NAF Reiseplanlegger

Hole rundt

Turforslag
Wikimedia

Målt i opplevelser er den korte omveien rundt Hole ganske lang, med mange gode grunner til å stoppe for dem som liker natur og historie.

21.1 km 34 min

Mange har et litt trøblete forhold til veien langs Steinsfjorden og over Steinsletta. Den lange, rette strekningen forbi Stein gård går som oftest som en lek, oversiktlig og raskt. Men så er det de ganske mange dagene i året da køen av Oslofolk som skal til eller fra fjellet står pal bortover sletta. Da er det godt å vite at det finnes et godt alternativ til strekningen.

Selv om det ikke er kortere, og ikke raskere, er det garantert mye mer interessant og i et mer avvekslende landskap. Neste gang du kommer fra Oslo-området og det «lugger» langs Steinsfjorden, eller du bare vil ha litt avveksling, skal du derfor svinge av E16 før den store Statoilstasjonen på Vik og følge FV158 vestover. Da kommer du inn i et meget vakkert og variert kulturlandskap og følger den svingete nordenden av Tyrifjorden.

Med sitt areal på 137,38 kvadratkilometer er den Norges femte største innsjø, og strandlinjen i Hole kommune er en fin anledning til å se nærmere på mye av dette. FV158 går først gjennom Vik. Vik er kommunesenter i Hole kommune, hvor mesteparten av denne omveien strekker seg. Etter en drøy kilometer åpner det praktfulle kulturlandskapet seg for fullt og du ser nedover mot Tyrifjorden.

Ved Svensrud må du velge om du skal fortsette på FV158 eller ta av til venstre på FV160 til Bønsnes kirke. Vårt forslag er at du gjør begge deler. Først tar du en sving opp til gravfeltet på Frøyshov. Det ligger nord i Frøysuåsen og er et felt med 25 gravhauger fra eldre jernalder. Gravfeltet er det største i Hole, cirka 150 meter langt og 40 meter bredt. I flere av haugene er det gjort betydelige funn. Ett av dem ble i 1870 av Oldsaksamlingen karakterisert som «vel det rigeste, som hidtil er gjort i Grave af denne Form».

Historie og bad

Etter besøket i jernalderen drar du tilbake til Svensrud og dreier over på FV160 som svinger seg vakkert langs Tyrifjorden til Bønsnes kirke. I følge et sagn skal kirken være bygget av Olav den hellige. Han hadde kullseilt på Tyrifjorden og var i livsfare. Da lovte han Gud å bygge en kirke om han kom levende på land. Hvis det er riktig, må den første kirken på Bønsnes være eldre enn den som står der i dag, fra rundt år 1100. Den er imidlertid en opplevelse i seg selv med svært gammelt inventar, blant annet en madonnastatue fra middelalderen.

Den første Bønsnes kirke kan ha blitt bygget allerede på 1100-tallet.
Foto: Per Roger Lauritzen

På grunn av sagnet var Bønsnes kirke lenge et viktig pilegrimsmål, og i de senere årene har den igjen blitt populær blant moderne pilegrimer. Pilegimsleden fra Oslo, gjennom Bærum mot Nidaros går via Bønsnes til Hole og Norderhov kirker før den fortsetter nordover.

Som bilturist har du litt flere valgmuligheter. Du kan for eksempel svinge nordover til Gammel-klokkergården på Hundstad hvor de driver gårdsturisme og salg av diverse husflidsartikler. De har også et lite museum som forteller historien om skolen som har holdt til her og om driften av den store gården. Det er forresten en i høyeste grad levende gård som også blant annet produserer mye av den kjente Ringerikserten.

Ringerikserten er for øvrig visstnok Norges eldste jordbruksvare som fremdeles dyrkes. Det er en grønn ert som ikke har gjennomgått moderne foredling, og derfor er liten og varierende i størrelse og farge. Røysehalvøya i Hole er på grunn av jordsmonn og klima spesielt godt egnet til dyrking av Ringerikserter. Erten har en rik smak og passer blant annet perfekt til julens lutefisk. At den dessuten er kjent for å gi lite luft i magen er heller ingen ulempe ...

Det fruktbare jordsmonnet i Hole byr på gode forhold for grønnsaksdyrking. 
Foto: Per Roger Lauritzen

Følger du isteden FV160 videre kan du gjerne ta avstikkeren ned til friluftsområdet på Bønsnestangen. Det er en fin plass å ta et lite bad eller legge utpå med kano eller kajakk. Fortsetter du videre nordover er Onsakervika en enda finere plass på den måten. Den store campingplassen ved utløpet av Storelva har en flott sandstrand og er et meget bra utgangspunkt for padlere som vil se nærmere på elva eller Tyrifjorden.

Tyrifjorden er også et viktig tilholdssted for mange fugler, som disse svanene.
Foto: Per Roger Lauritzen

Hole kirke og Helgelandsmoen

Like etter Onsakevika går det også en avkjøring til det tidligere nevnte gravfeltet på Frøyshov. Ved gården Helgeland som har en imponerende rekke drivhus er det avkjøring til Hole kirke. Steinkirken fra 1200-tallet er også en av dem pilegrimsleden svinger innom. Den originale kirken ble riktig nok rammet av lynnedslag i 1943 og ødelagt, men den ble bygd opp igjen i samme stil. Kjernen fra middelalderkirken står for øvrig igjen, det samme gjør altertavlen fra 1736, så innvendig er du tilbake i gamlekirken.

Gammelt og nytt er det også på Helgelandsmoen, om enn av yngre dato. Den gamle militærleiren på stedet ble grunnlagt i 1868 og var i mange år hovedsete for Hærens våpentekniske korps. I likhet med store deler av forsvaret har også denne leiren blitt nedlagt. I 2004 ble den så overtatt av lokale investorer som har utviklet en stor næringspark her.

En rask tur gjennom området viser imidlertid at det fremdeles er mange spor etter fordums militær virksomhet på Helgelandsmoen. At overnattingsstedet på det gamle militærområdet heter «General Hotell» er derfor ingen overraskelse.

Jørgen Moes gård

Like etter Helgelandsmoen går det en smal vei over til Mo gård, men det er nok best å kjøre dit fra den andre siden. Mo gård er uansett verdt et besøk. Det er dikterpresten Jørgen Moes ættegård. Hovedbygningen på Mo gård er fra 1805, og den røde «bestemorbygningen» fra 1500-tallet. Gården bebos i dag av Jørgen Moes etterkommere. Bauta over dikterpresten står på tunet. Der er også Beathes dukkestue fra boken «I brønnen og i tjærnet».

I nærheten ligger Hans Grenaders stue. «Tjærnet» ligger nord for gården med opparbeidet natursti gjennom naturreservatet det ligger i. FV158 fortsetter et stykke langs Storelva på en smal tange mellom elva og innsjøen Juveren, som nå er naturreservat. Det har opprinnelig blitt dannet av at elva har meandrert, men har så etter hvert blitt en blindtarm som har skilt lag med elva.

Norderhov

FV158 fortsetter så inn i Ringerike kommune og har en avkjøring til Snyta over Busund bru på FV35. Svinger du ikke av kommer du til det gamle kirkestedet Norderhov. Navnet betyr for øvrig «Njårds hov» så dette har nok vært en religiøs plass lenge før kristendommen kom til landet.

Norderhov kirke er også fra middelalderen. I kirken henger blant annet portrettet av Anna Colbjørnsdatter.
Foto: Per Roger Lauritzen

Norderhov kirke er fra middelalderen, og ble utvidet til korskirke i 1881. Den har et kristusbilde laget av Eilif Peterssen. I kirken er det også gravkrypt med presten Jonas Ramus og hustru Anna Colbjørnsdatters kister. Det var sistnevnte som historien forteller lurte en svensk militær avdeling under krigen i 1716.

Det er fellesgrav for svenske og norske soldater som mistet livet i trefningen på kirkegården. Ringerikes Museum holder til i den gamle prestegården ved Norderhov kirke. Museet har P. Chr. Asbjørnsens skreppe og stav, og minner om Jørgen Moe. Utenfor står det en statue av Askeladden – det passer bra. Jonas Ramus' rom, mannen til Anna Colbjørnsdatter, er innredet som prestegårdskontor.

Ringerikes Museum holder til i den gamle prestegården ved Norderhov kirke.
Foto: Per Roger Lauritzen

I museet er også utstilling om Hjemmestyrkene under siste krig for avsnitt 142, Hallingdal, Hadeland og Ringerike.

Ringvoll gård ved kirken er en gammel kapellansgård. I dag er det en fruktfarm på 300 dekar, som har Norges største eplehager med 20 000 trær. Du ser en del av disse trærne når du igjen svinger ut på E16 ved Botilrud.

Hvis du så vil fortsette på en annen spennende omvei kan du svinge av i retning Randsfjorden like oppe i bakken.

Tekst: Per Roger Lauritzen

Anna Colbjørnsdatter (1665-1736)

Anna var gift med sognepresten i Norderhov, Jonas Ramus. Anna er omtalt i det rike og delvis usikre tradisjonsstoffet som knytter seg til en begivenhet i 1716 under Den store nordiske krig. En svensk hæravdeling på om lag 500 mann, ledet av oberst Löwen, var på vei for å innta Kongsberg og sølvverket og skulle deretter angripe den norske hæren ved Lier. Svenskene tok kvarter på Norderhov prestegård kvelden den 28. mars 1716, og skal ha blitt så godt bevertet at de følte seg trygge. Samtidig skal Anna Colbjørnsdatter i hemmelighet ha sendt melding til en norsk hæravdeling på rundt 200 mann, som befant seg i nærheten ved Stein gård i Hole. Svenskene ble overrumplet, 40 av dem falt og oberst Löwen sammen med 130 mann ble tatt til fange.

Anna Colbjørnsdatter.

Denne episoden svekket til en viss grad det svenske angrepet mot den norske hovedstyrken, som var forlagt ved Gjellebekk i Lier. Derfor kan det sies at Anna Colbjørnsdatters opptreden kanskje har bidratt til at Karl 12. måtte gi opp sitt omringningsforsøk av Oslo i 1716.

Kilde: snl.no