlegg på Grødaland viser en av de best bevarte samlinger av jærarkitektur.

For de kulturinteresserte er et stopp på Hå gamle prestegård også nesten obligatorisk. Den har røtter fra 1637 og ligger nær stranda.

Fyrbygningen på Obrestad fyr fra 1873 ligger like ved Hå gamle prestegård. Den er av granitt, og ble bygd som kombinert bolig og fyr. Slike granittfyr er et sjeldent fenomen i Norge. Det er en enkel kafé i det ene bygget, og muligheter for overnattingsplass.

Norges lengste sandstrand, den fem kilometer lange Orresanden, ligger i Klepp og strekker seg til Revtangen. Folk bruker stranden og kysten året rundt, enten de driver med bølgesurfing eller bare går tur i sanden.

Kombinert med en tur langs Orrestranda, byr Friluftshuset på mye lærdom. Både fugler, dyr, planter og insekter fra området er utstilt. Orre gamle kirke er bygd som steinkirke uten tårn midt på 1200-tallet, på Håkon Håkonssons tid.

På turen langs Jærstrendene bør man også stikke utom Revtangen som stikker nesa si langt ut i Nordsjøen. Redningsstasjonen på gården Reve har ofte fått bruk for utstyret de har til å skyte liner over 500 meter utover til havarister for å trekke skipbrudne til land.

Nord for Revtangen ligger det også to lange og flotte sandstrender, først Borestranden og så Bybergstranden.