NAF Reiseplanlegger

Fra Ålesund til Molde over Nordøyene

Turforslag
Per Roger Lauritzen

Turen fra Ålesund til Molde langs omveien over øyene i havgapet er en flott opplevelse.

135 km 5 t 46 min

Før du starter turen nordover fra Ålesund bør du ta deg tid til å nyte utsikten mot byen og kystlandskapet fra flere vinkler. To ting du kan gjøre er derfor å ta en fottur til Aksla, og en båttur til Langevåg. Utsikten fra det 189 meter høye byfjellet, Aksla, er legendarisk.

Fra Byparken er det 418 trappetrinn opp til Fjellstua på kanten mot byen. Det er også mulig å kjøre hit med bil.

I tillegg til utsikten mot byen fra sjøsiden er en annen viktig grunn til å ta turen over til Langevågen Devold fabrikker. Langevågsbåten legger til utenfor Rutebilstasjonen midt i Ålesund sentrum. Turen over tar bare sju minutter.

Devolds historie går tilbake til 1853 da Ole Andreas Devold startet tekstilfabrikk i Ålesund. Det første plagget innen arbeidstøy – «Islenderen» – var en grov trøye. I 1866 utviklet Devold sitt mest berømte plagg – Blaatrøie.

Devold fabrikker i Langevågen, et viktig kapittel i Norges industrihistorie.
Foto: Per Roger Lauritzen

Devold skjønte at kvalitet og nytenkning var viktig for at bedriften skulle lykkes. Derfor bygde han landets første kraftstasjon i 1882. Året etter lyste glødelamper for arbeiderne i fabrikken. I 1892, året etter at telefonen var oppfunnet, hadde Devold telefonforbindelse mellom avdelingene i Langevåg og Ålesund.

I Devoldmuseet kan du lære mer om de mange innholdsrike kapitlene i Devolds historie. Devold har Olavsrosa. I de gamle fabrikklokalene finner du i dag butikker som selger fjorårets kolleksjoner av kjente merkevarer, kafé, glassblåseri og atelier.

Vel tilbake i Ålesund er lista lang over attraksjoner ellers i byen også: Ålesund Fiskerimuseum, byens tusenårssted, moloen Molja med fyrtårn fra 1850-tallet og Atlanterhavsparken tre kilometer vest for sentrum er noen eksempler. I tillegg har de mange husene i jugendstil gjort byen internasjonalt kjent.

De mange husene i jugendstil gjort Ålesund internasjonalt kjent.
Foto: Andres Giubellli - Visitnorway.com

Ålesund har en dramatisk historie hvor den store bybrannen i 1904 står sentralt. Bymuseet Aalesunds Museum tar for seg «hele» Ålesunds historie.

På veien ut av byen kan vi svinge av mot Borgundgavlen og Sunnmøre Museum. Museet gir et innblikk i sunnmøringenes liv og arbeid fra steinalder og fram til nyere tid. På friluftsområdet er det det reist 55 gamle hus. Her kan vi rusle på fredelige skogsstier og kanskje avslutte med kaffe og svele i museumskafeen.

Over fjordene

«Naturen er ødsel», skriver Ibsen i ett av sine skuespill, og det har den i sannhet vært her på Sunnmøre. Her er det nok høye fjelltopper og trange fjorder for hele landets befolkning, men her er de samlet, og vakkert er det. Her er det fiskeplasser og turmuligheter til alle kanter, men ikke bli så opptatt av naturen at du glemmer å svinge inn på FV661 fra E39. Her finner vi eksempler på arkitektoniske og håndverksmessige mesterverk – de gamle bruene ved Skodje.

Ved utsiktpunktet på nordsiden av den nye brua har Statens vegvesen opparbeidet parkeringsplass. Til venstre for bruene ligger Ellingsøyfjorden, og til høyre ligger Skodjevika.

Den neste fjorden er Grytafjorden med tettstedene Tennfjord og Eidsvik. Ved Eidsvik skal vi svinge til venstre inn på FV659. Vi er nå i Haram kommune, og etter å ha kjørt igjennom den 671 meter lange Remfjelltunnelen kommer vi til Samsfjorden.

På vestsiden av denne ligger fergestedet og kommunesenteret Brattvåg. Brattvåg ble etablert 11. november 1911 og formålet var å bygge opp et industristed. Denne dagen ble det inngått avtale om fallrettighetene til Synnalandselva som skulle gi energi til industrien. I dag har stedet både dekkmaskinfabrikk, skipsbyggings-, fiskeredskaps- og fiskeforedlingsindustri.

Også de fantastiske solnedgangene og lysstemningene er gode grunner til å besøke Sandøy.
Foto: Reidar Stangenes

Brattvåg er en av innfallsportene til øyriket utenfor kysten mellom Ålesund og Molde, og fire store øyer er deler av Haram kommune: Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya og Fjørtoft. Vår ferge er innom Fjørtoft på turen til Harøya.

Harøyfjorden har fått navn etter vårt reisemål, den største øya i Sandøy kommune. Harøya er også den mest folkerike øya i kommunen, og her ligger også administrasjonssentret Steinshamn. Tidligere var Harøya delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal. Etter freden i Roskilde i 1658 måtte Danmark-Norge avstå hele Trondhjems len inkludert Romsdal til Sverige. Dette førte til at riksgrensa mellom Norge og Sverige fulgte fogderigrensa over Harøya. Allerede i 1660 ble Trondhjems len forenet med resten av det dansk-norske riket, men den gamle grensa er markert.

Fiske er naturlig nok en viktig næringsvei i øykommunen ut mot Nordsjøen, men kreative gründere har også satt sitt preg på øysamfunnet. I 1884 startet Nils N. Finnøy en virksomhet som utviklet seg til arnested for nyvinninger. I 1891 tok Finnøy patent på garnspill (innhaling av garn) og sju år senere på et line- og kabelspill. Den første norskbygde fiskebåtmotoren, Finnøy-motoren, ble produsert i 1902.

Brødrene Brunvoll etablerte Brunvoll Motorfabrikk i 1912. I dag heter selskapet Brunvoll AS, har hovedkontor i Molde, og sysselsetter rundt 250 personer. I 1915 omstilte I.P. Huse sine virksomheter fra handel til produksjon. I.P. Huse er fortsatt lokalisert på Harøya med cirka 130 ansatte og er verdensledende innen konstruksjon og produksjon av vinsjer til ankerhåndteringsfartøy.

Mot Ona

De siste årene har reiselivet fått stadig større betydning for sysselsetting og aktiviteter i øysamfunnet. En molo med bru forbinder Harøya med Finnøya der den største reiselivssatsingen finner sted. Finnøya ble ikke befolket før i 1864, og den første som ble født her, i 1865, var tidligere omtalte Nils Nilsen Finnøy.

På slutten av 1800 tallet, før fiskeflåten ble motorisert, hadde Finnøya en sentral beliggenhet i forhold til fiskefeltene. Det var tidsbesparende med «handelshus» som hadde den mest nødvendige utrustning, og mottak som sparte fiskerne for turen inn til fastlandet. Dette var nok medvirkende årsaker til bygging av butikken i 1890.

Handelshuset fra 1890 og det gamle Sjøhuset er sentrale bygg i dagens Finnøy Havstuer.
Foto: Reidar Stangenes

Senere kom Sjøhuset med sildemottak i første etasje og klippfisktørking i andre. Sjøhuset er utvidet og huser i dag resepsjon, restaurant, kjøkken og møterom til Finnøy Havstuer.

Sandøy kommune består av 871 øyer, holmer og skjær, men bare fem av dem er bebodd: Harøya, Ona/Husøy, Sandøya, Orta og Finnøya. Småbåthavner er anlagt på flere steder, og øyene er et yndet turmål for båtfolket. Om turen til Ona blir en del av omveien eller en avstikker, er avhengig av hvordan fergene går, men de fleste velger å besøke dette navngjetne reisemålet. Hvordan noen stedsnavn nærmest får en legendarisk klang, går det ikke an å forklare, men Ona er et av disse stedene.

Det er tett mellom øyer og holmer, og ferga svinger seg gjennom «landskapet» med den selvfølgeligste eleganse. Ona er fellesbetegnelsen for øyene Ona og Husøya som henger nesten sammen – såpass at det er mulig å gå mellom dem ved fjære sjø.

Stranden på Ona virker forlokkende, men badetemperaturen passer best for de hardføre.
Foto: Per Roger Lauritzen

Etter annen verdenskrig bodde så mange som 370 mennesker på den mindre enn en kvadrat-kilometer store øya helt ytterst på Romsdalskysten. Antallet fastboende er nå redusert til mindre enn en tidel av dette.

Det 14,7 meter høye Ona fyr på Onakalven ruver over den maleriske bebyggelsen på øya. Fyret ble tent i 1867, og hadde bemannet drift fram til 1971. De siste årene har keramikk blitt et satsningsområde på Ona som har navnet sitt fra norrønt ón, «von, håp». Ona Havstuer er et gammelt handelssted som er omgjort til leiligheter og restaurant.

Til Aukra og Molde

Fergeturen tilbake fra Ona går tilbake til Finnøy før kursen settes østover til Småge på øya Gossa i Aukra kommune. De eldste spor av mennesker som er funnet i Norge er funnet i denne kommunen. Disse funnene er fra cirka 9200 år før Kristus og stammer fra Fosnakulturen. Med ilandføringen av gass fra Ormen Lange-feltet og som gassknutepunkt for Norskehavet, er kommunen også sikret en sentral plass i den moderne historien.

By- og bygdesamlingen til Romsdalsmuseet ligger i Molde.
Foto: Reidar Stangenes

Øya Gossa utgjør den største delen av kommunen, og den raskeste veien er FV216 mot øst. Vi skal imidlertid ta en runde nordover øya og besøke en tradisjonell kystgård fra slutten av 1800-tallet, Løvikremma Kystgard. På tunet er det forskjellige husdyr, og stedet byr på enkel servering i sommersesongen. Kystgården er en del av Romsdalsmuseet.

Fortsetter vi rett nordover fra fergeleiet, kommer vi til Rindarøy. Fra Aukra fergekai tar turen over Julsundet cirka ti minutter, og vi befinner oss bare 20 minutter fra rosenes by, Molde.

Romsdals fjellverden, sett fra Varden over Molde.
Foto: Trond Giæver Myhre

Som i Ålesund er utsikten mot byen og den storslagne naturen lett tilgjengelig. I Molde heter utsiktspunktet Varden. Molde kan også beundres fra sjøsiden. Dette må gjerne kombineres med et besøk på Hjertøya og fiskerimuseet som ligger her.

Tekst: Reidar Stangenes