NAF Reiseplanlegger

Fra Kongsberg til Geilo gjennom middelalderdalen

Turforslag
Per Roger Lauritzen

På turen gjennom Numedal, Uvdal, Dagali og Skurdalen får du med deg fire stavkirker, tre små fjelloverganger og en mengde andre attraksjoner og opplevelser.

162 km 2 t 30 min

Skal du fra Oslo til Geilo er korteste og raskeste vei langs RV7 gjennom Hallingdal. Et meget godt alternativ er allikevel å kjøre den vel to mil lengre ruta via Drammen og Kongsberg, og så ta veien opp Numedal mot øvre del av Hallingdal. Særlig strekningen fra Kongsberg og oppover Middelalderdalen Numedal har mye å by dem som er interessert i historie og vekslende natur.

Dette turforslaget starter derfor på Kongsberg. Byen har en meget spennende historie og er et flott turistmål både sommer og vinter. I 1769 var faktisk Kongsberg Norges nest største by, etter Bergen. Grunnen til den statusen var det sølvfunnet som ble gjort i fjellet nord for Saggrenda i 1623.

Kong Christian IV dro til funnstedet i 1624, og gruven fikk navnet Kongelig Majestæts Christianus Qvartus, senere Kongens gruve. Kongen befalte at den vordende gruveby skulle hete Konningsberg.

Kongsberg Sølvverk hadde en lang og spennende historie med store opp- og nedganger. I perioder var over 4000 mann i arbeid, og innimellom var det driftsstans og nødsår.

I skog- og fjellområdene mellom Meheia–Saggrenda og Jondalen finnes en rekke minnesmerker fra sølvverkstiden. Bak inngjerdinger ligger 300 større og mindre gruver. Kongens gruve, den største og rikeste, går fra dagåpningen 1070 meter ned i dypet og 550 meter under havet. Som et av de få steder i verden kunne man i Kongsberg-gruvene finne rene sølvklumper på opptil 500 kg.

Fra Saggrenda kan turister kjøre med et gruvetog inn i Kongens gruve.
Foto: Christian Berg/Norsk Bergverksmuseum.

Sølvverket bygde et kjempeanlegg med 50 dammer og et nett på 50 kilometer kanaler for å ha nok vann til alle vannhjulene som drev pumper, senere også heiser og pukkverk. Anleggene hørte til de største ingeniørbedrifter i Nord-Europa. For vannhjulene ble det bygd hjulstuer på fundament av stein. Ennå vitner ruiner av hjulstuer og de mange kanalene og dammene om den kjempeinnsatsen det var å få sølvet ut av gruvene.

Fotturruten Kongsberg–Selsli går gjennom gruvefeltet med dammer, kanaler, hjulstuer og gruveinnganger. Gamle inskripsjoner på bergveggene gjør den turen ekstra interessant. Gjennom 334 år ble det utvunnet 1350 tonn rent sølv. Kongsberg Sølvverk ble nedlagt i 1957. Da var det blitt for kostbart å drive ut den gjenværende malmen.

Vandre i Sølvverkets historie

Vil du vite mer om Kongsberg og Sølvverkets historie bør du oppsøke den gamle smeltehytta i Kongsberg. Der holder ikke mindre enn fire museer til: Norsk Bergverksmuseum med Sølvverkets Samlinger og utstillingen Norske mineraler og bergverk, Den Kongelige Mynts Museum, Kongsberg Våpenfabrikks museum og Kongsberg Skimuseum.

I den gamle smeltehytta finner du hele fire museer.
Foto: Per Roger Lauritzen.

Bruker du tid her vil du få vite mye om Kongsbergs spesielle historie. Norsk Bergverksmuseum er imidlertid mer enn samlingene i Kongsberg sentrum. I Saggrenda, rundt åtte kilometer i retning Notodden ligger Kongens gruve. Der kan besøkende kjøre gruvetog over to kilometer inn i fjellet, til en vandring blant gamle gruvemaskiner og en brytningssjakt.

Ønsker du større utfordringer, er gruvesafari med egen lommelykt og høye gummistøvler en mulighet. Du kan blant annet gå tre kilometer inn til «Gottes Hülfe in der Noth»-gruven. Det betyr «Guds hjelp i nøden» og stammer fra 1648 da det arbeidet vel 150 tyskere i gruvene på Kongsberg. Turen gjennom den storslåtte Underbergstollen er også et godt alternativ. Den tar omtrent fire timer. Uansett hvilken tur du velger inne i fjellet gjør temperaturen på 6–8 °C at du må ha godt med klær på.

Naturen rundt Kongsberg

Kongsberg kommune har nå vel 26 000 innbyggere og har dermed økt mye i forhold til sølvverkets glansdager i 1769. Nest største er den imidlertid ikke lenger, ikke en gang i Buskerud, siden både Drammen og Ringerike kommuner har flere innbyggere.

Kongsbergs næringsliv ser også helt annerledes ut enn på Sølvverkets tid. Byen betegnes i dag som Norges industrielle innovasjonshovedstad med betydelig internasjonal virksomhet, særlig innen elektronikk og høyteknologi. Ellers påvirkes Kongsbergs næringsliv av byens rolle som handelssentrum, der den ligger med Numedalen i nord og Lågendalen i sør. Også som skolesenter er byen sentral.

Naturen rundt Kongsberg er også fremdeles viktig, ja kanskje er det flere som bruker den nå enn noensinne tidligere. Kommunens høyeste punkt er Jonsknuten (904 moh.) like nord for byen, og i sør er Skrim-fjellene nesten like høye. Lågen renner gjennom hele kommunen, fra grensen mot Flesberg i nord til Lardal i sør. Både fjellene og elva gir gode muligheter for friluftsliv.

Særlig er Knutefjell et viktig utfartssted for kongsbergenserne både sommer og vinter. Der er turisthytta Knutehytta et naturlig utgangspunkt for tur. Det bynære turområdet strekker seg opp til den 92 m høye radio- og fjernsynsmasten på Jonsknuten.

Store deler av området rundt toppen er fredet i form av det som tidligere het Knutefjell skogreservat, men som etter 2005 bærer navnet Barmen naturreservat. Det er et fredet område på over 15 kvadratkilometer som er opprettet for å bevare et tilnærmet uberørt skogområde. Området strekker seg nesten til Jondalen i nord og nesten ned til E134 i sør. I vest grenser naturreservatet til det militære skytefeltet rundt Hengsvatn som er 34 kvadratkilometer og hvor mye av naturen også av naturlige grunner får utvikle seg noenlunde i fred.

Mye av skogen i Barmen naturreservat er tilnærmet uberørt av tømmerhogst i lang tid. Det skyldes at eierne, Sølverket og etter hvert Kongsberg kommune, i mange år har latt vær å utnytte dette området for at befolkningen skulle ha et friluftslivsområde.

Den merkede fotturruta mellom Meheia og Selsli går gjennom området, og det er også en rute over til Knutehytta. Fotturruta fra Meheia fortsetter sørover til Sveinsbu. I starten går den da vest for det store naturreservatet Kolknuten. Det er også opprettet for å ta vare på gammelskogen. I tillegg til glissen furuskog på høydene og tettere garnskog i hellingene er det også her forekomster av hassel og osp.

Vinterstid er det 6586 dekar store naturreservatet også et flott sted å drive friluftsliv og det går en populær skiløype gjennom deler av området.

Langs Lågen Midt i Kongsberg danner Numedalslågen, eller bare Lågen som de lokale sier, praktfulle stryk. Ved kraftverket ved Labru, noen kilometer sør for byen og ved Hvittingfoss brukes kreftene i to kraftverk. Forøvrig renner elva stort sett fredelig gjennom et frodig kulturlandskap.

Midt i Kongsberg danner Numedalslågen, eller bare Lågen som de lokale sier, praktfulle stryk.
Foto: Wikimedia

Ørretfisket i elva kan være ganske godt, men laksen går ikke så langt som til Kongsberg, den blir stoppet ved Brufoss sør for fylkesgrensa. Er man tålmodig kan man observere bever langs breddene av Lågen. Elva gir også gode muligheter for fiske, kano, kajakk og båt. Lågen er Norges nest lengste med sine 372 kilometer, og renner fra Hardangervidda til Larvik.

Middelalderdalen

Vårt turforslag fortsetter fra Kongsberg videre nordover langs elva gjennom Numedalen. Den er det vestlige hoveddalføret i Buskerud. Dalen starter nesten oppe på Dagalifjellet og strekker seg sørover til Kongsberg.

Smarte markedsførere kaller dalen «Middelalderdalen». Dette navnet på Numedal er slett ikke dumt. Her er det kort mellom både stavkirker og middelalderbygninger. Fire av Norges 28 stavkirker finnes i dalen og hele 40 fredede tømmerbygninger fra middelalderen.

Første kommune du da kommer inn i nord for Kongsberg er Flesberg, og like før tettstedet Svene krysser Grettefoss bru Lågen. Fossen under er en populær arena for elvepadlere og det er artig å stoppe ved elvebredden og se på aktiviteten om du da ikke vil prøve selv.

Grettefossen ved Svene er populær blant elvepadlere.
Foto: Per Roger Lauritzen.

Ved Svene fortsetter også FV98 på vestsiden av Lågen. Det er veien du bør ta om du vil til fjells på Blefjell. Det er et populært turområde sommer og vinter og byr blant annet på gode turmuligheter langs merkede ruter og fint sportsfiske. Bletoppen, er med sine 1341 meter høyeste punkt og gir imponerende utsikt.

Lengst nord i fjellområdet ligger Almannbu ved Sørkjevatnet. Det var Fridtjof Nansens sted mellom 1896 og 1908.

Svene kirke stod ifølge sagnet opprinnelig på gården Dyrebu på den andre siden av Lågen. Den nevnes i 1434 og var da muligens en stavkirke, men den ble ombygd til korskirke 1737. Den har imidlertid altertavle fra 1696 og orgel fra 1797. Begge deler ble for det meste bekostet av arbeidere og tjenestemenn ved Vinoren sølvgruver. Det lå i åsene vest for Svene og var en del av Bergverket. Kirken har et av de eldste orgler som er i bruk.

Lampeland er kommunesenter. Navnet har nok ingen ting med de flotte lysene som pryder veien gjennom området, men kommer sannsynligvis av «landbualand» (leilendingeland) etter at gården her ble gitt til bispesetet som sjelegave av Levord Aslakson på slutten av 1300-tallet.

I tettstedet Flesberg finner du den sørligste av stavkirkene i Numedal. 
Foto: Per Roger Lauritzen

I tettstedet Flesberg finner du den sørligste av stavkirkene i Numedal. Den har vært betydelig ombygd flere ganger, men Flesberg kirke er opprinnelig en stavkirke som ble bygd på slutten av 1100-tallet. Denne utgjør fortsatt hovedskipet i kirken – selv om den ble ombygd til korskirke i 1735. Kirken er omgitt av et gjerde av stående gråsteinsheller med ringer der bøndene tjoret hestene sine. Området ved tjoringssteinene ble kalt Hestegården og var bygdas viktigste møtested etter tre årlige bygdeting. Her ble nytt kunngjort, og her var gapestokk og rettersted.

Gjennom Rollag

Etter som FV40 kommer inn i Rollag kommune blir dalsidene brattere og dalen trangere, men antall gode grunner til å stoppe bilen og ta frem fotoapparatet blir ikke mindre. Et par kilometer etter at veien har krysset Lågen på nytt ligger for eksempel Alstad gård med Alstadloftet fra 1193 og en ulvegrav fra 1500-tallet. Begge deler kan være verdt å studere nærmere.

Det eldste Alstadloftet i Rollag er fra 1193.
Foto: Per Roger Lauritzen.

Det kan også Rollag kirke være. Den er bygd rundt år 1200, som en liten stavkirke med svalgang. Siden er det gjort en rekke endringer, de siste på 1700-tallet. Innvendig er det mest iøynefallende i Rollag stavkirke altertavlen fra 1760. Den er malt i barokkstil med 14 englehoder og tre bildefelt.

Rollag kirke er en liten stavkirke fra 1200-tallet. 
Foto: Stein Rudi Austheim

For å komme til stavkirken må du kjøre av FV40 på bro igjen, og svinge over på Østsidevegen eller FV107. Den passerer også kommunesenteret og gården Søre Traaen. Den har fire fredete bygninger med høy antikvarisk og kulturhistorisk verdi. Gårdstunet ble etablert i 1694, «Gamlestugu» er fra 1693. Denne og «Eldhuset» fra ca. 1850 leies ut til overnatting hele året. Sommerstid kan gjester også overnatte på stabburet. Gården har Olavs-rosa.

Ved Rollag stavkirke ligger også bygdetunet i særpreget kulturlandskap. Tunet har mer enn 20 gamle bygninger, flere av dem er fra 1600-tallet og seks av dem er fredet.

Rollag prestegård, er også verdt et besøk. Det er en av landets eldste bevarte prestegårder, med våningshus fra 1600-tallet. Mellom prestegården og de gamle husmannsplassene i Paradisgrenda er de gamle ferdselsveiene merket.

Du kan fortsette langs Østsidevegen et godt stykke oppover dalen. Det er en innholdsrik strekning forbi gamle gårder, stuer, stabbur og loft – vel verdt den lille omveien til tettstedet Veggli. Dit må du svinge over på FV40 for å komme. Veggli byr på et koselig vertshus, kjent blant annet for sin gode softis.

I tettstedet ligger også Veggli kirke, en laftet langkirke fra 1895, med kirkeklokker og fredet kirkegård fra 1200-tallet. Fra Veggli kan du også drive dresinsykling mot Rødberg på den nedlagte Numedalsbanen.

Godt med en pause, dresinene på Numedalsbanen er temmelig tunge å trå.
Foto: Per Roger Lauritzen

Fra Veggli er det også avkjøring på en fjellvei over Vegglifjell til Tinn. FV108 er bomvei og går forbi gården Kjemhus og gjennom hyttebyen Killingdalen hvor det er alpinanlegg. Fjellkirkene i Veggli og Skirva ligger også langs veien over fjellet.

Mye historie og natur i Nore og Uvdal

Buskeruds største kommune ligger øverst i Numedal og strekker seg vestover Hardanger-vidda. Med sine 2502 kvadratkilometer er Nore og Uvdal større enn Vestfold fylke og inneholder ikke minst store fjellstrekninger.

78 prosent av arealet i kommunen ligger mer enn 900 moh. og det er store muligheter for dem som vil vandre i fjellet. Flere av de merkede turstiene innover fjellet følger gamle ferdselsveier, som Nordmannslepa. Imingfjell og Solheimstulen er gode utgangspunkter for turer og Imingfjell Turistheim har også riksanlegg for skiseiling. Det er preparerte skiløyper fra Vasstulan og Torsetlia. Uvdal Alpinsenter og Uvdal Alpinpark har fire heiser og totalt 15 nedfarter.

Fiskere vet også at det er mye og til dels stor ørret i vannene på Hardangervidda.

Rødberg er kommunesenter og eneste tettsted i Nore og Uvdal, mens Tunhovd og Uvdal er høytliggende jordbruksgrender, med små og brattlendte gårder opp til 770 moh. Kommunen har, som de andre numedalskommunene, mange bygninger fra middelalderen.

Laft og stavteknikker er naturlig nok en viktig bygningsmetode for de aller fleste av disse bygningene i dette området. Er du interessert i å studere slike teknikker bør du stoppe på gården Kravik i Nore. Den ligger på østsiden av Kravikfjorden, like ved FV40. Der finnes både et av landets eldste bebodde trehus og to langloft som er enestående for Numedal. Tømmeret i stuebygningen på Mellom-Kravik er datert til 1180 og langloftene til før 1300.

Nordenden av Kravikfjorden henger sammen med Frygnefjorden, og i nordenden av den igjen kan du også se en meget viktig historisk bygning – Nore stavkirke. Den ble bygd i første halvdel av 1200-tallet, og det opprinnelige kirkeskipet hadde en spesiell form. Det er bygd som et gresk kors – ulikt alle andre kjente kirkebygg fra middelalderen.

Nore stavkirke fra første halvdel av 1200-tallet er påbygget flere ganger.
Foto: Per Roger Lauritzen

Som med de andre stavkirkene i Numedal er Nore stavkirke påbygd flere ganger. Døpefonten i kleberstein og to krusifikser er det eneste av interiøret som er igjen fra middelalderen.

Ved broa over til stavkirken ligger Norefjord Camping og badeplass. Det er også et fint sted å starte fra for dem som vil padle eller fiske på Norefjorden. Det er båt- og kanoutleie flere steder ved fjorden.

I nordenden av Norefjorden ligger gården Sevletunet som er hedret med Olavsrosa. Det skyldes blant annet at den er en av de eldste i landet. Loftet er bygd i ca. 1600, men har en utforming som er representativ for middelalderen. Låven er bygd i 1632. Den øvrige bygningsmassen er fint tilpasset. Her kan du få omvisning og fortelling med en kaffekopp og «noko attåt», eller middag. Overnatting i det gamle våningshuset fra 1850, eller leiligheter i den restaurerte låven fra 1700 er også mulig.

I nordenden av Norefjorden ligger gjestegården Sevletunet som er hedret med Olavsrosa.
Foto: Per Roger Lauritzen

Gjennom Uvdal

Etter Sporan bru går veien ganske bratt opp til kommunesenteret Røberg. Den viktigst attraksjonen er Nore I, et av Norges store kraftverk. Den nyklassisistiske bygningen er dobbelt så lang som Slottet i Oslo.

Fra Tunhovdfjorden går en 5,3 kilometer lang tunnel og 8 turbinrør til Nore I-stasjonen, et minnesmerke fra en tid da arkitektens utforming av en kraftstasjon ble tillagt stor betydning. I 1920-årene ble det holdt konkurranse, Carl Buch og Lorentz Harboe Ree vant og ble utførende arkitekter.

Nore I, et av Norges store kraftverk, holder til i denne nyklassisistiske bygningen på Rødberg.
Foto: Per Roger Lauritzen

1100 meter inn i fjellet sør for Rødberg ligger Uvdal II, som får vann fra Fønnebøfjorden. Avløpstunnelen for den kan du se nede ved Norefjorden. Fra Rødberg går FV120 opp til Tunhovdfjorden og videre til Skurdalen. Denne veien er et godt alternativ til FV40. Bruker du den vil du slippe to små fjelloverganger. Veien passerer også Nore og Uvdals desidert største turistattraksjon naturparken, fjellgården og leirskolen E.K.T. Langedrag.

Langedrag naturpark. 
Foto: Per Roger Lauritzen

Skal du få med deg Nore og Uvdals viktigste kulturminne, den fjerde stavkirken i Middelalderdalen, må du imidlertid fortsette langs FV40 forbi Fønnebøfjorden. Der er det avkjøring til Uvdal stavkirke. Den er fra slutten av 1100-tallet. Det opprinnelige kirkeskipet med midtstolpe var omkring 5 x 6 meter stort, men det ble utvidet allerede før 1350. Siden er det utvidet enda en gang, i 1723 ble kirken ombygd til korskirke, og i 1819 kom så et sakristi til. Siden 1760 har stavkirken dessuten vært gjemt bak en kledning med tjærebredde bord.

Særlig interessant for de besøkende er at det meste av den originale dekorasjonsmalingen innvendig er intakt. Uvdal stavkirke har også mange forseggjorte treskjærerarbeider med dyrefigurer og ranker, seks runeinnskrifter er funnet ulike steder i kirken.

Uvdal stavkirke er nærmeste nabo til Nore og Uvdal bygdetun, høyt i Uvdal-bygda. Litt lenger fremme langs veien ligger Uvdal kirke fra 1893. Den er også bygget i dragestil og har andre stilelementer fra stavkirkene, men er ikke med på listen over de egentlige stavkirkene.

Fra Bjerkeflåta er det avkjøring for FV124 over fjellet til Austbygdi i Tinn. Veien blir vanligvis brøytet fra påske. Veien passerer Sønstevatn og der ligger den nevnte Imingfjell Turistheim, et flott utgangspunkt for skiseiling og ski- og fotturer.

Imingfjell Turistheim er et godt utgangspunkt for dem som vil oppleve Hardangervidda.
Foto: Per Roger Lauritzen

For å komme til Uvdal Alpinsenter må du ta av fra FV40 ved Hagen på FV123. Veien passerer det store hytteområdet og alpinanleggene før den fortsetter videre inn Jønndalen. Som navnet antyder ble det her drevet jernutvinning i gammel tid. Dalen er også et flott utgangspunkt for turer innover Hardangervidda.

FV40 går så til fjells, forbi flere andre hytteområder før den passerer Vasstulan høyfjellseter ved veiens høyeste punkt, 1100 moh. Litt lenger inne på fjellet ligger Torsetlia Fjellstue og Hyttegrend som også er et godt utgangspunkt for turer i fjellet.

Like før du kommer til Hol kommune passeres Ånevatn. Herfra er det bomvei gjennom Smådøldalen til Rødberg. Den 35 kilometer lange veien innbyr til en rundtur tilbake til kommunesenteret og er særlig populær blant syklister.

Til Geilo

Hol er også en viktig fjell- og nasjonalpark-kommune, og har faktisk mer enn 90 prosent av arealet sitt over 900 moh. Hol er også en av Buskeruds største reiselivskommuner, og vårt turmål Geilo et betydelig turiststed. Hardangervidda nasjonalpark er en viktig del av kommunen. Den kan du kikke nærmere på ved å svinge inn langs Lågen i Sæterdalen og følge den frem til den trivelige Åan turisthytte. Derfra kan du vandre inn i nasjonalparken blant annet til Heinseter.

Sæterdalen er også en opplevelse i seg selv. Dalen har rundt 30 setrer og er rik på kulturminner. Det er også det vesle stedet Dagali. Her ligger Dagali Museum, med ti bygninger satt sammen til en Dagali-gård på 1700-tallet, og med tilhørende redskaper. Her er også Leggstan, en gammel gravplass som var i bruk mellom 1819–1850.

Hallandtunet, et privat museum som tilhører Dagali Hotel bør du også besøke. Det har 11 bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Hallandtunet Camping byr også på overnatting. Den ligger like ved Dagali kirke fra 1850 på veien inn til Geilo Lufthavn Dagali.

Mellom Dagali og Skurdalen er det igjen en liten fjellovergang. På høyeste punkt, 1063 moh. står det en minnestein der tungtvannssabotørene krysset veien i mars 1943 på flukt fra Vemork til Sverige.

Nede i Skurdalen møter du igjen på FV120 fra Rødberg som på sin vei har passert både Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden. Begge er regulerte som magasiner for Nore I-anlegget på Rødberg og begge er innrammet av mye prektig skogsnatur det er flott å besøke.

På turen videre gjennom Skurdalen er det verdt å stoppe ved Skurdalskyrkja fra 1969, og det er en god ide å ta en avstikker langs bomveien til Tuva Turisthytte. Den ligger 1186 moh. og er Hardangerviddas eldste betjente turisthytte. Den er et flott utgangspunkt for turer på østre deler av Hardangervidda.

Det er også Hakkesetstølen Fjellstugu. Den ligger innenfor Kikut Fjellstue, og det store hytteområdet her. Ved Kikut er også det høyeste punktet på fjellveien mellom Skurdalen og Geilo, 1010 moh. Stopp gjerne også opp i dette området og se den fine utsikten mot Hallingskarvet før du kjører ned mot tettstedet Geilo.

På Geilo er det et vell av muligheter for skikjøring og gode pausesteder med utsikt til Hallingskarvet.
Foto: CH - Visitnorway.com

Det er ikke lett å se at det travle turiststedet har en fortid som inngjerding for fe, men det er faktisk det navnet «geil» kommer av. Vil du lære litt mer om historien til dette stedet kan du besøke Geilojordet. Det har ni hus fra 1700- og 1800-tallet samlet i tun og kunstutstillinger i låven. Slettostugu med rosemaling er fredet.

Fekjo Kulturminnepark forteller om den eldste historien. Den ligger ved vestenden av Ustedalsfjorden, og inneholder blant annet 20 gravhauger fra vikingtiden, ti av dem åpnet og noen kullgroper. En gammel høyløe er kombinert med en moderne landskapsinstallasjon.

Geilo ble utpekt som nasjonalparklandsby i 2008 på grunn av nærheten til Hallingskarvet og Hardangervidda nasjonalparker. Geilolia Sommerpark har stolheis til Nasjonalparkutsikten, med infosenter om nasjonalparkene. Det er også en interaktiv 3D-modell av Hallingskarvet Nasjonalpark i Reiselivssenteret.

For øvrig har Geilo et vell av andre attraksjoner og overnattingssteder i alle prisklasser som bør gjøre det fristende å tilbringe en dag eller to her før du reiser videre.

Tekst: Per Roger Lauritzen