NAF Reiseplanlegger

Hilse på Tunnsjøguden

Turforslag
Steinar Johansen

Et godt alternativ til den litt ensformige kjøreturen på E6 gjennom Namsskogan er å ta en sving innom Røyrvik og få med seg mektige innsjøer og et gammelt, samisk sagn.

79.7 km 1 t 22 min

Kjøre E6 – den strakast vei'n synger DDE. Det er fint det, men det er ganske fint å ta en sving ut av europaveien en gang i blant også. Like før du som er på vei sørfra gjennom Nord-Trøndelag kommer inn i Namsskogan kommune kan du derfor svinge til høyre og legge kursen mot Røyrvik.

FV764 går først langs Grøndalselva og så langs Skorovasselva opp til Skorovatn. Det er et gammelt bergverksamfunn hvor det ble tatt ut kobbermalm fra 1952. I 1984 var malmforekomsten tom og mesteparten av grunnlaget for dette vesle samfunnet falt bort. Gruva ble stengt og tunnelåpningen murt igjen.

Skorovatn har imidlertid fått en ny vår som hytteområde, og et prosjekt har skaffet ny virksomhet i bygda med «Kulturkontoret». De har blant annet etablert et bofellesskap med kunstnermiljø.

Det flotte fjellterrenget rundt Skorovatn byr på flere gode fiskevann og er et flott utgangspunkt for dem som vil drive friluftsliv. Sommerstid er det gode fotturmuligheter herfra. Blant annet er den 935 meter høye Skorovassklumpen et populært turmål for dem som ønsker utsikt.

Vinterstid er det også mange muligheter for dem som vil gå på ski i variert fjellnatur. Overnattingsmuligheter er det også, blant annet i den gamle messa i gruva, som nå har fått ny status som betjent turisthytte.

Like etter Skorovatn går FV764 inn i Røyrvik kommune og forandrer navn til FV363. Røyrvik kalles ofte «De 1000 sjøers kommune» siden den har minst det antallet innsjøer. Med drøye 500 innbyggere blir det i alle fall to innsjøer på hver.

Den mektige Tunnsjøen

Langs FV363 kommer du snart til den største innsjøen – Tunnsjøen. Det er Norges 7. største innsjø, med et areal på 100 kvadratkilometer. Den er vel 25 kilometer lang og 222 meter dyp. Ikke rart at navnet kommer av det gammelnorske elvenavn «pund», som kanskje betyr den svulmende eller av «tunne», svinge rundt, hvirvle.

Vel halvparten av Tunnsjøen ligger i Røyrvik kommune, resten i Lierne. I nordenden av innsjøen ligger det vesle stedet Tunnsjørøyrvika. Der er det avkjøring på FV342 langs Tunnsjøen via Tunnsjø kapell til Sandvika i Lierne etter en liten svipp innom Sverige. Like ved kapellet passeres også Tunnsjø kraftverk.

Tunnsjøen er Norges syvende største innsjø og vel verdt et besøk.
Foto: Steinar Johansen

Før du kommer til Tunnsjørøyrvika får du imidlertid en god kikk på Tunnsjøen og den dominerende øya midt i sjøen. Den bærer det staselige Gudfjelløya og er Norges høyeste innlandsøy. Toppunktet er hele 455 meter over vannflaten i Tunnsjøen. Øya kalles også Tunnsjøguden.

Navnene Gudfjellet og Tunnsjøguden knytter seg til et samiske offersted som ligger oppe på fjellplatået. På offerstedet er det en stor stein like ved en markant revne i fjellet.

Det er mange sagn omkring offerritualene på stedet, trolig rene vandrehistorier. Et sagn sier at offeret skulle kastes ned i sprekken – det kunne være både gjenstander og levende rein. Et annet sier at når de gamle ikke lenger kunne følge med på vandringene etter villreinen fra kyst til innland, ble de fraktet ut til Tunnsjøguden. Her fikk de valget mellom «renskyss» eller «kaldbad». Valgte de skyssen, ble de bundet til en pulk og skjøvet utfor stupet på sørsiden av øya. Valgte de kaldbadet, ble det hugget et hull i isen og de gamle ble bundet på hender og føtter før de forsvant ned i Tunnsjøens evige mørke.

Vil du selv se offerstedene må du enten ta deg til øya med egen båt eller leie skyss. Øya er lett å bestige, og det er en merket sti opp fra vestspissen. Når du først besøker Gudfjelløya bør du også ta en titt på de sørlige delene hvor det er en helt spesiell flora, blant annet med en særpreget almeskog. Området er fredet.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det opprettet et skiferbrudd på øya. Denne skiferen var løs og lett å bearbeide. Mange av bygningene i grenda Gjersvika ble tekket med skifer fra Gudfjelløya. Det er i dag èn gård på øya. Denne ble reist i 1878. Fra 1884 har den tilhørt samme slekt. Der drives i dag jord- og skogbruk, turisme og sauehold.

Rundt Limingen

Videre langs FV363 er neste stoppested nettopp det nevnte Gjersvika. Her har det også vært drevet gruvedrift etter kobber i et par perioder, senest på 1990-tallet. I dag er hytteutleie og salg av fiskekort en god grunn til å stoppe. Det er mange gode fiskevann også i dette området og det er best å ha formalitetene på plass.

Blant de gode fiskevannene hører også Limingen. Med sine vel 93 kvadratkilometer er den Norges 8. største innsjø. Sjøen ligger 418 moh. og på sitt dypeste er den 192 meter. Også denne innsjøen deler Røyrvik kommune med Lierne, og også denne er regulert. Litt spesielt er det imidlertid at vannet fra norske Limingen utnyttes i et svensk kraftverk. Fallet fra Limingen til Kvarnbergvatnet i Jämtland utnyttes nemlig i Linnvasselv kraftverk, som er et svensk-norsk fellesprosjekt. Dit kommer du om du tar FV346 fra kommunesenteret i Røyrvik mot sør langs østsiden av Limingen. For å komme til kommunesenteret må du ta en avstikker fra Gjersvika på FV773 mot øst og nord.

Underveis ligger Børgefjellsenteret, litt nord for fylkesveien. Det at de har fått Olavsrosa borger for at det er et tradisjonsrikt og trivelig sted.

Røyrvik kirke ligger i kommunesenteret og ble bygget i 1901.
Foto: Per Roger Lauritzen.

I og rundt Røyrvik sentrum ligger det også flere trivelige overnattingssteder, som Limingen Gjestegård og Røyrvik fjellstue. Fra kommunesenteret går også veien nordover til Namsvatnet. Ved Namsvassgardan, sør for veiens endepunkt, er det muligheter for å få båtskyss over vannet for dem som vil gå turer i Børgefjellområdet.

Børgefjell nasjonalpark

Dette vernede området er på hele 1447 kvadratkilometer og ligger for det meste i Røyrvik og Hattfjelldal kommuner. Storparten er fjell, med Kvigtind på 1703 meter som høyeste punkt. Stort sett er det et bølgende fjellparti med rolige former og et utall av elver og vann, som gjør naturparken til et eldorado for sportsfiskere.

Børgefjell nasjonalpark byr på et av Norges største villmarksområder. Disse turistene slapper av ved Jengelskarvatnet.
Foto: Steinar Johansen

Faunaen, som omfatter 17 dyrearter og 71 fuglearter, er meget variert. En og annen bjørn vanker her, ulv er observert og jerv og gaupe har fast tilhold. 295 høyere planter er registrert. Fjelltjæreblomsten synes å foretrekke metallholdig jordbunn. Arten kan til en viss grad brukes til botanisk malmleting. I

Børgefjell er du stort sett alene med naturen og opplevelsene. Lite er tilrettelagt i form av hytter, bruer eller merkede stier.

Tilbake til Namsskogan

Fra Gjersvika går vårt forslag til omvei vestover på FV773 mot Namsskogan igjen. Det er også en villmarkskommune med store uberørte skog- og fjellområder. Her er det gode jakt-, fiske- og turmuligheter.

Du kommer inn i kommunen en kilometer før du kommer til den drøyt to kilometer lange Steinfjelltunnelen. Tidligere gikk veien over fjellet og var selvfølgelig mye mer værutsatt. Til gjengjeld mister de veifarende flere gode utsiktspunkter. Gamleveien eksisterer imidlertid ennå om enn den er smal og av varierende kvalitet.

Har du lyst på enda en omvei på omveien har du derfor en mulighet. Kjører du gjennom tunnelen vil du også finne noen flotte utsiktspunkter så snart du kommer ut på vestsiden.

Stedvis byr Namsen på gode padlemuligheter.
Foto: Per Roger Lauritzen.

Litt lenger fremme langs veien kan du velge om du vil fortsette ned til Brekkvasselv og møtet med E6 der eller ta nordover Finnvolldalen mot kommunesenteret i Namsskogan og E6 der. Det siste alternativet er kortest om du er på vei nordover mot Nordland, og da får du også med deg turen gjennom et overraskende frodig jordbrukslandskap. Både i Brekkvasselv og i Finnvolldalen er det overnattingsplasser. Det er det også i Namsskogan.

En av Norges stiligste fotgjengerbruer finner du i Namsskogan sentrum.
Foto: Per Roger Lauritzen.

Et par kilometer sørover langs E6 fra kommunesenteret ligger Bjørhusdal skolekapell. Det ble oppført som skole i 1887, men ble bygget om til kirke ti år senere. Det er i dag Namsskogans viktigste kulturminne. Når du først er ute og kjører omveier i områder, bør du nok ta en sving bortom der også.

I Namsskogan Familiepark finner du attraksjoner som frister både unge og eldre.
Foto: Namsskogan Familiepark

 Tekst: Per Roger Lauritzen