NAF Reiseplanlegger

Bjørnsonvegen

Turforslag
Per Roger Lauritzen

Langs denne omveien skal vi innom hjemmene til to nobelprisvinnere i litteratur - Sigrid Undsets Bjerkebæk, og Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad.

116 km 2 t 4 min

Tre ganger har Nobelprisen i litteratur gått til en norsk forfatter.:Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928. Å oppleve to av disse på en gang må sies å være en bra uttelling. «Bjørnsonsvegen», som er oppkalt etter en av dem, er også et godt alternativ til E6 gjennom Gudbrandsdalen.

Veien går gjennom frodige fjellbygder, vennlig villmark og langs bratte dalsider og passerer Nord-Europas største jettegryter. Veien gir også muligheter til å fortsette videre over fjellet via Jotunheimvegen eller til Heidal.

Et naturlig startsted er Lillehammer, den eldste av byene på det indre Østlandet. Lillehammer ble grunnlagt som kjøpstadsanlegg i 1827, og den første bebyggelsen lå rundt Hammer gård ved kirken. Antagelig var det her de to birkebeinerne Torstein Skjelva og Skjervald Skrukka huset kongssønnen Håkon Håkonsson julen 1205. Den strabasiøse skituren de la ut på ble grunnlaget for Birkebeinerløypa.

Maihaugen er et av de største og eldste friluftsmuseene i Europa.
Foto: Willy Haraldsen

Søndre Park og turstiene langs Mesnaelva er populære turistattraksjoner i tillegg til Maihaugen, Lysgårdsbakkene, Bjerkebæk, Gågata og Kunstmuseet. Maihaugen ble grunnlagt av Anders Sandvig, og er et av landets største friluftsmuseer med rundt 200 bygninger. Her finner du bygda med storgarden og husmannsplassen, stavkirken og prestegarden, setergrenda og fiskerbuene.

Garmo stavkirke fra ca. 1200 er en hovedattraksjon. Byen på Maihaugen viser en stasjonsby rundt 1900, og langs Storgata står bygårder fra Lillehammer med flere historiske butikker, leiligheter og intime bakgårdsrom. Boligfeltet består av eneboliger fra 1900-tallet. Møbler og inventar minner oss om vår nære fortid. Norges Postmuseum og Norges Olympiske Museum finner du også på Maihaugen. Norges Olympiske Museum er Nord-Europas største OL-museum og har egen Lillehammer '94-avdeling.

Besøk Bjerkebæk

Fra Maihaugen er det naturlig å fortsette turen nordover Maihaugvegen til Sigrid Undsets veg, men ta til høyre opp Birkebeinervegen. Denne veien bringer deg til sletta ved hoppbakken. Lysgårdsbakkene Hoppanlegg er selve signal-anlegget for OL-parken med to hoppbakker på 90 og 120 m. Hopptårnet til den store bakken har terrasse med panoramautsikt over hele byen.

Stolheisen i hoppbakken er åpen for publikum sommerstid, men du kan også gå trappene opp.

Et annet alternativ er å fortsette Birkebeinervegen. Du kommer da opp i det flotte turområdet på østsiden av Lillehammer. Kantveien bringer deg til toppen av hoppbakken og videre til Nordsetervegen. Skulle du velge å snu ved hoppbakken må du ta til høyre når du kommer ned igjen til Sigrid Undsets vei. Velger du å kjøre videre nordover ved toppen av hoppbakken, kommer du ned Nordsetervegen og må ta til venstre i rundkjøringen ved idrettshallene. Begge veier fører deg til Bjerkebæk.

På Bjerkebæk hadde Sigrid Undsets det meste av sin litterære produksjon.
Foto: Wikimedia

Bjerkebæk var Sigrid Undsets hjem fra 1919 til hun døde i 1949. Her hadde hun det meste av sin litterære produksjon. Publikumsbygningen er åpen i sommersesongen og rommer utstillinger, bokkafé og foredragssal. Er du på Lillehammer, bør du også ta deg tid til å rusle i landets vakreste gågate.

Storgata på Lillehammer, en av landets vakreste gågater.
Foto: Willy Haraldsen

Det som i alle fall er sant er at Lillehammer har gjort mye for å bevare arkitekturen i Storgata. Mange av bygårdene ble bygd i sveitserstil og har godt bevarte trehus med saltak. Husene er malt i tråd med gamle fargetradisjoner.

Nedenfor Storgata finner du Stortorget. Her ligger Lillehammer Kunstmuseum. Dette er arkitektfirmaet Snøhettas første kulturbygg. Kunst er avtrykk av tid, og i Lillehammer Kunstmuseum kan en oppleve kunst fra 1830 og frem til i dag. Fast utstilling av norsk kunst kombineres med utstillinger av nåtidskunst. Lillehammer Kunstmuseum er en av Norges fineste kunstsamlinger, og museet er tilrettelagt for alle aldersgrupper.

Mot Gausdal

Veien vil skifte navn flere ganger: Gausdalsvegen, Vestringsvegen, Espedalsvegen og Skåbuvegen, men veinummeret er det samme, FV255. Fra Lillehammer er det enklest å kjøre gjennom Sorgendalstunnelen ned til E6. Du skal følge E6 i ca. 4 km og ta rute 255, avkjøringen mot Skei/Fåberg/Jørstadmoen, avkjøring til høyre.

For barnefamilier er det mange muligheter allerede før vi har kommet skikkelig i gang. I rundkjøringen ved Jørstadmovegen er du like ved Jorekstad Fritidsbad. Her er lekebasseng, boblegrotte og vannsklie, for å nevne noe. Tar du FV319 nordover, vil du etter cirka 10 km være ved Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane, Hunderfossen Familiepark og Norsk Vegmuseum.

Norsk vegmuseum er et eldorado for alle som har interesse for store maskiner, biler, motorsykler og veghistorie.
Foto: Per Roger Lauritzen

Noe av det første som møter oss langs FV255 er Fåberg kirke fra 1727. Dette er en korskirke som de fleste 1700-tallskirkene i Gudbrandsdalen inspirert av domkirken i Oslo. Fåberg kirke er imidlertid den eneste med tårnet i vest. De andre har sentraltårn. Ved restaurering i 1956 ble kirken ført tilbake til sin gamle stil. Døpefonten er av kleberstein fra 1100-årene.

På veien gjennom Gausdal har vi følge av Gausa. Det er en av Østlandets beste ørretelver, og den beste fisketiden er fra siste halvdel av juni til midten av august. Det første tettstedet er Follebu, men for å komme dit må vi kjøre gjennom Rudsbygd. Rudsbygd er hjemstedet til syklisten Edvald Boasson Hagen.

Før Follebu får vi Trudvang gard på høyre side. Trudvang er en besøksgård med mange dyr. Follebu sentrum vokste frem omkring Vonheim folkehøyskole som ble flyttet hit av Christopher Bruun (1839-1920) i 1871. Det gode klimaet var sikkert en medvirkende årsak til at de to tuberkulosesanatoriene Kornhaug og Granheim ble etablert omkring 1900. I dag er Granheim lungesykehus, mens Kornhaug er i privat eie.

Ved Follebu finner vi restene av et av de eldste industriområdene i Norge. Sentralt i denne historien sto Per Bø (1830-1878). Hans far hadde blant annet startet sagbruk, mølle og papirfabrikk. Per fulgte opp interessen for industriell produksjon og tok initiativet til en småspiker- og nuddfabrikk. Senere bygde han teglverk og startet skiferbrudd. I 1876 foreslo Bjørnson ham som stortingsmann. I denne sammenhengen skrev Bjørnson om Per Bø i et brev til Johan Sverdrup: «Han er den mest dannede bonde, som jeg i Norge har lært at kænne; – og jeg kænner mange».

Innom Aulestad

Dette bringer oss over til Aulestad, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem fra 1874. Aulestad står som da dikteren levde og er et av landets best bevarte og levende kunstnerhjem. Bjørnsons forfatterdebut kom i 1857 med skuespillet Mellem Slagene. Samme år kom den berømte bondefortellingen Synnøve Solbakken. I 1857 flyttet Bjørnson til Bergen, der han tok Ibsens plass som teatersjef ved Det Norske Theater. Der ble han fram til 1859.

Dette ble en produktiv periode, og ved siden av pliktene ved teateret skrev han ferdig det historiske skuespillet Halte-Hulda (1858), andre bondefortellinger som Arne (1859) og En glad gut (1860). Den første versjonen av nasjonalsangen Ja, vi elsker dette landet kom i 1859.

Bjørnstjerne Bjørnson var en av Norges og Europas viktigste forfattere i andre halvdel av 1800-tallet. Hans produksjon er svært omfattende og inkluderer romaner, noveller, teaterstykker og lyrikk. I tillegg var han også journalist, debattant og politisk aktivist. Aulestad var Bjørnsons viktigste base og inspirasjonskilde i 35 år, fra 1875 til han døde i 1910.

Karoline levde resten av livet på Aulestad. Hun døde i 1934. Bjørnstjerne Bjørnson elsket pannekaker, og spesialiteten til Drengestua kafé er nettopp bjørnsonske blåbærpannekaker. På menyen står også poetisk ostekake og smørbrød. I 1935 åpnet Aulestad som museum, og stedet administreres nå av Lillehammer Museum.

Follebu kirke, en romansk steinkirke fra 1300, ligger ved krysset Holsbakkan og Øverbygdsveien rett opp for Aulestad. Ved Segalstad bru svinger vår omvei til venstre, men et alternativ kan være Peer Gynt vegen. Segalstad bru er administrasjonssenteret i Gausdal kommune og ligger ved veiskillet mellom Østre Gausdal og Vestre Gausdal. Stedet har fått navnet sitt fra brua som binder de to delene av kommunene sammen. En rekke bedrifter og butikker er lokalisert her.

Gjennom Vestre Gausdal

Etter Segalstad bru stiger veien mot Vestre Gausdal og tettstedet Forset. Det var forfatteren Hans Aanruds fødebygd. Her ligger Vestre Gausdal kirke fra 1784 hvor du kan finne madonna med barnet og bispefigur, begge fra middelalderen. Kjører du ned til kirken, er du nesten halvveis til avkjøringen mot Værskei og Kittilbu Utmarksmuseum.

Kittilbu Utmarksmuseum ligger ved FV204.
Foto: Per Roger Lauritzen

Det neste lille tettstedet heter Bødal. Opprinnelig var dette et kirkested med en stavkirke fra 1100-tallet som ble erstattet av en laftet kirke i 1665. Denne ble brukt helt til Vestre Gausdal kirke på Forset ble innviet i 1784. Ifølge lokale tradisjoner ble imidlertid ikke Bødalskirken revet umiddelbart, men blant annet brukt som forsamlingslokale en hundre års tid etterpå.

Her ligger også Roppa kraftverk som ble kjent over hele landet da det inntraff et brudd i en ni meter høy inntaksdam under byggingen av kraftverket i 1976. Flombølgen ble anslått til å være cirka 800 kubikkmeter i sekundet. Det ble store skader på jord og eiendom, men ingen tap av menneskeliv.

Kulturstua i Ro, en gårdsrestaurant med kulturarv i  høysetet.
Foto: Reidar Stangenes

Like etter Bødal finner du avkjøringen til Kulturstua i Ro på høyre hånd. Kulturstua i Ro er en gårdsrestaurant med kulturarven i høysetet. Ruud gård er en levende fjellgård med røtter tilbake til 1400-tallet. I dag er gården en gårdsrestaurant med fisk og vilt fra røykovnen, nybakte brød og urter fra hagen. Kulturstua i Ro innehar kvalitetsmerket Olavsrosa.

Gausdal har mange bygder, og etter å ha passert Bødal, har vi fortsatt igjen to: Olstadgrenda og Svatsum. Sør for Olstadgrenda ligger Aulstad kirke. Kirka er fra 1864, men materialene er fra gamle Svatsum kirke som ble bygget i 1726. Også inventaret er overtatt derfra. I sentrum av Olstadgrenda ligger Galleri Rusten.

Nærbutikken er det naturlige samlingspunktet i et lite grendesamfunn. Butikken i Svatsum er intet unntak. Her er kaffekrok og salg av fiskekort, og dette er det naturlige stoppestedet for å få kunnskap om åpningstider ved Gammelbutikken Museum og andre aktiviteter i bygda. Svatsum kirke er en åttekantet tømmerkirke fra 1860.

I stigningen opp fra Svatsum passerer vi Erlandshusom. Dette var hjemmet til Knut Rasmussen Nordgaarden eller «Vis-Knut» som han ble kalt på folkemunne. Han var sin samtids «Snåsamann», og mange søkte hjelp hos ham, også for å finne vannårer og bortkomne dyr og ting.

Forbi Helvete

Da har veien ført oss til Helvete. Navnet «Helvete» kommer trolig av at gjelet var vanskelig å passere med hest og slede på den tiden det var gruvedrift i Espedalen. Jettegrytene er Nord-Europas største, opptil 50 meter dype og 20–30 meter brede. Det går en skiltet sti ned i den 100 m dype kløften, en tur på om lag 10 minutter fra parkeringsplassen. Du finner et serviceanlegg med kiosk og kafé ved «nedstigningen til Helvete».

På veien videre får vi Espedalsvatnet og Breisjøen på venstre side. Verksodden skiller disse to. Verksodden har vært et sentralt sted i Espedalens historie. Her finner vi tydelige spor etter gruvedriften. Kobber og nikkel ble drevet ut i tre adskilte perioder fra 1600-tallet til slutten av 1800-tallet. Rundt midten av 1800-tallet var det omkring 700 innbyggere i Espedalen. I dag er det cirka 60. På Verksodden ligger også Espedalen fjellkirke.

Verksodden var sentrum for gruvedriften i Espedalen.
Foto: Per Roger Lauritzen

En gangbru fører over til Gravholmen som er verdt et besøk. Gravholmen ligger på en skog- og lyngkledd fjellknaus og ble tatt i bruk på nikkelverkets tid. Stemningen og omgivelsene kan nok sies å være noe annerledes enn det man er vant til fra andre kirkegårder.

Øverst i Espedalen med flott panoramautsikt mot Jotunheimen ligger Dalseter Høyfjellshotell, og nærmeste nabo er Ruten Fjellstue. Sammen utgjør de en liten reiselivsdestinasjon med et variert tilbud der naturen selvfølgelig er den viktigste ingrediensen. Ruten Fjellstue har for øvrig et eget bryggeri.

Ruten Fjellstue ligger øverst i Espedalen. I samarbeid med Dalseter Høyfjellshotell har de utviklet mange aktiviteter for sommer og vinter.
Foto: Arthur Bredli

Gjennom Skåbu

Før vi starter stigningen mot Skåbu, får vi fin utsikt mot Olstappen. Rett etter passerer vi Kamfoss som er en reguleringsdam for elva Vinstra. Her startet tunellen for vannet til Nedre Vinstra kraftverk ved Harpefoss. For cirka 9000 år siden brøt elva gjennom moreneryggen ved Kamfossen, og vannet fant seg nytt leie ned til Gudbrandsdalen i stedet for til Gausdal.

Skåbu kirke ligger til venstre i krysset mellom FV255 og Skåbuvegen. Ønsker du å besøke Skåbu sentrum, må du ta til venstre i dette krysset. Her finner du butikk, restaurant/kafé og bensinstasjon, samt et husflidsutsalg som også selger lokalprodusert mat. Fjellbygda Skåbu har mange muligheter for overnatting og er et godt utgangspunkt for turer med bil, på sykkel, til fots eller på ski.

Et alternativ er Jotunheimvegen til Bygdin, men det er også veiforbindelse til Heidal. Reiser du i retningen Bygdin, vil du passere avkjøringen til Slangen Seter ved Slangenvannet og Skåbu Hyttegrend ved fjellvannet Olstappen. Her finner du også avkjøringen til Sikkilsdalen.

Vi skal imidlertid avslutte omveien og kjører FV255 til Vinstra. Da passerer vi Tverrbygda og Kvikne på veien nedover Vinstradalen. Lokalt har man blitt vant med de bratte bakkene, men de må ha representert en stor utfordring for landbruket. «Hadde det vært litt brattere, kunne jorda blitt dyrket på begge sider», uttalte en lokal humorist. Vi får selve landemerke for Vinstra, Feforkampens tredelte topp på høyre side av dalen.

Vinstra er administrasjonssentrum i Nord-Fron kommune, og byen er sammen med Otta det største handels- og skolesenter i Gudbrandsdalen. Ved kommunehuset i sentrum kan du se en stein med helleristninger. Helleristningene er ca. 5000 år gamle er flyttet fra Vikafossen nord for Vinstra. Historien om Ibsen og Peer Gynt er omtalt i fortellingen om Peer Gynt seterveg.

Per Gynt vegen

Følg FV254 til Svingvoll. På vei dit passerer du Østre Gausdal prestegård og Østre Gausdal kirke. Våningshuset på prestegården går for å være Norges største prestegårdsbygning. Det har tre etasjer med 36 rom. Kirken er en steinkirke fra ca. 1200.

Fra Svingvoll skal du følge skilt mot Skei. Her har turismen lange tradisjoner og Gausdal Høifjellshotell åpnet allerede i 1876. I dag er Skei en moderne reiselivsdestinasjon med mange tilbud både sommer og vinter. Altertavlen i Skei fjellkirke er malt av Dronning Margrethe II av Danmark.

Peer Gynt vegen er delt opp i to bomstrekninger: Skeikampen – Gålå og Fefor – Dalseter. Du kan imidlertid kjøre ned til Harpefoss eller Vinstra. På vei over fjellet passeres Gudbrandsdal leirskole på Fagerhøi, et ypperlig utgangspunkt for friluftsaktiviteter.

På veiens høyeste punkt, Listulhøgda (1053 moh.), får du en praktfull utsikt mot Jotunheimen i vest og Rondane i nord. Ved Gålå setergrend ligger Wadahl og Gålå Høyfjellshoteller. Over dalen ser du Solbråsetra. Her ble forløperen til gudbrandsdalsosten laget av budeia Anne Hov i 1863.

Solbråsetra, Gudbrandsdalsostens "fødested", har Olavsrosa og ligger langs Per Gynt vegen.
Foto: Norsk Kulturarv

I enden av Gålåvatnet ligger amfiet hvor Henrik Ibsens drama «Peer Gynt» blir spilt hvert år i august. Her finner du også stolheisen til Valsfjell.

Peer Gynt vegen fortsetter til Fefor og Dalseter. Fefor har en lang historie som reisemål. Den eldste delen av Fefor Høifjellshotell ble oppført i 1891 og verdt et besøk. Tar du en fottur til Feforkampen (1160 m), har du flott utsikt mot Gudbrandsdalen.

Etter bommen passerer du Lomsetra, en seterstul med 1250 mål eng, her i 800 meters høyde. «Pyramiden» som du ser i nord/vest før du før du kommer til Dalseter, er Heidalsmuen.

Tekst: Reidar Stangenes