Nasjonal turistveg Helgelandskysten

Norges desidert lengste turistvei byr på store kontraster med frodig kulturlandskap, tinder, breer, kyst og havstrømmer.


Ferge på stille vann og snødekte fjell.
Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen

Lengden på Norges kystlinje, inkludert store øyer er over 100 000 kilometer. Av dette ligger vel 23 000 kilometer i Nordland fylke. Det forteller sitt, både om hvor viktig dette kystfylket er, og hvor viktig kysten er for dette fylket. Helgelandsnaturen er den sørligste tredjedelen av Nordland. Det er en del som rommer Oksskolten, Nord-Norges høyeste fjelltopp og Røssvatnet, landets nest største innsjø. Helgeland rommer også breer, skoger, daler og fjellvidder i rikt monn. Uten forkleinelse for det øvrige kan man allikevel si at først og fremst rommer denne delen av Nordland en fantastisk kyst.

Fra Trøndelag til Salten

Helgelandskysten strekker seg mer enn 200 km fra grensen mot Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Det er vanlig å si at Helgelandskysten går til Ørnes, nord for Glomfjord, men turistveien fortsetter litt lenger. Følger man kystlinjen og tar turen rundt alle øyene snakker vi om en strekning på rundt regnet 9800 km. Folk som har oversikten påstår dessuten at Helgeland rommer over 10 000 større og mindre øyer.

Sjø med fjell i bakgrunnen ved Ørnes.
Vakkert landskap ved Ørnes i Meløy kommune. Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen
Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen

Muligheter for turer og andre opplevelser der er det derfor mer enn nok av.
Helgelandskysten bør egentlig helst utforskes fra egen båt. Da har man større frihet til å komme til alle plassene uten vei, til mindre øyer og bortgjemte fjordarmer. De fleste turister har imidlertid ikke egen båt, men bør ikke fortvile av den grunn. Helgelandskysten er kanskje det området i landet det er lettest å drive «øyhopping». Det er et godt utbygd nett av ferger og hurtigbåter mellom mange av øyene.

FV17, Hurtigruta og diverse småflyplasser gjør det også relativt lett å flytte seg over store avstander ganske raskt. Mange tar også med seg sykkelen på Helgelandskysten og utforsker den ene øya etter den andre i rolig nok tempo til at de virkelig kan fordype seg i landskapet de ferdes i. Det gjør også de som har valgt å satse på kajakken som fremkomstmiddel. Avstandene mellom hovedøyene på Helgelandskysten er riktig nok såpass store at de fleste padlere velger seg ut ett eller to områder som de padler i. Det er likevel nok å velge i også for dem.

Høydepunktene står i kø

For dem som stort sett har tenkt å bruke bilen som fremkomstmiddel og for det meste vil holde seg langs turistveien er det også et utall muligheter. Langs Helgelandskysten står en rekke av Norges mest kjente kultur- og naturherligheter formelig i kø og venter på besøk. Du kan for eksempel begynne med en tur ut til Torghatten. Fjellet med hull i ligger like sør for Brønnøysund, og en liten fottur gjennom hatten er en god start for alle som besøker Helgeland.
Hildurs Urterarium litt lenger nord er også et nesten obligatorisk stoppested. Det er Nord-Norges eneste urte- og vingård. og byr på mye både for syn- og luktesans. Neste sted du er nødt til å stoppe er Forvik fergested i Vevelstad. Dermed kan du blant annet besøke det gamle handelsstedet der. Det vil du ikke angre på.
Tjøtta er også et ferge- og handelssted med lang historie det kan være verdt å fordype seg i ført du kjører videre til Sandnessjøen. Underveis dit er det også mange gode grunner til et stopp. Både nydelig kystnatur langs veien, en russisk krigskirkegård og Petter Dass-museet på Alsta- haug bør du besøke.

De syv søstre heter den mest kjente fjellrekka på Helgelandskysten. Den ligger sør for Sandnessjøen, langs østsiden av øya Alsten. Høyest er Botnkrona i nord (1072 moh.), og mot sør følger Grytfoten (1019 m), Skjæringen (1037 m), Tvillingene (945 og 980 m), Kvasstinden (1010 m) og Stortinden (910 m). Fjellkjeden består av granitt og er dannet ved at småbreer under istidene skar seg ned mellom toppene. De syv søstre har vært et landkjenningsmerke i uminnelige tider. Om du ikke har tid eller lyst til å vandre over hele fjellrekka bør du i hvert fall stoppe opp og beundre formasjonene. Særlig gjør det inntrykk å se variasjonene i landskapet når lyset forandrer seg. Da er det ikke vanskelig å skjønne at denne naturen og lyset har gitt grunnlaget for flere sagn om hvordan naturen her hadde blitt dannet. Det mest kjente av dem forteller at mange av fjellformasjonene på Helgelandskysten fikk sin form gjennom en vilter natt hvor jenter flyktet fra en nattefrier, se ramme, neste side.

Fra Sandnessjøen kan du ta ferge ut til øykommunene Dønna og Herøy som henger sammen med et nett av imponerende broer. Begge byr på mye interessant for dem som er vil vite mer om kystkulturen i området.

Utsikten med hav og fjell i solnedgang fra landskapet rundt Herøy og Dønna.
Utsikten fra landskapet rundt Herøy og Dønna, en av mange ferjeturer langs riksvei 17. Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen
Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen

Rasteplass på ferjekaia ved Forvik
Ferjekaia ved Forvik i Vevelstad langs fylkesveg 17. Foto: Jarle Wæhler / © Statens vegvesen

Nord for Polarsirkelen

Helgelandsbrua nord for Sandnessjøen er en av de mange bruene langs FV17 som er en opplevelse i seg selv. Etter å ha krysset denne og stoppet for å fotografere brua kan du følge Nasjonal turistveg Helgelandskysten videre gjennom de flotte jord- bruksområdene i Leirfjord. Her kan du gjerne unne deg nok en avstikker, til Angersnes, hvor det er fabelaktig utsikt over leia, Dønna og Sandnessjøen.
Etter nok en fergetur langs FV17 er du i Nesna hvor blant annet Helgelands museum vil gi deg mye historie om lokale forhold. Når du kommer til toppen av Sjonfjellet er du på FV17s høyeste punkt. Det er, 350 moh. og byr på flott utsikt, blant annet mot de hatteformede øyene Lovund og Træna langt til havs. Vil du dit ut er et godt alternativ å ta ferge fra Stokkvågen i Lurøy kommune. I denne kommunen er det også et interessant kystfort med tilhørende krigsminnesamling du bør stoppe ved På fergeturen mellom Kilboghamn og Jektvik i Rødøy kommune krysser du polarsirkelen, og i Meløy begynner du å føle nærheten til Svartisen for alvor. Holand er da også et utmerket sted å ta en avstikker inn til en av Norges største breer.

Sørfjorden med snødekte fjell.
Sørfjorden i Gildeskål langs fylkesveg 17. Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen
Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen

Gildeskål kirkested er en fin avstikker til et sted som inneholder flere kulturminner: Her ligger blant annet den velbevarte Gildeskål gamle kirke, bygget i ca. 1179.
Kjellingstraumen bru, med et spenn på 662 meter er også en plass mange stopper for å fotografere. Det gjør de også garantert når de kommer til Saltstraumen. Tidevannsstrømmen mellom Godøya og Straumøya går ut og inn mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden, og er en av verdens sterkeste tidevannstrømmer. Den setter også en ganske så markert sluttstrek på turen langs Norges lengste turistvei.

Gode stoppesteder langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten:

Gjennom Bindal kommune

Holm fergested
Rett etter Solstad kirke går ferga til Vennesund 20–24 ganger daglig. Turen over fjorden tar 20 minutter. Dermed får du nok tid under overfarten til å beundre utsikten mot den høyreiste fjelltoppen Heilhornet i sørøst, øya Leka med Lekamøya i sørvest og havet i vest.
Nasjonal turistveg Helgelandskysten langs FV17 starter ved Holm fergested, men før du setter deg på ferga bør du besøke kulturløy
pa med gravfelt fra jernalderen og en gammel kirkegård like ved. Det er også grotter like ved veien. Solstad kirke ligger på gården Holm og er en langkirke i tre fra 1888. Kirken er flyttet hit fra gården Solstad hvor den lå fra 1643, og før det igjen lå den på Sund i Sømna.

Gjennom Sømna kommune

Vennesund
heter fergestedet hvor Nasjonal turistveg Helgelandskysten starter for alvor. Dette er et gammelt restaurert handelssted med røtter tilbake til 1922. En snau halvtimes spasertur herfra ligger en Hellig Olav-kilde, visstnok den nordligste i Norge. Den er en av de mange kildene helgenkongen skal ha drukket av og som fikk helbredende virkning. I Vennesund ligger også skulpturen Hai-Ku-Badekar laget av den irske kunstneren Dorothy Crossdel som en del av «Skulpturlandskap Nordland». Du ser skulpturen fra fergedekket under innseilingen.
Vik byr blant annet på Sømna Bygdetun, som viser landbrukshistorie med gjenstandssamling og gamletunet fra gården Sømhovd. Her blir det også tilbudt en mengde aktiviteter fra hopping i høyet til flatbrødbaking, som bør friste hele familien. I Vik ligger også Sømna kirke, en korskirke i tre fra 1876. I Vik ligger også en planteskole og Nordnorsk Pensjonistskole.

Hus og camping i Vennesund
Vennesund i Sømna kommune er stedet der Nasjonal turistveg Helgelandskysten starter for alvor. Foto: Jarle Wæhler / © Statens vegvesen

Vik er også kommunesenter i Sømna. Den kalkrike og spesielt brede strandflaten i vest gjør Sømna til en av Nord-Norges beste jord- brukskommuner, med over 25 000 mål fulldyrket jord fordelt på ca. 100 bruk. Sømna er en av de få kommunene i fylket der det dyrkes korn, og på Berg ligger landsdelens største meieri. Blant de yrkesaktive pendler mange i tillegg til Brønnøysund. Gårdsnavn og oldtidsfunn viser at bosetningen i bygda er meget gammel. Kommunen byr også på mange merkede sykkel- og turløyper og lette turer til gode utsiktspunkter i det relativt rolige landskapet. Det er også gode muligheter for sjøfiske og fiske i fjellvann.

Hombornes
nås via avkjøring på FV39. Steinkaia i Innermarka ved Hombornes er laget bare ved hjelp av hånd- og oksekraft med stein fra stedet. Anlegget er én manns verk, Alf Indremark. Han begynte jobben på 1950-tallet. En samling steinskulpturer ikke langt fra kaia hører også til anlegget.

Berg
Tettsted med flotte fiskeplasser og trefortau langs sjøen. I Berg står det også står det en byste av polfarer Paul Knudsen. Han ble født her i 1889 og var deltager både i Otto Sverdrups ekspedisjon i 1914 og Roald Amundsens Nordøstpassasjeferd 1918–20. Knudsen omkom i Sibir 1919.

Gjennom Brønnøy kommune

Trælnes
Ved siden av en flott utsikt over Torgfjord mot Torghatten så byr plassen på et unikt zoologisk funn. Her ble det funnet skjelettet av en geirfugl, en fugleart som døde ut omkring 1840. Fuglen var et ettertraktet matvilt, den var stor som en gås og kunne ikke fly. Her ligger også Galleri Trappen, et keramikkverksted med salgsutstilling, og brukskunst i tekstil.

Skillebotn
Avkjøring FV76. Fra krysset kan du se igjennom hullet i Torghatten.

Skarsåsen
festningsanlegg er et tysk kystfort fra 1940–45 med fire store kanonstillinger, bunkere og løpe- graver. Anlegget byr også på flott utsikt over leia.

Brønnøysund
nås på avkjøring fra Mosheim etter tre kilometer. Det har en lang historie som kirkested, tilbake til 1100-tallet. Først og fremst var det presten og hans husstand som bodde i «prestegaarden Brønøe», men på slutten av 1800-tallet vokste befolkningen, og ved overgangen til 1900 bodde ca. 300 mennesker her. Rundt Masterberget var det vokst fram et handels- og håndverkermiljø. Bebyggelsen hadde sterkt bypreg med telegraf og apotek, doktor og lensmann og dampskipsekspedisjonen – vinduet mot utenverdenen. Brønnøysund var i ferd med å bli et servicesenter for områdene rundt og fikk ladestedstatus i 1923, med snaue 1000 innbyggere. I 1964 ble Brønnøysund del av storkommunen Brønnøy som vedtok bystatus for Brønnøysund. i år 2000. Brønnøysund er i dag handels- og servicesenter med regionale funksjoner for fem nabokommuner.

Kystbyen med ca. 5000 innbyggere ligger midt i Norge – i luftlinje like langt til Lindesnes som til Nordkapp – og midt i leia. Den byr på variert og livskraftig varehandel, sammen med både offentlige og private servicefunksjoner. Brønnøysundregistrene med ca. 570 ansatte er en høyteknologisk og veletablert arbeidsplass midt i byen, og Torghatten Trafikkselskap har sin administrasjon her. Brønnøysund Lufthavn, Brønnøy, har helikopterbase for oljeaktivitet og er inne på Widerøes rutenett mellom Trondheim og Bodø, i tillegg direkteruter til Oslo og Bergen. Viktige attraksjoner i sentrum er skulpturen «Steinar Breiflabb» av Erik Dietman (1937–2002) og Brønnøy kirke. Sistnevnte har røtter helt fra 1200-tallet, men brant i 1772 på grunn av lynnedslag. Alt inventar gikk så med i en ny brann i 1866. I 1870 ble det derfor bygget en ny korskirke i stein i nygotisk stil. Denne ble så påbygd i 1960.

Brønnøy kommune er og en viktig jordbrukskommune, mye takket være den brede og kalkrike strandflaten på Sømna-halvøya. Byen Brønnøysund ligger ytterst på denne, med bruforbindelse til kommunens største øy, Torget. I de ytterste delene av kommunen har fiske lange tradisjoner, og er nå supplert med havbruk. I Brønnøysund er det merkede stier til fjelltopper av ulik vanskelighetsgrad. Litt av Lomsdal-Visten nasjonalpark ligger nordøst i kommunen, og det er gode muligheter for sjøfiske.

Torghatten
nås på avkjøring langs FV54 fra Brønnøysund. Fjellet med sitt særpregede hull er bare 258 meter høyt, men mennesket blir lite når det vandrer gjennom det 166 m lange, 28-75 m høye og 10–28 m brede hullet, som havet for tusener av år siden vasket ut. Hullet nås etter 20-30 minutters gange. Ferdsel på eget ansvar. Torghatten var et hellig fjell i samisk mytologi og på Torgar finner vi den første skrevne Norgeshistorie fra vikingtiden. FV54 har også sidevei til Toft, med Norsk Havbrukssenter, en miniatyrutgave av et oppdrettsanlegg som driver med oppdrett av laks og torsk. Man får være med og ta opp fisk, fore og se hvordan man foredler fisken. Det er guidet omvisning på hverdager.

Tilrem
var markedsplass til 1939, og byr på en rekke gravminner, offerplass og tufter fra jernalderen. Her er også rester etter grunnmuren til St. Knuts kirke, en klebersteinskirke som muligens ble bygd av engelskmenn allerede i 1090–1100.

Hildurs Urterarium
ligger like ved Tilrem og er Nord-Norges eneste urte- og vingård. Den byr på mye både for syn- og luktesans. Her er urtehage, rosehage, vinterhage, gårdsbutikk og galleri.

Horn fergested
bringer reisende på Nasjonal turistveg Helgelandskysten videre på ferge til Anddalsvågen 10–14 ganger daglig. Turen tar 20 minutter. Herfra kan du også ta ferge til Igerøy på Vega 6-8 ganger daglig. Turen tar 50 minutter, og underveis er det mulig å stoppe på øya Ylvingen som NRK har gjort så kjent i serien «Himmelblaa».

Gjennom Vevelstad kommune

Anddalsvågen
Når du kommer med ferge fra Horn over Velfjorden inn mot dette fergestedet har du utsikt mot det kjent seilingsmerket Anddalshatten i sør. Toppen er 968 meter høy.

Høyholm
Her er relieffet «Opus for himmel og jord» hogget inn i fjellet av Oddvar I. N. Daren, som en del av Skulpturlandskap Nordland. Det er godt skiltet ved veien, parkeringsplass og benker for en rast.

Hamnøya
ligger på den andre siden av Vevelstadsundet. Midt på øya ligger et flyvesandfelt, Gjersmoan, og et stort boplassområde fra steinalderen. Sandflukten har blottlagt området, og det dukker stadig opp nye ildsteder og steinmateriell, bl.a. flintredskaper. På Esøya ved sørspissen av Hamnøya finnes en sjøens «gjestebok» på en fjellskrent. Her har sjøfarende i århundrer risset inn sitt navn, noen også med runeskrift.

Vevelstad
er administrasjonssenteret i kommunen mellom Brønnøysund og Sandnessjøen. Vevelstad er en jordbruks- og fiskerikommune der det meste av befolkningen bor spredt i de ytre delene av kommunen. Ca. 50 prosent av kommunens areal er vernet, som del av Lomsdal-Visten nasjonalpark. Dit er det adgang fra Bønå og Aursletta. Kommunen har også andre turstier og muligheter for toppturer flere steder. Området rundt Vistenfjorden har godt fiske i elver og vann.

Vevelstad kirke
er en langkirke i tre fra 1796, med altertavle av italieneren Joseph Pizani, som bodde her i 1790-årene. Kirken ble restaurert og bygget på i 1871.

Vevelstad bygdetun
er en del av Helgeland Museum og ligger ved Vevelstad kirke. På bygdetunets område er det helleristningsfelt og gravhauger fra steinalderen. Her er også 10 eldre bygninger, blant annet en gammel handels bod. Bygdetunet har også en kunstutstilling. En spesiell opplevelse for de yngste er Barnas fjøs som inneholder kuer, sauer og høner, laget av tre, men trenger mat og kos allikevel.

Forvik fergested
er en plass mange langs FV17 ofte må vente. Videre til Tjøtta i Alstadhaug går det nemlig bare 6-8 ferger i døgnet. Til gjengjeld tar turen hele 70 minutter og det er mye å se på underveis siden det er anløp både på Mindlandet og Rødøya. Fra Forvik er det også ferge til Stokka med anløp
på Hamnøya. Det er også hurtigbåt fra Forvik innover Visten til Aursletta, med store jettegryter. Ventetiden i Forvik føles imidlertid sjelden lang siden det gamle handelsstedet er vel verdt et besøk. Det ble etablert av Søren Dass Brodtkorb allerede i 1792 og lever fortsatt, blant annet med eget, koselig kaffebrenneri. Nytt ferjeleie vil bli åpnet på Forøy i løpet av 2014.

Vistnesdalen
er også bare en kort bilturs avstikker på ca. 3 km fra Forvik langs FV111. I Vistnesdalen er det helle- ristningsfelt fra yngre jernalder, med blant annet to reinsdyr og en mengde mindre ristninger. Der er også rester av boplass fra samme tid.

Gjennom Alstahaug kommune

Rødøya
Fergen mellom Forvik og Tjøtta anløper Tro på Rødøya. Her ligger et ca. 4000 år gammelt helleristningsfelt, Valenristningene. Det inneholder blant annet den kjente skiløperfiguren som er verdens eldste bevis på skiløping. Den er avbildet på frimerker og nyttet som idébakgrunn for piktogrammene under OL-94 på Lillehammer. Her er også to steinalderboplasser. På naboøya Flatøya er det 1600 år gamle jordbruksristninger og en fallosstein.

Mindlandet

blir også anløpt av ferga. På Mindtangen er det et boplassområde fra steinalderen med funn av steinredskaper og en større samling ildsteder.
Tjøtta er et ferge- og strandsted med lang historie. På Tjøtta gård ble skalden Øyvind Finnson Skaldespiller født, antagelig i 912. Han skrev «Håkonarmål», det siste, bevarte fyrstekvad diktet av en nordmann. Han var i slekt med den store, islandske skalden Egil Skallagrimsson. I sagatiden bodde Hårek av Tjøtta her, en av Olav den helliges banemenn. Fra midten av 18. århundre residerte Brotkorbene her. I forrige århundre hørte ca. 300 gårder til godset. Tjøtta gård eies i dag av staten og har siden 1930 vært knyttet til landbruksrelatert utviklingsarbeid, forsøk og forskning. I dag forvalter BioForskNord eiendommen. Hovedbygningen er fra 1878 og har en mer enn 200 år gammel fløybygning. I den holdt Nordlands Amts Praktiske Kvindeskole til, den første husmorskolen i Nordland, 1879–84. De fleste bygningene er samlet som et tun ved Tjøtta kirke som er en rektangulær steinkirke fra 1851, med altertavle, døpefont og prekestol fra samme år. Nå er dette sognekirke. Kirker på stedet har det imidlertid vært helt tilbake til før år 1000. På Tjøtta ligger også Leikenga, med stjerneformet tun som omfatter 12 tufter, rikt på fornminner. Sparsomme funn tyder på at anlegget er fra vikingtid. Her er også Tjøtta kultursti, på ca. tre kilometer, fra steinalder til nåtid, som er Alstahaug kommunes bidrag i prosjektet Fotefar mot Nord.

Tjøtta Krigskirkegård
er opprettet til minne om russiske soldater som omkom som krigsfanger i Nord-Norge under siste krig, til sammen mer enn 7500 graver. Her er ingen kors, bare navneplater i plan med bakken. Kirkegården omfatter også Tjøtta internasjonale krigskirkegård med gravplass for 1011 russere, tyskere, tsjekkere, polakker og nordmenn, av 2578 som omkom da fangeskipet «Rigel» ble senket i nærheten 27.11.1944, en av historiens største skipstragedier.

Tjøtta Grendesamling

har et rikt utvalg av gjenstander vedrørende fiske, krigsminner, legeutstyr, håndarbeidsutstyr og annet.

Offersøya
Navnet kommer av gammelnorsk «Orfyrisey», «fyri», fjære og byr på fin utsikt mot De syv søstre.

Skei
Her ligger Helgeland skogselskaps planteskole på en staselig gård. Nye funn i hovedhuset tyder på at dette var reist ca. 1812 av Fr. Winter, den første distriktslegen på Helgeland, som drev sykehus på gården. Stabburet er trolig fra 1759. I området er det også flere gravhauger og rik og spesiell flora.

Alstahaug
Arkeologiske utgravninger viser bosetting her fra 1200. Her ligger Petter Dass-museet, kulturhistorisk museum. Museumsbygget er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta og ble åpnet i 2007. Her ligger også Alstahaug prestegård fra 1700, med utstyr fra 1600- og 1700-tallet. Den er en del av Petter Dass-museet, sammen med den restaurerte Brygga, som presenterer kystkultur. Museet er Nordland fylkes tusenårssted. Petter Dass (1647–1707) var sønn av en innvandret skotte, som giftet seg inn i det nordnorske aristokrati og fikk Alstahaug i sognekall i 1689. Sognet var et av de rikeste i Norge. Petter Dass var en fargerik dikter, mest kjent for «Nordlands Trompet». Han drev også handelsvirksomhet og fikk sin tiende
i form av fisk, som han sendte til Bergen. Minnesmerket over ham står på Alberhaugen, og ble avduket 1908. Alstahaug kirke ligger også her. Det er en langkirke i kleberstein fra 1100-tallet i romansk stil. Kirken etablerte seg her for å svekke den gamle stormannsslekten på Tjøtta, et par mil unna. Kirken har altertavle fra 1636 og døpefont fra 1697, en gave fra Petter Dass og hans hustru.
Kirken fikk et tilbygg i 1865. Kongsgraven på Haugsneset sørvest for kirken er 30 m i diameter og 8 m høy, antagelig Nordlands største gravrøys.

Belsvåg gård
ble i 1812 det første bispesetet for Nordlandene (Hålogaland). Biskop og stortingsrepresentant Mattias Bonsach Krogh, 1754–1828, døde her. Han bygde hovedhuset i 1804 og 1827, men gården er eldre enn som så, siden noen hus er tidfestet til 1600-tallet. Belsvåg gård og camping er utgangspunkt for turer til De syv søstre, fjellkjede og landmerke med topper fra 910 til 1072 moh. Det er merkede stier til hver topp. Kart og registreringskort får hos turistkontoret i Sandnessjøen og du får diplom for bestigning av alle sju.

Sandessjøen
er kommunesenter i Alstadhaug som dermed er både en bykommune og en betydelig jordbruks- kommune, med fylkets største gjennomsnittsareal pr. bruk. Rundt tre firedeler av kommunens innbyggere bor i Sandnessjøen, som gradvis vokser på bekostning av områdene rundt. Tidligere bodde byens befolkning på Sandnes, og båthavnen var ved sjøen. Derav navnet Sandnessjøen. Byen har en rik historie fra vikingtiden. Fra 1669 har Sandnessjøen vært et handelssted, og har fra 1772 drevet privat gjestgiveri. Stedet har hatt et stort oppsving etter anløp av Hurtigruten fra 1891, og etter at Det Helgelandske Dampskipsselskap A/S etablerte seg her i 1899. 13.07.91 fikk byen fastlandsforbindelse via Helgelandsbrua og i 1999 vedtok Alstahaug kommune bystatus. Sandnessjøen er i dag et regionssenter for omliggende kommuner og fungerer som et trafikknutepunkt på Helgeland, med bussforbindelser, livlig hurtigbåt- og fergetrafikk, daglige anløp av Hurtigruten, samt gode flyforbindelser fra Stokka Lufthavn. Kommunen har et variert næringsliv bestående av verkstedindustri, skipsbygging, oljeforsyningsbase, havbruk og handel. På Horvnes og Strendene finnes et stort antall bedrifter som har spesialisert seg på leveranser til produsenter av olje og gass utenfor Helgelandskysten. Sandnessjøen har både fjell og tusenvis av øyer, holmer og skjær i nærheten, og er et utmerket utgangspunkt for mange typer friluftsliv året rundt. Fra Sandnessjøen er det ferge til Bjørn på Dønna ni ganger daglig. Turen tar 25 minutter.

Sandnessjøen kirke
er forholdsvis rikt dekorert både utvendig og innvendig. Det er en korskirke i tre fra 1882 i gotisk stil. Kirken har prekestol og døpefont fra 1777.

Helgelandsbrua
er en skråstagbru, 1065 meter lang og dermed blant verdens lengste i sitt slag. Det er 425 m spenn mellom de 138 m høye tårnene og seilingshøyden er 45 m. På Sandnessjøen-siden er det to kunstverk rett ved brua: «Vindenes hus» av Sissel Tolaas, som er en del av Skulpturlandskap Nordland og en elgstatue i full størrelse av Skule Waksvik.

Gjennom Leirfjord kommune

Fagervika
nås på avkjøring FV212. På veien til Fagervika ligger brasilianeren Waltercio Caldas’ skulptur «Omkring», en del av Skulpturlandskap Nordland.
Bruneset nord for Fagervika, byr på Leirfjord kommunes prosjekt Fotefar mot Nord, «Fra fangstanlegg til tyskerfestning». Det er en kultursti som viser spor etter mennesker gjennom tusen år: Jernaldergraver, tufter etter en kystgård og et tysk kystfort fra 2. verdenskrig.

Leland
er administrasjonssenter i Leirfjord kommune. En forholdsvis bred strandflate med godt jordsmonn på grunn av glimmerskifer i grunnen gjør Leirfjord til en av Helgelands beste jordbrukskommuner. Funn av steinøkser fra yngre steinalder tyder på samtidig utvikling av jordbruk her som sør i landet. Nå er tradisjonsrikt fiske erstattet med flere oppdrettsanlegg og fiskeforedling. Også pelsdyroppdrett er en viktig næring. Mange yrkesaktive dagpendler til Sandnessjøen. Kommunens innerste del er fjellrik med flere store vann og det er gode muligheter for sjøfiske og fiske i fjellvann. Merkede turstier finnes flere steder, blant annet i Toven, Sundøya, Randalen og Simsødalen. I Leland ligger Leirfjord kirke, en korskirke i tre fra 1867. Her ligger også Leirfjord Bygdesamling og den restaurerte Bergs Landhandel.

Leirosen
med avkjøring på FV78 til Mosjøen langs en trang, men flott kystvei. Høsten 2014 åpner den 10,7 km lange Toventunnelen med avkjøring fra FV17 ca. en km lenger oppe i dalen, og forkorter avstand og kjøretid til Indre Helgeland og Rana betydelig.

Levang
Herfra går det ferge til Nesna 12 ganger daglig. Turen tar 20 minutter. Levang er også en vakker bukt med flotte padlemuligheter.

Gjennom Nesna kommune

Nesna
Ferga over Ranfjorden fra Levang bringer deg rett til Nesna, administrasjonssentrum i kommunen av samme navn. Det er en liten kommune der det meste av befolkningen bor på fastlandet, men der også de tre store øyene Tomma, Hugla og Handnesøya er bebodd. Landbruket står sterkt, ved siden av fiskeoppdrett, bergverk og mekanisk industri. I kommunesenteret ligger Høgskolen i Nesna som ble etablert her i 1918, i dag med ca. 100 ansatte og 1000 studenter. Det er Nord-Norges nest eldste institusjon for høyere utdanning, opprettet 1918, tradisjonelt lærerhøgskole, men har nå studietilbud innenfor mange fagområder. Høgskoleparken har flere gamle askealleer. Helgeland Museum avdeling Nesna ligger ved Nesna kai. Utstillingen inneholder ca. 3000 gjenstander og omtrent 2500 fotografier. Hovedtema er skolehistorie og næringsvirksomhet i før-industriell tid. I tillegg disponerer de Klokkergården, bygd 1823. Det er landsdelens eldste gjenværende fastskolebygg. Nesna kirke er en stor korskirke i tre fra 1880, tegnet av arkitekt Niels S.D. Eckhoff. Kirken har 800 sitteplasser. Petter Dass startet sin diktning mens han var kapellan i Nesna fra 1672–89. Det er byste av dikteren og presten utenfor kirken.
Nesna kommune har merkede turstier både på fastlandet og øyene, til topper og gode utsiktspunkter: Fra Nesna tettsted til Utsikten (240 m) og videre til Hamarøyfjellet (767 m), på Tomma til Tomskjevelen (932 m), lett tilgjengelig. Det er fine friluftsområder med tilrettelegging i Bjørndalen, Kvithelle og Hamarøysanden – de to siste med badeplass. Det er gode muligheter for sjøfiske og barn finner Nord-Norges lengste vannsklie ved Havblikk camping. I tillegg til ferga til Levang har Nesna fergeruter til Vikholmen (Hugla). Den tar 15 minutter og går 10 ganger om dagen, til Handnesøya tar det 30 minutter 9 ganger om dagen og til Tomma 50 minutter 5 ganger daglig. I Nesna er det også hurtigbåtanløp.

Gjennom Rana kommune

Sjonfjellet
er FV17s høyeste punkt, 350 moh. og byr på flott utsikt, blant annet mot de hatteformede øyene Lovund og Træna langt til havs.

Utsikt til de hatteformede øyene Lovund og Træna.
Utsikt til de hatteformede øyene Lovund og Træna langt til havs. Foto: Jarle Wæhler / © Statens vegvesen
Foto: Jarle Wæhler / © Statens vegvesen

Myklebustad
Her er det avkjøring til en fin småbåthavn i Sjona. Her ligger også Sjona kirke, en flott langkirke i tre fra 1896, og utvidet i 1916. Kirken har 170 sitteplasser.

Utskarpen
Avkjøring til Mo i Rana på FV12.

Hellåga
byr på en flott rasteplass bygget av turistvegprosjektet. Rasteplassen ligger vakkert til ved Sjona og byr på mange muligheter. På svabergene er det anlagt trapper som gjør det trygt å ferdes ned til vannkanten. Her finnes også robuste sittegrupper hvor du kan nyte flott utsikt over fjorden. Arkitekt: Nordplan AS- Arild Waage. Landskapsarkitekt: Landskapsfabrikken-Inge Dahlman. Ta en stopp og prøv fiskelykken på Hellåga.

Gjennom Lurøy kommune

Stokkvågen
Herfra går det ferge 2–3 ganger daglig. Den tar 45 minutter til Ørnvika på Onøya hvor veien går videre til Lurøya og Lurøy kommunesenter. Hurtigbåt går daglig fra Stokkvågen til Sørnesøy via Tonnes og Kvarøya. Likeledes daglig til Onøya, Sleneset, Lovund og Træna og tilbake. Det er en anbefalt rundtur.

Lurøy
Avstikkeren til administrasjonssenteret anbefales. Her finnes blant annet Lurøy kirke, som er en korskirke i tre fra 1812, med vinduer i to etasjer. Den står på et kirkested fra middelalderen, og dagens kirke er den fjerde i rekken. Den har 375 sitteplasser. Kirken betyr så mye for kommunen at den ble valgt til dets tusenårssted i år 2000. Her ligger også Lurøy-gården som er Dundas-slektens gamle gods, og har en for Norge enestående renessansehage. Den er mer enn 200 år gammel, med mange opprinnelige stauder, lysthus, kunstig dam og en stor blodbøk.

Grønsvik Kystfort
Helgeland Museum avdeling Lurøy er et tysk hærkystfort fra 2. verdenskrig. I dag er det restaurert og tilrettelagt for publikum med gangveier, skilting, utstillinger, turistinformasjon og museumsbutikk. Fra fortet er det utsikt mot nord, vest og sør og opparbeidet fotopunkt mot Lovund, Træna og Rødøy.

Aldersundet
byr på flott utsikt mot Hjarttinden på Aldra, 962 m, midt i mot.

Tonnes
ligger i Lurøy, men nås via avkjøring på FV439 ved Øresvik i Rødøy kommune. I Tonnes ligger Oscarbrygga, en særpreget bryggerestaurant med overnatting. Det er Polarsirkel-globus på den lille øya Vikingen, i leia nord for Tonnes. Havgrotten Hellarhølæ ved Tonnes er greit tilgjengelig til fots.

Gjennom Rødøy kommune

Kilboghamn
er startstedet for enda en flott fergeetappe langs FV17. Turen til Jektvik starter fem ganger daglig og tar 70 minutter. Fra Kilboghamn er det også avkjøring på FV442 til Steinsland, med Polar Camp (NAF), som arrangerer opplevelsesturer. Ferga til Jektvik krysser Polarsirkelen, 66°33’ nord i Melfjorden og passerer globusen på Telnes.

Jektvik
er et fergested hvor Nasjonale turistveger har bygd et venterom i glassfiber som er nesten gjennomsiktig. I mørketiden lyser det opp som en forstørret kinesisk lykt for reisende som kommer hit. Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk. Herfra går det også ferge til Rødøy, Gjerøy, Selsøyvik, Hestmona og Nordnesøy en til to ganger daglig. Har du tid til en fjelltur, byr Telnestinden (980 m) ved Jektvik på en formidabel utsikt.

Reppasjøen
innerst i Tjongsfjorden er utgangspunkt for turløyper inn mot Svartisen og Nordfjorden, kystdelen av Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark. Her ligger også Reppa kraftverk.

Tjong-gårdene
Her var det en boplass allerede i jernalderen. Her er det også funnet en hellenistisk glassperle, den første på norsk jord.

Vågaholmen
nås på avkjøring langs FV831 fra Tjong. Vågaholmen er administrasjonssenter i Rødøy. Kystkommunen like nord for Polarsirkelen strekker seg fra holmer og skjær i havgapet via trange fjorder inn til en flik av Svartisen, Norges nest største bre. Innbyggerne bor spredt på de største øyene og langs fjordarmene ute ved kysten. Selv om fisket har gått en del tilbake de siste tiårene, er fiskeri og fiskefordeling fortsatt viktige næringsveier, ved siden av et jordbruk med husdyrhold. Som ellers langs Helgelandskysten, er havbruk blitt en stor næring.

Gjennom Meløy kommune

Ågskardet
Her er det igjen klart for en fergetur for de som reiser langs FV17. Ferga til Forøy over Holandsfjorden går 16–20 ganger daglig og tar bare 10 minutter.

Forøy
I tillegg til fergeleiet byr stedet på Furøy Camping (NAF), natursti. Kvitbrygga, rorbuanlegg, båtutleie, og flott utsikt mot Svartisen.

Halsa
Her ligger Halsa kirke, en langkirke i tre fra 1960. Det er avkjøring til Vassdalsvik på FV452, med fergeforbindelse til Ørnes, Meløya, Støtt og Bolga. Veien passerer skulpturen «Varde», laget av den danske kunstneren Per Kirkeby, som en del av Skulpturlandskap Nordland. Ved Enga er det avkjøring på FV464 over Grønnøya til Åmnøya. Grønøyfurua står ved Grønøy bru og er sannsynligvis grunnlaget for det velkjente motivet på fyrstikkeskene som er hentet fra Th. Holmboes maleri.

Braset
Her er det flott utsiktsplass med benker anlagt av turistvegprosjektet. Utsikt over Holandsfjorden mot Engabreen. Arkitekt: Roger Tokle/Landskapsfabrikken/ Inge Dahlman.

Bilvei med fjell i bakgrunnen langs Holandsfjorden.
Vakkert landskap langs Holandsfjorden vest for Svartisen. Foto: Jarle Wæhler / © Statens vegvesen

Holand
kalles også Porten til Svartisen. Holand har rasteplass med sommeråpen turistinformasjon og infotavler utendørs. Det er skyssbåt over Holandsfjorden/Nordfjorden til Engenneset, med lett tilgang til Engabreen/Svartisen. Den går hele dagen i perioden 1.6.–1.9. Overfarten tar 15 minutter.

Svartistunnelen
på 7614 m, mellom Nordfjorden og Glomfjorden, går under en arm av Svartisen og ble åpnet i 1986.

Svartisen kraftstasjon
nås fra Fykan på fin anleggsvei opp Fykandalen, med 8000 år gamle helleristninger, til Namnlaushøgda ved Storglomvatnet. Derfra er det stier
i alle retninger og godt utgangpunkt for turer til Svartisen. Storglomvassdammen er verdens høyeste steinfyllingsdam med asfaltkjerne, ferdig i 1997. Svartisen kraftstasjon ble satt i drift i 1993 og har et aggregat på 350 MW og ett på 250. Det første er den største i Norge pr. i dag. Kraftstasjonen har 100 km med vanntunneler som tar imot 50 bekkeinntak. Magasinet rommer 3,5 mrd. m3, og er med det landets største vannmagasin
i volum. Reguleringshøyden er på 125 m. Svartisen kraftverk er utpekt som et av kulturminnene i norsk kraftproduksjon. Mellom Fykandalen og Nedre Navarvatn går litt av Rallarmarsjstien, med 1127 trappetrinn, bygd 1910-13.

Glomfjord
Navnet kommer av «glammer», sterk lyd eller klang. Vannkraft har hatt stor betydning for industriveksten i Meløy, særlig i Glomfjord. Det første kraftverket ble satt i drift 1912, mens Glomfjord gamle kraftverk slik det står i dag, startet i 1920. Kraften ble utnyttet av et smelteverk som fra 1920 framstilte sink, fra 1927 aluminium. Det ble nedlagt i 1943. Etter krigen etablerte Norsk Hydro fullgjødsel- og kalksalpeterfabrikk her. I 2004 var Norsk Hydro mer eller mindre historie i Glomfjord, gjødseldivisjonen var skilt ut, og selskapet YARA ble etablert. Glomfjord har en av Nord-Norges travleste havner, med 700 anløp årlig. Glomfjord Industripark har en rekke høyteknologi prosessbedrifter og verkstedtjenester. Under Glomfjordraidet i september 1942 ble Glomfjord kraftverk sabotert, og den tyske okkupasjonsmakten oppga utbygging av aluminiumsverket. Det er bauta over de falne sabotørene ved kraftverket. En severdighet er også Glomfjord kirke, en langkirke i mur fra 1957, bygd av kommunen og Norsk Hydro.

Neverdal
har flott utsikt over Glomfjorden og Svartisen. Her står også et minnesmerke over russiske krigsfanger. Grenda Sandvika, tvers over fjorden, ble berømt i 1978/79 for 12 000–13 000 jordskjelv, en serie med småskjelv først, siden sterkere.

Ørnes
Navnet kommer av «orn», eller «øyrr», grusbanke. Ørnes er administrasjonssenter i Meløy kommune. Det er vanlig å regne den som den nordligste kommunen på Helgelandskysten. Kommunen spenner fra tradisjonsrike og fortsatt levende fiskevær på flere av de mange øyene, via industristedet Glomfjord innerst i en av de trange fjordene, til en stor del av Svartisen, Norges nest største bre. Meløy har etter Rana størst breareal av kommunene i fylket. Der det ville landskapet på fastlandet er på sitt roligste, drives det jordbruk, og langs kysten har fiskeoppdrett blitt en viktig næring. Viktige attraksjoner i Ørnes er Ørnes gamle handelssted fra 1794 med kafé og museumsbutikk, utstillinger og sommeråpen turistinformasjon. Ørnes har også fergeleie, gjes- tehavn og hurtigruteanløp for Nordlandsekspressen Bodø–Sandnessjøen og hurtigbåt til Meløya, Bolga, Vassdalsvik og Støtt. Meløy er det gamle kommunesenteret. Det ligger på Meløya. Adelsslekten Benkestok holdt til her fra midten av 1500-tallet. Meløya har flotte turområder og er fint for sykling. Meløy kirke er en langkirke i tre fra 1867. Den er Nord-Norges nest største trekirke, med 500 sitteplasser. Bolga er den ytterste av de bebodde øyene i Meløys skjærgård. Øya har god gjestehavn. Fjellet Bolgbørra har Meløys eget «Torghattenhull» i miniatyr.

Sjø med fjell i bakgrunnen ved Ørnes.
Vakkert landskap ved Ørnes i Meløy kommune. Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen
Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen

Fore kirke
på Reipå i Meløy ble bygd i 1909 som langkirke, men i 1932 ble kirken bygget om til korskirke. I 2008 ble den totalrenovert. Fra Reipå er det også avkjøring til Hornneset, med turstier, svaberg og badestrender.

Meløy bygdemuseum
som er en del av Salten Museum, ligger på Dalen. Museet holder til i to gamle skolebygninger, fra 1870 og 1923 og har hovedfokus på lokal skole- historie. Det er sommeråpent, søndager – onsdager kl 11 -16.

Øra
Her er avkjøring til Kunna, en halvøy med et stupbratt lande- og seilingsmerke på 599 m. ytterst. Mange skip og nordlandsbåter har forlist ved Kunna. Det er fortsatt rester etter et nederlandsk skip som gikk ned med hele besetningen i 1920-årene. Rett utenfor ligger Støtt, et av handelsstedene i den gamle skipsleia. For mange år siden gikk båttrafikken over dagens landtunge, mellom Kunnsundet og Øysund. Det er gjort jernalderfunn på gården Øysund.

Ureddplassen
Kommunegrensen mellom Meløy og Gildeskål er et populært utfartssted sommerstid, med midnattssol. I klarvær ses Lofotveggen og Røst. På grensen avduket kong Olav en bauta over u-båten «Uredd» som sank under 2. verdenskrig og ble funnet like utenfor i 1985.

Gjennom Gildeskål kommune

Storvika
Her er det bygget en vakker steinhvelvsbru som binder rasteplassen sammen med den kilometerlange sandstranden like nedenfor. Rasteplassen har tømmeanlegg for bobiler og adskilt stopp/hvileplass for tungtrafikk.

Storvikskartunnelen
er 3118 m lang. Den gamle «slalåmveien» på sørsiden er stengt.

Oterstranda
Frem til 1945 ble det tatt ut betydelige mengder molybden fra en gruve her. Skulpturen «Den glömda Staden» av Jan Håfström ble bygget i 1996 som en del av Skulpturlandskap Nordland. Det er visstnok en scene bygget for noe som kunne ha hendt, men som det nå er opp til betrakterne å fantasere videre rundt. Like ved kan du besøke Thaihuset ved Kjellingvatnet, et yndig lite hus i thailstil bygget på dugnad av 70 personer fra hele verden. Her kan du overnatte gratis om du vil.

Skauvoll
Grottesystemet Greftkjelen og Greftsprekka ligger her. De er blant Norges dypeste huler med største dyp 315 m og til sammen ca. ni km med grotteganger.

Inndyr
nås på FV838 fra Skauvoll. Inndyr har idyllisk havn med gammel bebyggelse, blant annet et bryggebygg fra 1650 og den fredede Rødegården fra 1580. Inndyrgodset tilhørte i middelalderen erkebiskopen i Nidaros og gikk ved reformasjonen til kronen. Fra 1604 var det lensherresete for Nordlandene. Senere var det storgods, Irgens-godset, krongods i Nordland og Troms. Inndyr er også administrasjonssenter i Gildeskål kommune hvor primærnæringene fortsatt dominerer selv om både fiske og jordbruk har vært for nedadgående. De er delvis blitt erstattet av havbruk, med både forskningsstasjon og lakseslakteri. Kommunen har de siste tiårene opplevd en del fraflytting, ikke minst fra de mindre øyene. Mange yrkesaktive pendler til Bodø og Meløy. Gildeskål har et politisk ønske om å være en fritidsboligkommune og har ca. 1800 «nummer to-boliger».

Gildeskål kirkested
ligger videre langs FV838, men er en fin avstikker til et sted som inneholder flere kulturminner: Gildeskål gamle kirke, en steinkirke fra middelalderen, bygget ca. 1179, med inventar fra 1700-tallet. Det er en av de best bevarte i Norge. Tekst på alterduken antyder at det kan finnes levninger av Thomas Becket i alteret. Like ved ligger Gildeskål prestegård fra 1750, fredet og fortsatt bolig for soknepresten. Salten Museum Gildeskål har utstillinger i Prestegårdsfjøsen. Det er omvisning juni–august. Kirkestedet inneholder også Gildeskål hovedkirke, en langkirke i tre fra 1881 med 750 sitteplasser og en gammel kirkegård.

Sørfjorden med snødekte fjell.
Sørfjorden i Gildeskål langs fylkesveg 17. Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen
Foto: Steinar Skaar / © Statens vegvesen

Sundsfjorden
Her er det avkjøring til Sundsfjordfjellet med Forsåvatnene. Her ligger det et eldre kraftverk med 1350 trappetrinn og fjellplatå med turterreng.

Sandhornøya
nås på avkjøring langs FV472 fra Risneset. Veien fortsetter til Horsdal, fergested med forbindelse til Sund og Inndyr. Dette kan være en fin rundtur. FV472 passerer Mårnes, der Elkem har kvartsittbrudd for levering til ferrosilisiumproduksjonen ved Salten Verk i Sørfold. I nordre veiside 1 km øst for Mårnes ses en steinkiste fra vikingtiden. Mellom Mårnes og Horsdal er det mange godt bevarte gravhauger fra jernalderen langs stranden. Ved Våg ligger Blixgården, hvor den kjente salmedikteren Elias Blix, 1836–1902, vokste opp. Der står det også bauta over Blix, som også var kirkeminister, professor i hebraisk og bibeloversetter. «Eg veit meg et land», skrev Elias Blix i sin mest kjente salme og refererte muligens til kommunen han vokste opp i. Over Våg og Horsdal kneiser Sandhornet, 994 m, kjent lande- og seilingsmerke.

Kjellingstraumen bru
er 662 meter lang og har har et hovedspenn på 260 meter og en seilingshøyde på 26 meter. Det er godt fiske i strømmen ved brua.

Gjennom Bodø kommune

Valnesvatnet
Her er det flott utsikt mot de majestetiske Børvasstindan i øst, en tindrekke med topper fra 1036 til 1146 moh. Avkjøring til DNTs hytte Gjælentunet, et gammelt småbruk som er pusset opp til et meget trivelig familiested.
Åselistraumen bru, 200 m lang, hvor det ofte er stri strøm.

Tuv
Her ligger Saltstraumen Brygge med overnatting og båtutleie. Her ligger også Tuvsjyen, en rekonstruert steinalderboplass, Avkjøring til Misvær på FV812, videre til Medby ved E6 og Rognan.

Saltstraumen
Tidevannsstrømmen mellom Godøya og Straumøya, ut og inn mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden, er en av verdens sterkeste tidevann strømmer. Fire ganger daglig går 372 millioner kubikkmeter vann inn/ut gjennom det 150 meter brede, 31 meter dype og tre kilometer lange sundet. Middelhastighet omkring syv knop, 13 km/t, men det er målt 29 km/t. Skip kan bare passere 2 timer etter flo eller fjære. Strømmen
er sterkest ved ny- og fullmåne. Straumfisket har vært hovednæring for mange. Straumbåten, som ligner nordlandsbåten, men med høyere baug og akterstavn og derved sterkt bøyd kjøl, er spesielt utviklet for dette formålet. Verdensrekord i sei tatt på stang, 22,7 kg er satt her så det er ikke rart at kasteslukfiske fra land er populært. Det er en interessant utstilling på Saltstraumen museum. Se også www.saltstraumen.info. Saltstraumen bru er 770 meter lang med største spenn 160 meter og fri høyde 41 meter.

Bro over Saltstraumen
Saltstraumen er tidevannsstrømmen mellom Godøya og Straumøya. Foto: Jarle Wæhler / © Statens vegvesen

Saltstraumen kirke
er en langkirke i tre fra 1886. Inne i kirken er det glassmalerier av de fire evangelistene malt av Borgar Hauglid. Kirken ble opprinnelig bygget 300 meter unna, men begynte å helle på grunn av ustabile grunnforhold. Kirken ble flyttet til sin nåværende posisjon like etter 1900. Tvers over veien ligger Saltstraumen museum.

Godøya
Navnet kommer av av det gammelnorske «guð», hedensk gud. Det er en gammel boplass og her bodde Raud hin Rame, som nektet dåpen og ble drept av Olav Tryggvason. Kongen tok skipet «Ormen» som bytte. Det ble brukt som modell for «Ormen Lange».

Godøystraumen
Bomstasjon. Rasteplass og informasjonspunkt hvor det kommer informasjon om de fire havstrømmene Godøystraumen, Saltstraumen, Åselistraumen og Kjellingstraumen. Dette er det nordlige endepunktet for Nasjonal turistveg Helgelandskysten.

De syv søstre

Ifølge sagnet ble både De syv søstre ved Sandnessjøen og en rekke andre av Helgelandskystens og Nord-Trøndelags karakteristiske landskapsformasjoner skapt i løpet av en vilter natt. De finnes flere varianter av sagnet og det nedenstående er derfor bare en av mange fortellinger:
Vågakallen og Suliskongen hadde hver sine sorger. Den første hadde sønnen Hestmannen som var ulydig, og den andre syv viltre døtre. Suliskongen var streng og nektet døtrene å være ute. Da han sovnet en kveld, lurte de seg allikevel ut sammen med Lekamøya som var på besøk. De ville ned til kysten for å danse og bade i måneskinnet. Hestmannen så søstrene bade i sjøen ved Landegode. Han ble forelsket i Lekamøya og bestemte seg for å røve henne samme natt. I full rustning og med flagrede kappe om skuldrene jager han sørover i et vilt midnattsritt. De badende søstrene får øye på ham og tar på flukt sørover alt de orker. Utmattet gir De syv søstre opp og kaster seg ned på øya Alsten mens den eldste flykter videre. I et veldig sprang hopper hun over Velfjord til Brønnøy akkurat som røveren nærmer seg Polarsirkelen. Nå blir det håpløst for Hest- mannen. Han ser at han ikke kan nå henne igjen. Da bestemmer han seg for at i stedet for at hun skulle slippe unna vil han se henne død. Omkring i fjellene sitter trollene og følger med i spenning på den ville jakten. Kongen i Sømnafjellet ved Brønnøysund – Skarsfjellgubben – sitter også oppe og ser fram under hattebremmen på det som foregår mens dagen tar til å gi skyene et gyllent skjær. Når Skarsfjellgubben ser at Hestmannen tar etter buen sin kaster han hatten i veien akkurat idet pilen er på vei mot Lekamøya. Pilen traff hatten og den falt ned på Torget rett sør for Brønnøysund med et stort hull igjennom, mens pilen endret retning og falt ned i havet ved Vikna. Lekamøya tok et kjempehopp og landet på Leka. Der snublet hun og mistet møssmørdunken som hun bar med seg. Møssmøret rant ut over fjellene på nordvestsiden av Leka, derav den gule fargen på fjellene. Lekamøya kom seg til sørspissen av Leka før sola rand og alle ble til stein, og kan ses den dag i dag.
Lekamøya på fart sørover, står som en liten tind og sees når en reiser langs Lekafjorden.
Torghatten – med det markerte hullet – er et kjent fjell og seilingsmerke sør for Brønnøysund. De syv søstre sitter sammen og ser utover Sand- nessjøen og omegn. Hestmannen står på øya Hestmannøy som ligger rett under Polarsirkelen. Suliskongen troner høyt inne ved svenskegrensen innerst i Salten. Vågakallen vokter sine rikdommer ved Henningsvær i Lofoten.

Fjellformasjonen De syv søstre.
Det finnes mange fortelinger og sagn om opprinnelsen til den fantastiske fjellformasjonen De syv søstre. Men - fjellene er der fortsatt, og er et fantastisk skue uansett opprinnelse.

Vega

Øyriket Vega har 6500 øyer, holmer og skjær, «midt i Norge og midt i leia» og er absolutt verdt en avstikker. På øya har det bodd folk i mer enn 10 000 år og Vega er kontrastenes rike: Fra høye fjell til lavland med skog, kalkrike heier og våtmarksområder med rikt dyre-, fugle- og planteliv. Vegaøyene ble som det første norske kulturlandskapsområdet skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste 1. juli 2004 fordi øyene viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et ekstremt værhardt område nær Polarsirkelen, basert på den unike tradisjonen med å ha ærfugl som husdyr. Gjennom mer enn 1000 år har fuglevokterne laget reir til ærfuglene og beskyttet dem mot alle farer i hekkesesongen. Kvinnene har spilt en nøkkelrolle, og statusen er også en hyllest til dem. I juli måned går det båtcruise fra Nes ut i verdensarvområdet. Lånan, tre mil ut i havet nordvest for Vega, er et av besøkspunktene og det største egg- og dunværet i Vega-øyene. Fuglevokterne byr på historievandring i ærfuglens rike, og servering av lokal mat. Vega har også mye annet å by de besøkende, blant annet 18 merkede turstier gjennom ulike typer landskap. Mange ulike fuglearter hekker på Vega. Det er flere naturreservater. 12 ulike rkidéarter trives på øyenes kalkholdige berggrunn, og Vegamaure finnes i Norge bare på Vega. Det er organiserte båtturer i verdensarvområdet om sommeren. Det er båtutleie og gode muligheter for både havfiske og innlandsfiske. Vega er også et eldorado for padlere med kajakkutleie og opplæring. Flatt terreng og fine veier gjør også Vega godt egnet til sykling.

Vistenfjorden under krigen

Visten var et sentrum for motstandsbevegelsen under siste krig, med våpentransport og landsetting av agenter. Etter en opprulling ble sju mann fra denne vesle bygda skutt på Falstad i 1942.

Nesnaøyene

Nesna kommune har tre øyer med fint turterreng i jordbruksområder som egner seg godt for sykling og turer i kystfjell. Alle nås på ferge fra Nesna, se over. På Hugla har Hugelneset fem gravfelt fra bronsealderen, i alt 21 gravrøyser. Her ligger også Mariannes Gårdsbakeri på Halland. Litlehaug Staude- og Urtegård med omvisning og servering i urtehage er også verdt et besøk. På Handnesøya er det gavfelt, trolig fra yngre jernalder, ved Langskipet på Handnes. Denne båtgraven er en av Helgelands største, 34 meter i diameter. På øya er det også naturreservat med skogbingel (nordlig grense i Norge) og store hasselbusker.
Tomma er en øy som har landbasert oppdrett av steinbit. Her ligger også Husbymarka naturreservat. Risegrava har diameter på 20 meter og er en av Nordlands største. Her lå storbønder og høvdinger, noe størrelsen på gravhaugen vitner om. Rundt Finnvikdalen finnes grotter og jettegryter. På Tomma er det også gode bademuligheter og fiskeplass tilrettelagt for rullestolbrukere.

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

Norges nest største nasjonalpark, etter Hardangervidda, er hele 2102 km2 og opprettet i 1989, i kommunene Bodø, Beiarn, Saltdal, Rana, Meløy og Rødøy. Svartisen dekker 370 km2 og er Nord-Skandinavias største isbre, Norges nest største etter Jostedalsbreen. Naturen i nasjonalparken er variert – fra høye fjell og is ved havet, via frodige elvedaler, til høyfjellsviddene vest for E6 og Nordlandsbanen. I de tradisjonelle reindriftsområdene finnes en rekke samiske kulturminner. I de tundralignende våtmarksområdene i høyfjellet finnes østlige høyfjellsarter som tusenbeinkrepsen, boltit og snøugle, fjellrype, fjellrev og jerv. Skogsdyr som elg, rødrev og småpattedyr er særlig tallrike i de frodige høystaudebjørkeskogene i lavereliggende strøk.

Lurøy kommune

Ligger like sør for Polarsirkelen og er i hovedsak en øykommune, med mer enn 1300 øyer, holmer og skjær. Ca. 1/5 av arealet ligger på fastlandet, der FV17 går. Et nett av ferge- og hurtigbåtforbindelser knytter flere bebodde øyer sammen, med landemerket Lovund ytterst mot nabokommunen Træna. Fastlandsdelen er dominert av fjell. Næringslivet er variert, med både havbruk, jordbruk, fiskeri, fiskeindustri og turisme. Et av de sterkeste jordskjelvene som er kjent i Skandinavia, fant sted i Lurøy i 1819. Kommunen har merkede turløyper av varierende lengde og vanskelighetsgrad, flere av dem til fjelltopper med flott utsikt, både på fastlandet og øyene. Det er gode muligheter for sjøfiske mange steder, og det er godt med fisk også i mange lett tilgjengelige fjellvann.

Lovund

Her startet oppdrettseventyret i Nord-Norge i 1970, og øya er fortsatt blant de ledende i nord. Fuglefjellet har opp mot 200 000 lundefugl, og det er lett tilgjengelig tursti opp til kolonien. På Lovund er det kystkultursenter med hovedvekt på lundekolonien, Lovundkutteren (fiskekutter som ble produsert her), lakseoppdretten og kystkulturen generelt. Lovund RorbuHotell arrangerer 14. april hvert år lundkommardagen – den dagen lundefuglen vanligvis kommer til Lovund for å starte hekkingen.

Øyriket

En rekke flotte øyer er tilgjengelige med ferge fra Jektvik i vakkert skjærgårdslandskap mellom Svartisplatået i øst og Atlanterhavet i vest: Rødøy. Rødøyløva, en 440 m høy sfinx av den rødlige, granittiske gneisen er et kjent seilingsmerke og fint utsiktspunkt. Fra toppen ses både Lofotveggen og Vega i klarvær. Rødøy kirke, korskirke i tre kombinert med en åttekantet form, fra 1885, på eldgammelt kirkested. Klokkergården, gjestgiveri og marina, ble kåret til Årets gjestehavn i 2012. Gjessøya med overnatting på Skjergårdro. Selsøyvik, idyllisk gammelt handelssted midt i skipsleia, med tradisjoner fra 1770-årene. Hestmona, med 571 m høye Hestmonkallen er stupbratt mot sør, men lett å bestige til halsen. Herfra følger et luftig parti hvor tau bør brukes. Toppen er flat som et stuegulv, og utsikten er den dristiges belønning. Nordnesøy. Fergeturen fra Jektvik og hit tar ca. tre timer. Lengst ut ligger fiskeværet Myken hvor Myken fyr er restaurert til overnattingssted.

Opplev Svartisen

På Engenneset er det natursti. Fra skyssbåten til brearmen Engabreen er det tre km. Det er god, slett grusvei, bortsett fra de siste meterne. Underveis ligger Brestua, sommeråpen kafé og suvenirbutikk som tilbyr brevandring og overnatting, og Svartisen AS, hytter med mulighet for sykkelleie og busstransport.
DNTs hytte Tåkeheimen («Institutt for uhensiktsmessig vær») ligger ca. 1100 moh. og er et flott turmål for fjellvante. Det er T-merket sti opp fra svabergene ved foten av Engabreen. Fra hytta er det sti videre opp til Helgelandsbukken (1454 moh), med fantastisk utsikt utover breplatået, Helgelandskysten og opp til Lofoten.

Fine turmuligheter i Meløy

Glomfjellet på grensen mot Gildeskål og Beiarn er et populært turområde, og Holand og Fykan er flittig brukte innfallsporter til Svartisen. Det er mange merkede turstier både i fjellet og ved kysten. Meløya er spesielt godt egnet for sykling. For de som vil kjøre alpint er det stolheis og skitrekk i Glomfjord. Toppen av skitrekket på 520 moh. er utgangspunkt også for skiturer til for eksempel Glombreen. Det er gode padlemuligheter i skjærgården med 755 store og små øyer og det er fint å fiske i sjøen. Det er også lagt ut skattebokser i hele kommunen, for dem som vil drive med geocoaching.


Fant du det du lette etter?