NAF Reiseplanlegger

Hunnfeltet

Sted
Per Roger Lauritzen

Hunnfeltet har tydelige spor etter gammel ferdsel og gravhauger tett i tett.

Det store fornminnefeltet på Hunn nord for FV110 ved Skjærvika ligger i skjæringspunktet for én ferdselsåre til lands over det ytre Raet og én til vanns fra bunnen av Tosekilen. Det består av flere felt. Feltet Ravneberget har rester av bygdeborg. Ca. 300 meter fra det første feltet ligger annet Hunnfelt, 200 m nord for veidelet ved Skjærviken landhandel. Her finnes ni steinsetninger med tverrmål på 10 meter, de fleste med 13 steiner – dessuten mange gravringer. Funnene er fra ca. Kristi fødsel og fram til vikingtiden. I området er det også funnet steinalderboplasser under ardspor (plogspor) fra bronse- og jernalder. Graver oppå ardsporene tyder på fast bosetning gjennom 4000 år. Plogsporene er vårt eldste spor etter jordbruk.

Oldtidsveien passerer Hunn og kan følges videre gjennom store deler av Østfold. Her har det vært ridevei gjennom 2000 år. Det er i første rekke strekningen Skjeberg–Fredrikstad som har fått betegnelsen Oldtidsveien, fordi dette området har landets mest konsentrerte samling av fornminner; gravfelter, steinringer, helleristninger, røyser og bygdeborg. Først kom vannveien – sjø, elv og innsjø. På land fantes geitesti og kutråkk. Da de første faener etter menneske og hest, de såkalte oldtidsveiene, omsider begynte å lage striper i det norske landskapet, hadde vogntrafikken lenge dundret over brede, steinbelagte kjøreveier i kulturlandskapet. Flere steder i Norge, særlig på begge sider av Oslofjorden, finnes rester av slike oldtidsveier. De tegner seg som mer eller mindre dype, uformede renner eller hulveier i landskapet. Oldtidsveien på Hunn regnes som et klassisk eksempel på en forhistorisk ferdselsåre.

Kontaktinformasjon

Geokoordinat (WGS 84) 59.2186452, 11.0818839