Turforslag til Skudeneshavn og Haugesund

Det hele starter etter at du passerer Mjåsund bru i Tysvær kommune. Følg RV47 gjennom den nye Karmøytunnelen. Ta deretter vestre kystvei mot Skudeneshavn. Etter cirka fem kilometer kommer FV511 fra venstre. Det er hit vi skal returnere etter en runde sørover Karmøy.

På høyre hånd får vi Vedavågen, og snart ser vi skiltingen til Karmøy Fiskerimuseum. Det holder til i et museumsbygg med særpreget arkitektur, tegnet av arkitektfirmaet «Snøhetta» i Oslo. Museet ligger i naturskjønne omgivelser med flott utsikt over Vedavågen.

Fiske har tradisjonelt vært en viktig inntektskilde for Karmøy, og utstillingen viser den nyere fiskerihistorien fra 1950 og fram mot vår tid. Museet har saltvannsakvarier med de mest kjente fiskeartene, kafé og suvenirsalg.

Neste stoppested er Åkrehamn, som i dag er det tettest befolkede område på Karmøy, med cirka 10 000 innbyggere. Denne fiskerihavnen som på 90-tallet mistet sin fiskemelfabrikk og fiskemottak, er i dag en levende handelsby med mye av det maritime intakt.

I sentrum ligger Åkrehamn Kystmuseum, en oppdagelsesreise for alle som er interessert i kystkultur. Museet dekker de fleste aspekter ved livet som har preget befolkningen på vestsiden av Karmøy. Museet holder til i «Nora-sjøhuset», et tidligere sildesalteri, og er kjent for sitt store utvalg av gjenstander og fotografier.

Like sør for sentrum ligger Åkrasanden, en av de flotteste sandstrender i landet. På denne stranden finnes tilrettelagte turstier hvor en kan gå gjennom en prektig flora, og ikke minst innom mange små strandsteder, hele veien til Ferkingstad. Åkrasanden er ikke èn lang strand, men mange små som fra naturens side er knyttet sammen.

Turen fra Åkrehamn over sandstrendene til Ferkingstad går gjennom et vestnorsk kystlandskap. Havet og bølgene har skapt dette. Her vil du se små bukter med holmer som beskytter mot storhavet. Her er det ingen skjærgård utenfor. Grunnlaget for befolkningen på Ferkingstad er det rike jordbruksområdet og nærheten til fiskeressursene.

Turstien fra Åkrehamn ender opp i et svært interessant historisk område, båtnaustene på Hop. Disse grunnmurene etter store vikingskipsnaust ligger ute mot storhavet. Nausttuftene er etter Kong Ferking som hadde sin kongsgard her på Ferkingstad. Han var kongen som hadde kontroll over vestsiden av skipsleia nordover.

For å nå disse husene, vil en på stien gå forbi Fishermen's Memorial. Det er et minnested over fiskere som forsvant på havet på USAs østkyst og senere også i Alaska. Det var en stor utvandring fra bygdene rundt Åkrehamn og Ferkingstad både på slutten av 1800-tallet og på 1900-tallet. Den siste utvandringen skjedde etter at sildefiskeriene sviktet på begynnelsen av 1960-tallet.

I nordvest ses den vesle øykommunen Utsira.

Ytterst på sørspissen av Karmøy, med fyrlyktene ut mot Skudefjorden og Nordsjøen, ligger den sjarmerende og vakre seilskutebyen Skudeneshavn. Fra å være et lite tettsted med 100 innbyggere i 1801 er Skudeneshavn i dag en sjarmerende og vakker seilskuteby med 3 000 innbyggere. Dette er en av Norges minste byer og regnes som en av de best bevarte gamlebyene i Europa med sine i alt 225 velholdte hvite hus og sjøboder i tre.

Museet i Mælandsgården beskriver kysthistorien fra 1800-tallet. Her vil du finne en autentisk beskrivelse av et hjem på Skipper Worses tid, frisørsalong, tannlege, post og butikk, samt diverse håndverksindustri som smie, bøkkerverksted og tåkelurfabrikk. Overnattingsmulighetene er mange og Skudeneshavn har kvalitetsmerket Olavsrosa.

Geitungen fyr er en naturopplevelse i Skudeneshavns ytre havnebasseng – lengst ut mot hav og brenning. Neste nabo vestover er Storbritannia. Stedet er en spektakulær ferieopplevelse i storm og stille. Geitungen fyr er et av de siste fyrene som ble bygd i Norge. Det ble tent første gang i 1924 for å sikre innseilingen til Boknafjorden med et nytt, moderne tåkesignal. Fyret har en karakteristisk form og troner majestetisk som en liten borg på toppen av øya. I dag er fyret tatt i bruk som turisthytte.

Fra Skudeneshavn svinger vår omvei mot nord, og vi skal kjøre RV511 til Kopervik. Det er administrasjonssentrum for Karmøy kommune. Kopervik var kjent allerede i middelalderen som en liten by med en god havn. På høyden ovenfor havna finner vi Koperviks gamle bydel hvor det også sies at Kong Sverre fikk bygget en borg av tre og torv. Derfor kalles denne delen av sentrum fortsatt for Treborg.

Byen fikk en stor vekst på 1500- og 1600-tallet da det var flere gjestgivere og vertshus her. Først i 1861 ble den første kirken reist, dagens Kopervik kirke. Et byvandringshefte viser vei gjennom Koperviks historie og gamle bebyggelse.

Videre nordover passerer vi Hydro Karmøy. Rundt 900 er Hydro-ansatte og 500 er ansatte fra andre selskaper. Under etablering av anlegget ble det avdekket et funn av ringformet steinlegning, en gravkiste og en gravrøys fra bronsealderen (1500 f.Kr.). Høyevarde fyr (etablert år 1700) ligger på eiendommen og var det tredje fyret som ble bygd i Norge.

Det neste historiske stoppestedet er Avaldsnes, Norges eldste kongesete. I 3000 år har konger og fyrster kontrollert skipsfarten som gikk inn og ut av Nordvegen – det smale Karmsundet. Her på Avaldsnes står fortsatt Olavskirken som ble bygget i 1250.

Tett inntil kirken står bautaen Jomfru Marias synål. Sagnet sier at når den berører kirken, skal hele verden forgå. På Nordvegen Historiesenter like ved får du vite mer om vikingkongene som en gang regjerte landet herfra. En kort spasertur unna ligger Vikinggarden som består av rekonstruerte bygninger fra 800-tallet.

Fra Avaldsnes er det en kort avstikker til Visnes som ligger på den andre siden av Karmøy. Dette kobberverket ble startet i 1865 og har gruvesjakter som går 735 meter under havet. Kobberverket var på sin tid det største i Nord-Europa, og verdien av produksjonen utgjorde på 1880-tallet ti prosent av brutto nasjonalproduktet i Norge.

Dette var et samfunn som hadde alt som et moderne samfunn i dag har. Det var et Fransk-Belgisk gruveselskap som først eide kobberverket. Norges første statsminister, Christian Mikkelsen, eide gruveselskapet i en periode på 1900-tallet. I den nybygde museumssentralen kan du se utstillinger som presenterer den fantastiske gruvehistorien. Administrasjonsbygningen har blitt et særpreget serveringslokale hvor du kan få servert bl.a. «rallarlunsj» eller «bergmannssuppe».

Når du kjører fra Visnes, vil du se gravhauger i kulturlandskapet. På hele nordre del av Karmøy vil du finne gravhauger fra flere tidsepoker, og bronsealderen står her sentralt.

Like nord for Avaldsnes finnes skilting til Rehaugane, Nordens Pyramider. Reheia blir også kalt Blodheia etter slaget mellom Håkon den Gode og sønnene til Eirik Blodøks på midten av 900-tallet.

På denne sletta mellom storhavet og Karmsundet ble det i eldre bronsealder (1800-500 f.Kr.) anlagt en rad av mektige gravhauger. Mellom og rundt lå en rekke mindre hauger. I løpet av noen tiår før 1900 ble de fleste av gravhaugene på Reheia offer for gulltørst og ukyndig utgraving, men fremdeles har Reheia Norges største samling av gravminner fra bronsealderen.

Karmsund bru tar oss over til fastlandsdelen av Karmøy kommune og Haugesund. Der E134 svinger til høyre, skal vi fortsette rett fram på FV47. Like ved står «De fem dårlige jomfruer» som er det folkelige navnet på bautasteinene som står på fastlandssiden av Salhusstraumen, det vil si den trangeste delen av Karmsundet, like under Karmsund bru fra 1955. I dag ser man bare bautasteinene, men på 1800 tallet var det tydelig at de sto på et gravminne. Dateringen er fra 300 e.Kr., men historien om jomfruene knytter seg også til Olavskulten og sagnene der.

Haugesund er kjent allerede fra Harald Hårfagres saga, men utviklingen av byen Haugesund har ikke tatt mer enn vel 150 år. Så sent som 1839 bodde det kun 12 familier ved sundet. Aktiviteter knyttet til det rike vårsildfisket skapte behov for et større sted for all virksomhet som fulgte. I 1854 hadde folketallet økt til 900, og Haugesund ble egen kommune med byrettigheter.

Med rike sildeår trengtes gode transportmuligheter for å få silda fram til markedene, og slik startet skipsfarten opp. Rundt 1900 fikk vi en revolusjon av fiskemetodene samtidig som fiskebåtene fikk motorer. Byen fulgte godt med og utviklet forskjellige former for industriforedling av fiskeprodukter.

I dag er det bare en sildefabrikk igjen i Haugesund, Kyvik på Bakarøy i Haugesund sentrum.

Haugesund er også byen med tårnene og har flere hus i jugendstil enn jugendbyen Ålesund. Av byens mange attraksjonen nevner vi:

Etter å ha sett på alle kulturminner i byen og området, kan vi avslutte med å kjøre opp til Steinsfjellet, Haugesunds best besøkte utsiktspunkt. Vi ser til Stavanger i sør og Stord i nord, Utsira i vest og Folgefonna i øst. Vi vil også se skipsleia Nordvegen som er beskyttet av øya Karmøy. Reisetrafikkforeningen har montert en utsiktskikkert og retningspiler til landmerker i distriktet. Vegen til toppen ble bygget av Televerket i 1965. Steinsfjellet er et ypperlig startsted for fotturer.

Haraldsstøtta ligger like nord for Haugesund sentrum, men en beslutning om hvorvidt man skal besøke Utsira, Norges minste kommune, bør tas før vi fortsetter ferden på FV47.

Dette er Norges minste kommune målt etter innbyggertall, og øysamfunnet ligger 18 kilometer fra fastlandet som siste utpost mot storhavet. Hele kommunen står på Miljøverndepartementets liste over verneverdige kulturlandskap.

Fergen fra Haugesund tar om lag en time. Utsira fyr fra 1844 er ett av Norges få tvillingfyr, og anlegget er fredet. I skoleferien er fyret åpent og inneholder galleri og utstillinger. Dalanaustet er et rehabilitert sjøhus i verneverdig sjøhusmiljø med kafé og servicesentral for båtturister.

Merkede turløyper går mellom hustufter fra folkevandringstiden og steinalderen. En steinalderboplass er trolig fra omkring 8000 f.Kr., i så fall blant landets eldste. Utsira er også kjent i ornitologiske kretser på grunn av artsrikdommen i trekksesongene.

Vindmøller på Utsira ble reist i 2004. Da var en del av verdens første fullskala fornybare og autonome kraftsystem drevet av vindkraft og hydrogen. Pilotprosjektet i regi av Norsk Hydro og Enercon viste hvordan vindkraft og hydrogen sammen kan sikre energiforsyning og gjøre et helt samfunn uavhengig av fossilt brensel.

På en høyde nord for Haugesund sentrum står 29 høyreiste bautasteiner og omkranser en stor monolittstein. Dette er Haraldsstøtta – Norges eneste riksmonument, som ble reist i 1872 for å markere Harald Hårfagres samling av Norge til ett rike under slaget ved Hafrsfjord i 872. Monumentets plassering er ikke tilfeldig; haugen bautaene befinner seg på, ble ansett som Harald Hårfagres gravhaug.

Krosshaugen ligger like ved Haraldsstøtta, og steinkorset er reist i tidlig kristen tid. Korset markerer nok at stedet har vært viktig også før kristen tid, for eksempel som tingsted. Steinkorset står direkte på fjellknausen uten noen gravhaug under.

Fylkesgrensa mellom Rogaland og Hordaland og kommunegrensa mellom Haugesund og Sveio går midt i Viksefjorden. Etter om lag to kilometer skal vi ta til venstre inn på FV541. Ved Mølstre Nordre er det avkjøring til Mølstrevåg. Herfra er det cirka to kilometer spaservei til Ryvarden med Ryvarden kulturfyr. Det er i dag et populært utfartssted med kafé og kunstgalleri.

Ryvarden har vært et landemerke langs kysten siden vikingtiden. Den første varden på Ryvardsneset ble bygd av Flòke Vilgerdsson i 869, trolig den eldste kjente varden på kysten.

Ryvarden fyrstasjon ble opprettet i 1849, og den var bemannet frem til 1984. Etter at fyret ble automatisert og fraflyttet, har de gamle bygningene fått nytt liv som kultursenter. I tillegg til kafé og kunstgalleri har Ryvarden tilbud om overnatting i fyrvokterboligen. Stedet er tildelt Olavsrosa. Ved Ryvarden står et minnesmerke etter Sleipner-ulykken i 1999 der 16 mennesker omkom.

Nordover langs FV541 ligger Kystlandskapsparken i Sveio, et område med verdifullt kystlandskap. Her finner vi et åpent landskap preget av menneskenes bruk av sjøen og jordbrukslandet gjennom tusenvis av år. I landskapet finnes mange perler som kan oppleves til fots, på sykkel eller med bil.

Fra Buavåg går ferga som skal ta oss over til Langevåg på Bømlo, en overfart på 20 minutter. Det er fint å komme sjøveien til en ny kommune. Kommunegrensen er mindre synlig enn langs landeveien, men vi får bedre tid til å tenke.

Bømlo var opprinnelig bare navnet på den sørligste delen av kommunen, men i 1963 ble Bømlo, Moster og Bremnes slått sammen til dagens kommune. De tre største øyene er Bømlo, Goddo og Moster, men rundt 1000 andre øyer, holmer og skjær danner kommunen.

Vi ankommer Bømlo ved tettstedet Langevåg. Fra fergeleiet kjører vi inn vågen, og vår vei – FV541 – svinger skarpt til høyre. Ønsker du å besøke Espevær skal du imidlertid fortsette rett fram mot Eidesvik. Etter den skarpe høyresvingen får vi Bømlo kirke fra 1960 på venstre side. Til høyre er avkjøringen til Bømlo gamle kirke, en langkirke i tre fra 1621.

Vår vei går mest nordover, men en liten tanke mot vest. Ved Vikafjorden er vi kommet over til vestsida av øya. Nordøst for Vikafjorden ligger Bergesfjellet på 126 meter, et fint turmål. Skilt merket «Bergesfjellet» viser den letteste veien.

Vest for Langevåg og sørspissen av Bømlo ligger Espevær, et særpreget fiskevær som er rikt på kulturminner. På midten av 1800-tallet kunne det være 20 000 mennesker på øya når silda kom. Baadehuset og Hummarparken er museum fra storhetstiden, og er åpne for omvisning. UFO-ringen fra 1975 på Åkerkve er fortsatt synlig.

Like nord for Espevær ligger Hespriholmen, av «husprei», dialekt for torden. Fra 4000–5000 år f.Kr. ble det tatt ut grønnstein til økser og annen redskap her.

I dag er innbyggertallet rundt 100. Espevær er et livskraftig samfunn. Øya har butikk, post, bank, serveringssted/pub, barnehage og skole. Du parkerer trygt i Eidesvik på Bømlo, hvor skyssbåten «Rose Ekspress» går i fast rute ut til øya. Overfarten tar 10 minutter.

Innerst i Lyklingfjorden ligger tettstedet Lykling. Stedet er blitt en populær turistattraksjon hovedsakelig på grunn av sin historie med omfattende gullgruvedrift. En ung gjeter oppdaget gull i 1862, noe som førte til en omfattende utbygging. I tillegg til gruvekonstruksjoner ble to hoteller, et hotellskip, flere bakerier, Lykling kirke og en rekke butikker bygget. På det meste arbeidet rundt 500 mennesker i disse gruvene.

Gruvevirksomheten startet i 1882 og endte i 1910. I løpet av disse 28 årene ble det utvunnet over 250 kilo rent gull. Området er kartlagt og skiltet, stier er merket og ved hjelp av disse kan en danne seg et bilde av hvordan livet var her for vel hundre år siden.

Veien forsetter mot nord, men nå mot nordøst til Kulleseid. Som navnet tilsier har dette vært et eid fra naturens side, men her var knapt vann nok til å dra en båt over på flo sjø. Kulleseidkanalen ble ferdigstilt i 1856 for å lette båtenes ferd mellom østsiden og vestsiden av Bømlo. Kanalen ble utvidet og gjort dypere og breiere i perioden 1927-1935. Total lengde for kanalanlegget er 1,7 kilometer. I dag er kanalen et lite handelssted og turiststed med blant annet dagligvareforretning, bensinstasjon og en populær gjestehamn.

Ved Erslandsvatnet kan vi velge å kjøre vestover i kommunen. Planene for denne veien er breddeutvidelse og bygging av møteplasser, så et tryggere alternativ er å følge FV541 til denne møter FV542.

Landskapet er i seg sjøl grunn god nok til å ta en avstikker. Fra bruene har du et storslått utsyn, og langs veien finner du flere fine rasteplasser. Følg fylkesveien fra Svortland nordover til Goddo. Fra Austvik svinger du vestover mot Katla og videre nordover mot Brandasund. Stedet har lang historie som handels- og gjestgiversted.

Den tette bybebyggelsen står i dag tilbake som minner om en annen tid. I Landhandelen selges nystekte skillingsboller og kaffe foruten dagligvarer. I et nedlagt fabrikklokale finner vi serveringsstedet «Fabrikkloftet», og i gamle naust selges produkter av ull fra villsau og andre kunsthåndverk.

Turstien til toppen av Såto starter fra merket parkeringsplass og tar om lag 40 minutter tur/retur. Fra den hvite «hatten» på toppen har du et storslagent utsyn mot havet. Derfra ser du også Slåtterøy fyr fra 1859 med sitt 25 meter høyt støypejernstårn. Venner av Slåtterøy fyr ble dannet i 2004, og interesserte kan ta kontakt for omvisning og overnatting.

Området rundt Brandasund gir også gode muligheter for fisking, dykking og kajakkpadling. Mellom de mange holmene og skjærene finnes en rekke lune viker og svaberg. Særlig populær er lagunen «Slottet» hvor vannet varmes opp. I det forrevne, slipte granittlandskapet finnes store mengder skjellsand.

I møtet igjen med FV542 svinger vår omvei til venstre, og vi kommer fram til Stokksund og Sagvågsfjorden. Over sundet ligger Stord.

Etter noen kilometer kommer vi til Bømlos store turmål og utsiktspunkt, den 474 meter høye Siggjo. Fra toppen ses blant annet Lyderhorn ved Bergen og Folgefonna i Hardanger. Fra parkeringsplassen er det 300 høydemeter og et par kilometer til toppen.

Før vi kjører ut på bruene mot E39, skal vi ta en avstikker til Mosterhamn. For å komme dit, må vi krysse Røyksundkanalen, en idyllisk kanal med fin båthavn, som skiller øya Moster fra Bømlo. Røyksundkanalen har vært benyttet i uminnelige tider. Kanalen var en trygg snarvei, og man slapp å seile rundt Moster. Bare mindre båter kunne passere før kanalen ble utvidet, sist i 1884.

Hit kom Olav Tryggvason i 995 seilende fra vest for å kreve farsarven sin, og for å kristne landet. I 1024 kom Olav den hellige til Mostratinget og fikk vedtatt kristenretten.

Moster gamle kyrkje fra ca. 1100 er åpen for omvisning i skoleferien og etter avtale. Krossen på Vetahaugen ble avduket i 1924 av kong Haakon. Minnesteiner over Olav Tryggvason, Olav den hellige og bisp Grimkjel ble avduket av kong Olav i 1978. Kongesteinen fikk navnet til Kong Harald og Dronning Sonja risset inn under det nye kongeparets signingsferd i 1991.

Statuen av Tora Mostrastong, moren til Håkon den Gode, ble avduket i 2004. I Mostraparken er cirka 500 rododendronbusker plantet, en gave til 1000-årsjubileet i 1995.

Moster Amfi er en unik friluftscene med plass til 1200 tilskuere. Inne i Moster Amfi ligger utstillingen «Frå heidendom til kristendom», en tankevekkende vandring gjennom den norrøne mytologien, samfunnet i vikingtida og overgangen til kristen tro og livsforståelse.

I tunnelen bak amfiet kan du oppleve den spennende bergverksutstillingen «Steinriket Bømlo». I Amfikafeen kan du blant annet kjøpe vikingsodd og nystekte vafler.

Mostraspelet er et kjærlighetsdrama fra vikingtida, der handlingen spenner over 30 år – fra 995, da Olav Tryggvason kom fra England for å kreve kongsarven og kristna landet, til 1024, da Olav Haraldson fikk Kristenretten vedtatt på Mostratinget. Moster Amfi har Olavsrosa.

Men vi må tilbake til bruene og øyene som tar oss til E39. Den første brua er den 283 meter lange Spissøybrua, og den neste er Bømlabrua. Den er en hengebru over Spissøysundet. Lengden er 998 meter og hovedspennet på 577 meter. Brutårnene rager 105 meter over vannflaten, og seilingshøyden er 36 meter.

Dette bringer oss over til Føyno. Øya hadde en sentral plass i middelalderen. Takket være en undersjøisk tunell mot sør og bruer mot nord og vest, er dette en posisjon den lille øya har gjenvunnet.