NAF Reiseplanlegger

En smak av Namdalskysten

Turforslag
Per Roger Lauritzen

En ekstra sving i starten på en av Norges flotteste omveier, FV17 langs Namdalskysten, er en god ide.

197 km 3 t 48 min

Langs norskekysten er det en rekke plasser med navn på -eid. Listeid og Spangereid er de mest kjente. Her kunne våre forfedre dra båtene over land for å unngå den mer utsatte turen rundt henholdsvis Lista og Lindesnes. En av de mest kjent snarveiene over land i Trøndelag er i Namdalseid. Den går fra Løgnin innerst i Namdalsfjorden i Namdalseid til Hjellbotn innerst i Trondheimsfjorden i Steinkjer.

Etter siste istid var det en fjord her, men siden har landhevingen sørget for at den er lukket. Årgårdselva er imidlertid så stor at båter kan komme et godt stykke opp i den fremdeles.

I dag er Elda høyeste punkt på strekningen, det ligger cirka 100 moh. Så sent som i vikingtiden var dette en ganske vanlig vei å dra båtene om man ville unngå den mer utsatte turen rundt Fosen. For eksempel dro Olve på Eggebåten over Eldaeidet da han hadde vært på Bjarkøy ved Harstad og hentet kona si Sigrid, søster til Tore Hund. Så sier i hvert fall Vera Henriksen i boka «Sølvhammeren». Også senere er det ifølge lokalhistorien flere som har dratt båter over her.

For dagens turister som skal kjøre FV17 eller Nasjonal turistveg Helgelandskysten er dette også et godt tips med på veien. Turistveien går fra Holm i Bindal kommune til Godøystraumen i Bodø kommune. For de aller fleste som skal kjøre denne veiperlen i ferien starter turen lenger sør. Det er derfor ganske vanlig å ta den raskeste veien opp til Helgelandskysten på E6 og så svinge over på FV775 ved Gartland i Grong og følge denne til møtet med FV17 på Høylandet. Dermed blir det mye innlandskjøring på dem som skal oppleve Kystriksveien.

Men det er altså ikke nødvendig. De kan gjøre som våre roende forfedre og ta turen om Namdalseid ved å svinge av fra E6 allerede der FV17 skiller lag like nord for Steinkjer, og så følge Kystriksveien opp til Namsos. Derfra gjør Kystriksveien innlandsvei av seg en stund. Isteden bør du derfor dreie av på FV769 og følge denne til Nærøy vía en fergetur over innerste delen av Folda. Nordover gjennom Nærøy er det også mye kyst langs veien frem til møtet med FV17 igjen i Bindal.

Til Namdalskysten

De lange historiske linjene er det heller ikke vanskelig å få med seg i Steinkjer. Spor i jord og fjell viser bosetning allerede i steinalderen. Første boplass i Norge fra denne perioden ble funnet i dette området. Egge og Steinkjer nevnes allerede i sagatiden som sete for jarlene Eirik og Svein mens de styrte i Norge omkring år 1000.

Trelastlagrene i Steinkjer forteller sitt om at skogbruk er viktig for Nord-Trøndelags hovedstad.
Foto: Per Roger Lauritzen

Strandstedet lå midt i et rikt jordbruksomland med trelast, jordbruk, handel og håndverk som spesiale. Steinkjer ble ladested i 1857, og jernbanen nådde hit i 1905. En stor bybrann i 1900 og omfattende tysk bombing i 1940 var alvorlige tilbakeslag, men heldigvis er byen blitt bygget opp igjen og er i dag Nord-Trøndelags fylkeshovedstad.

Etter et besøk i byen ved Snåsavassdragets utløp i Beitstadfjorden starter omveien vi her forslår ved Bruheim på E6 vel seks kilometer nord for Steinkjer. FV17 tar av vestover gjennom trøndersk jordbruksland.

Ved Vellamelen er du ved Hjellebotn, den innerste fjordarmen våre forfedre startet fra da de skulle ha båtene sine over til Namdalskysten. I Vellamelen er det også en minnestein over trønderhøvdingen og stortingsmannen Ole Sivert Welde (1820–83). Fra Hjellebotn er det avkjøring på FV720 til Verran og Rissa.

Vel inne i Namdalseid kommune kommer du snart til Elda, det nevnte høyeste punkt på veien over eidet. I kommunesenteret som har samme navn som kommunen ligger også den staselige Namdalseid kirke fra 1858.

Et annet fint stoppested langs FV17 gjennom kommunen er Årgård gård hvor bondepolitikeren Hans Barlien (1772–1842) bodde. Han var en kar full av tiltakslyst som også etablerte hatte- og paraplyfabrikk, boktrykkeri og utgav tidsskriftet Melkeveien fra 1830. Han ble allikevel miskjent av mange, og det endte med at han utvandret til Amerika og døde der.

I Sjøåsen er du ved utløpet av Årgårdselva, en av landets beste smålakselver. Her ligger også Namdalseid kommunes viktigste kulturminne – utstilling av glass fra Åsnes glassverk og verkets historie.

I Sjøåsen er du også ved fjorden Lygnen og dermed ute på Namdalskysten. Den følger du så nordover mot Namsos, forbi blant annet den gamle skysstasjonen ved Rødhammer og en gammel steinbru på Andskarveien. Det gamle fergestedet Bangsund er også verdt å stoppe i. Der ligger blant annet Randis Galleri, et glassblåser- og keramikkverksted.

I Klinga er kirken fra 1866 også verdt et stopp.

Trebyen og kulturbyen Namsos

Om lag fem kilometer sør for Namsos, langs FV17, bør du svinge innom Spillum Dampsag & Høvleri. Olavsrosastedet ble etablert i 1884 av Peter Torkilsen, og er bevart som museum. «Bruket» er i dag en tidsboble hvor de gamle sagene, høvelen, smia og verkstedene fortsatt er i drift, og du får oppleve en arbeidsplass slik den fortonet seg for over hundre år siden.

I Spillum dampsag i Namsos kan du vandre rundt i de gamle produksjonslokalene, bl.a i smia.
Foto: Per Roger Lauritzen

Mye av grunnlaget for selve byen Namsos er nemlig sagbruksvirksomheten. På slutten av 1800-tallet og langt inn i 1900-tallet var sagbruksindustrien og skogen den viktigste næringen i byen. Helt på begynnelsen av 1900-tallet var det 11 sagbruk i Namsos, og mer enn 50 prosent av de yrkesaktive arbeidet enten på sagbruket eller i skogen.

Byen ble grunnlagt i 1845 fordi folk i Namdalen trengte et ladested for å slippe å dra helt til Trondheim for å drive handel. Bråholmen, som i dag er sentrum av Namsos, lå gunstig til ved osen av elva Namsen. Det har vært tre store bybranner, som har utslettet byen totalt hver gang. Tredje gang var på Hitlers fødselsdag 20. april 1940. Tyske bombefly bombet byen i to dager, og hele Namsos sentrum lå igjen som en eneste stor rykende ruinhaug.

Innbyggerne i Namsos viste igjen at det skal til mer enn ei kule til for en trønder. Oppbyggingen startet umiddelbart, og etter at krigen var over skjøt gjenreisningen fart for alvor. Senere er byen utviklet til trebyen og kulturbyen og framstår i dag som en moderne småby med handel som den største og viktigste næringen.

Namdalsmuseet i Namsos er fylkesmuseum og har 14 historiske bygninger.
Foto: Per Roger Lauritzen

Namdalmuseet forteller mye av historien. Det er fylkesmuseum for feltene fjell, skog og elv. Museet har 14 bygninger og 7500 gjenstander, deriblant fem bevarte Namdals-fembøringer.

Kulturbyen Namsos har fostret mange kjente og kjære artister som Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Stein Ingebrigtsen, Chand Torsvik og DDE. Namsos Kulturhus bør du derfor også besøke når du er i byen, og Nord-Trøndelags Fylkesgalleri med skiftende salgsutstillinger og kunstbutikk.

Rock City i Namsos forteller om alle de kjente artistene byen har fostret.
Foto: Per Roger Lauritzen

Skulpturparken med blant annet S.T. Kleppans tjærebredde skulpturer av «Tømmerhuggeren», «Fløteren», «Kokka» og «Sagbruksarbeideren» bør du også se. Statuen av Åge Aleksandersen ved festplassen kan du også gå bortom.

Underveis inn i Namsos by kan du dessuten få med deg kommunens viktigste kulturminne. Det er Namsbrua – Gamle Namsen bru – en buebru i betong på 219 meter med lengste spenn på 52 meter. Brua stod ferdig i 1922 og erstattet fergeforbindelsen over Namsen som hadde vært i drift fra cirka1720. Etter at Høyknesbrua kom i 1978, har Namsbrua vært gang- og sykkelvei.

Gjennom Fosnes og Nærøy

Fra Namsos kan du selvfølgelig fortsette videre på FV17 gjennom Overhalla, men vårt forslag er altså at du kjører videre langs Namdalskysten. Det gjør du på FV769. Denne fortsetter til Fosnes og Nærøy og er et godt alternativ til FV17 med mange fine bruer og utsiktssteder over sjø og vann på hele strekningen.

Om du vil kan du gjerne begynne med en liten avstikker til Otterøya på FV767. Etter å ha kjørt over brua kan du kikke nærmer på Otterøy kirke fra 1858 som blant annet kan by på et åttekantet, krusifiks fra 1150 som sannsynligvis har hengt i gammel kirke på denne plassen. På Otterøya ligger også Olav Duuns Juvika. Er du heldig kan du dessuten få glimt av Skandinavias nordligste -hjortestamme.

Videre på FV769 passerer Hellsøystraumen som krysses over flere bruer i et nydelig skjærgårdslandskap langs Blikkengfjorden. I nabokommunen Fosnes må du ut på øya Jøa for å komme til kommunesenteret Dun. Tar du avstikkeren dit fra Myrvika kan du besøke Olav Duuns barndomsheim på gården Øver-Dun. Fosnes bygdemuseum er også et turmål. Det samme er Dun kirke fra 1949 som ligger på et gammelt kirkested hvor det er ruiner fra middelalderen og fornminner helt fra steinalderen.

Tilbake på FV769 er Salsnes et anbefalt stoppested. Her finnes 4500 år gamle helleristninger. Ved bredden av det store Salsvatnet ligger også Salen kapell fra 1948.

Neste kommune langs veien er Nærøy. Her venter det ganske snart en fergetur over innerste del av Folla for å komme videre langs kysten. Turen fra Lund til Hofles tar en knapp halvtime og passerer flere fine øyer underveis.

Via Hofles fergekai i Nærøy kommune, kommer du ut til de ytre delene av Namdalskysten.
Foto: Per Roger Lauritzen

Mot Helgelandskysten

Fra fergeleiet på Hofles fortsetter FV769 langs kysten og gjennom vakkert jordbrukslandskap frem til Skagakorsen. Der må du over på FV530, men bare en kort bit før du kommer over på FV770 som du kan følge til Kolvereid og et stykke til. En fin avstikker før du gjør det kan imidlertid være å ta turen på FV769 til Strandvalen hvor det er pottemakeri og keramikkverksted med utsalg og galleri.

Det kan også være en ide å følge veien videre helt ut til det gamle handelsstedet Abelvær som har fått en ny vår som trivelig overnattingssted. Underveis dit ut er det også flere andre severdigheter, så det kan også bli en lang avstikker.

Vel oppe på FV770 er det selvfølgelig fristende å ta en sving ut i øyriket Vikna og alle herlighetene det har å by på, men vi holder oss på denne omveien denne gangen og setter kursen østover mot Kolvereid. Det er administrasjonssenter i Nærøy kommune, men for nysgjerrige turister er det nok først og fremst Kolvereid kirke fra 1874, som er verdt et stopp.

Fra like ved kirken kan du dessuten se Remmastrauman tvers over fjorden. De over 100 år gamle trekkveiene gjennom Remmastraumen binder sammen fjordområdene Nord-Salten og Sør-Salten. Båtene ble dratt gjennom den strie strømmen ved hjelp av trekkveiene, som var ferdig anlagt i 1888.

Hvis du vil se dette enestående kulturminnet på nært hold, koster det deg en liten fottur på merket sti fra parkeringen ved Bjørkneset. Avkjøringsveien til Bjørkeneset kommer du forresten til etter at du har svingt av på FV771 i Saltbotnkorsen og har passert Horven bru. Tar du en avstikker den veien kan du kjøre langs kysten til Vikna og få med det gamle handelsstedet Risøya i tillegg til Remmastraumen.

Videre langs FV771 er det også flere gode unnskyldninger til stopp og avstikkere. Et slikt sted er Naustvika med avkjøring til Fjølvika og Tennfjord. Like før Tennfjord går det sti fra Vassli gård til Fingalshulen med hulemalerier. De er antagelig fra 1500–1000 f.Kr. og forestiller mennesker og dyr i små, stiliserte bilder. Dessverre er hulen stengt for besøkende, men turen dit er flott og byr blant annet på god utsikt over Lekafjorden mot Torghatten og sørover mot Vikna.

Fra Sør-Gutvika kan du ta ferge ut til eventyrøya Leka, lengst nord på kysten i Trøndelag.
Foto: Per Roger Lauritzen

En annen avstikker du kan ta er den over øya Austra til Sør-Gutvika og videre til Leka. Den avkjøringen kommer du til etter å ha kjørt innover langs den vakre Årsetfjorden.

Heilhornet og andre staselige fjelltoper ønsker velkommen til Bindal og Nordland.
Foto: Per Roger Lauritzen

Når du kommer til enden av fjorden, er du forresten nesten over i Bindal kommune i Nordland, og det er bare noen få kilometer til Kjella hvor du igjen møter FV17. Den forandrer som nevnt status til Nasjonal turistveg litt lenger fremme så det er kanskje en god ide å komme seg dit også.

Tekst: Per Roger Lauritzen