En smak av Finnskogene

Finnskogene er et spennende natur- og kulturområde på begge sider av riksgrensen i Hedmark og Värmland. Området strekker seg nordover fra Eidskog og gjennom ni kommuner og i to land. Området er på vel 6000 km² og bærer navn etter de finske innvandrerne som begynte å bosette seg i området fra begynnelsen av 1600-tallet. De fleste kom fra Savolaks, et område nordøst for Helsinki og de flyktet fra krig og nød i hjemlandet. I løpet av en generasjon eller to trakk de gradvis vestover gjennom de svenske skogene til de også kom til dette området. Noen fortsatte videre og slo seg ned i andre skogstrakter på Østlandet, men de fleste valgte å bli på Finnskogen.

Her i Hedmark fant de slik natur de var vant til fra hjemlandet. De søkte trær til materialer og ved, vilt de kunne jakte på, og vann med fisk som kunne spises. Dernest søkte de store skogsområder hvor de kunne drive sitt svedjebruk i fred. Det er et spesielt jordbruk hvor de brant skog for å dyrke i asken. Svedje­bruket ga gode avlinger, men var brutal mot skogen. I Finnskogene satte også skogfinnene opp sine tradisjonelle røykstuer og saunaer, og spiste motti og siilpo. Det finnes fortsatt mange minnesmerker etter finnene, og mange steder på Finnskogen har fortsatt finske stedsnavn.

Etter som behovet for å utnytte skogen på andre måter økte, måtte finnens driftsform vike plass. Etter svedjebruk i flere hundre år, og så normalt skogbruk etter dette er det nok ikke mye igjen av partiene med den opprinnelige skogen. Lommer med ren naturskog forekommer imidlertid fremdeles noen steder, særlig i bratte skråninger og i kanten av myrer hvor det er vanskelig å komme til for skogbrukerne.

Det er mange måter å oppleve Finnskogene på. Den enkleste er sannsynligvis å sette seg inn i en bil og kjøre gjennom området på FV21 og FV202. Så lenge blir du imidlertid ikke sittende fordi det er mange gode grunner til å stoppe opp og se nærmere på interessante steder langs veien. Dessuten er det en rekke unnskyldninger til å svinge av hovedruta underveis og ta med seg en interessant omvei.

Turen kan gjerne begynne ved Vestmarka i Eidskog kommune. Da er du helt syd på Finnskogene. Den første avstikkeren kommer brått på, det er å ta FV119 forbi Vestmarka kirke og ned til Almenninga. Det et gårdsmuseum og tun med røtter tilbake til middelalderen.

Gården eies av Eidskog Museum og historielag. Vel tilbake på FV21 passerer du rundt nordsiden av Harstadsjøen. Gjør det, men sving så til høyre og kjør ned til Helgesjøen. I nordenden av den vakre innsjøen ligger det en flott liten badeplass. Like ved er det et utmerket sted å sette utpå en kano eller kajakk dersom du har med en slik farkost. Det bør du absolutt. Skogene langs grensen mot Sverige byr på et utall av små og store innsjøer som egner seg fortreffelig til padling. Stadig flere får øynene opp for denne delen av friluftslivet og Finnskogene er et utmerket sted å utøve det. En padletur på Helgesjøen kan godt kombineres med en tur til Sverige Midtveis på sjøen krysser padlerne grensa. De som samler på grenserøyser (i hvert fall på å besøke dem) kan her få med seg en rekke slike. På nordbredden står grenserøys nr. 59, like bortenfor i grensegata står nr. 59 A og tar du bena fatt en kilometers vei innover i grensegata kan du få med det nr. 60 også. På den andre siden av innsjøen ligger grenserøys nr. 58 like oppe i bakken og på nærmeste topp ligger 57 A. For fotturister og veifarende som trenger enkelt og tradisjonsrikt overnattingssted er forresten også Helgesjøen et greit sted å besøke. Like nord for innsjøen ligger den ubetjente turisthytta Slettmoen. En av Finnskogen turistforenings mange hytter, med ni sengeplasser.

Vel tilbake på FV21 ønsker snart en statue av en tømmerhogger deg velkommen til skogs og minner deg om at hjemstedet til skogens dikter Hans Børli ligger en avstikker oppover i dalen mot nord. Ved rasteplassen i Tobøl er det bare en kort avstikker til den gamle plassen Paradis som ble ryddet på begynnelsen av 1700-tallet. Plassen ga navn til den nedlagte jernbanen som mellom 1918 og 1965 gikk mellom Vestmarka og Skotterud.

På Flisberget finner du juvelen av DNTs hytter på Finnskogen. Fra 17. juni 2020 kan man igjen bestille overnatting på den ubetjente Flisberget turisthytte med 10 sengeplasser.

FV21 forsetter frem til Skotterud, Eidskogs kommunesenter. Der ligger Rønning Treski, Norges eneste gjenlevende treskifabrikk. De har laget treski siden 1936. Nå, tre generasjoner senere, holder Rønning fortsatt til på Skotterud, og håndlager hver eneste ski. I den tradisjonelle treskifabrikken kan man se hvordan skiene blir til.

Tre var også hovedmaterialet for Gaustadsjøsaga. Den ligger også like ved Skotterud og var i drift til slutten av 1950 – tallet. Nå er den museum og kulturminne, og også verdt en avstikker.

I Skotterud er selvfølgelig også Krebsstøtten verdt en stopp. Den ble reist til minne om oberst Krebs som ledet det norske jegerkorpset som slo svenskene i krigen juli-august 1814. Jegerkorpset drev først svenskene under generalmajor Gahn på retrett ved Matrand. Deretter forfulgte de dem og slo svenskene ved Skotterud. Dette var den eneste norske seier under felttoget i 1814 og fortjener selvfølgelig en minnestøtte.

Fra Skotterud anbefales at du svinger over ­på FV202 og kjører østover til Magnor Glassverk. Det er Hedmarks største turistattraksjon med ca. ­ 220 000 besøkende hvert år. Glassverket ble etablert 1896 og var opprinnelig en del av Eda Glasbruk på svensk side. Glassblåsing demonstreres på verket, og det finnes to kunstglassblåserier her.

Like borte i veien, på grensen mot Sverige ligger også Morokulien med det storslagne Fredsmonumentet, reist av norske og svenske fredsvenner 1914. Der finner du også den gamle skysstasjonen Brennastua. Den er fra år 1800 og har blitt brukt som bolighus, skyss-stasjon og arrestlokale. I dag eies Brennastua av Eidskog kommune og disponeres av Eidskog Museum og historielag til diverse utstillinger i sommerhalvåret. Morokulien er også utgangspunkt for Finnskogleden, se ramme.

Fra Magnor er det en hyggelig biltur videre langs FV202,gjennom skogene og forbi vakre innsjøer til Austmarka.

Når du kommer til Austmarka med bil kan du gjerne fortsette over skogen langs FV1992 og så svinge av på en bomvei frem til Varaldsjødammen. Særlig for deg som har bobil eller har med campingvogn er det flere fine plasser langs nordenden av innsjøen.

Du som har lyst til å bruke bena på en skikkelig fottur anbefales isteden å kjøre til Austmarka Bygdetun. Det eies av Austmarka Historielag og består av ti bygninger som er flyttet hit fra området rundt. Her finnes også en gammel stokkebåt og den imponerende Austmarkakongen, en enorm tømmerstokk. På bygdetunet er det informasjonstavle og parkeringsplass for deg som ønsker å vandre Finnskogrunden. Det er en såkalt historisk vandreled som stort sett går på merkede stier, men og litt grusvei. Ruta er vel 60 kilometers lang og går først vest og nord for den store innsjøen Møkeren. Finnskogrunden gjør så en stor sving helt over til svenskegrensen før den fortsetter til Varaldskogen og tilbake til Austmarka. Ruta kan vandres sammenhengende eller deles opp i passende etapper med start og stopp forskjellige steder.

Underveis på Finnskogrunden er det mulig å overnatte flere steder i ubetjente hytter. I rekkefølge fra Austmarka bygdetun er disse Høgmoen, Grasbråtan og Lebiko. Særlig sistnevnte er en perle. Lebiko er en gammel finneplass som ble ryddet en gang midt på 1800-tallet. Sannsynligvis ligger den midt i en gammel svedje som egnet seg godt til å bli brutt opp til åkerland. Navnet tyder i hvert fall på at det også her var finske innvandrere som var de første bureiserne, i likhet med mange andre steder her i grenseskogene.

Brukerne på Lebiko ga imidlertid ikke opp da de måtte slutte med svedjebruket. Bra jord og boplass midt i noen av Norges viktigste tømmerskoger var en livskraftig kombinasjon helt fram til rundt 1970. Da ble imidlertid dørene stengt også på denne plassen. Heldigvis har Finnskogen Turistforening sørget for restaurering og atter åpnet dørene på Lebiko.

Langs Finnskogrunden er det også flere fine teltplasser, blant annet på Dragonmoen. Vandringsleden går også forbi flere fine finnegårder som er holdt i hevd av foreninger, museert og privatpersoner. Særlig Orala, eller Åranstorpet som det heter på norsk er en perle. Gården har 14 bygninger og et flott kulturlandskap og eies av Norsk Skogfinsk Museum. Den store finneplassen Abborhøgda vil også etter hvert tilby overnattingsmuligheter. Den ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 2019 og det arbeides med å legge til rette for besøkende.

Er du heldig når du vel er tilbake på Austmarka kan du oppleve at røykbadstua er fyrt opp og du kan få med deg et opphold i den før du reiser videre.

Du finner en mengde turforslag på Finnskogen på ut.no.

Hvis du hverken vil gå eller bile er det også et utmerket alternativ å satse på sykkelen i dette området. Det går en mengde skogsbilveier på Finnskogen som egner seg godt til sykkelturer. Du kan for eksempel ta en fin helgetur ved å starte ved Varaldsjøen på fredag ettermiddag og sykle inn til Lebiko. På lørdag sykler du rett nordover, i begynnelsen sammen med Finnskogleden, men den forsvinner inn i skogen etter et par kilometer. Du fortsetter mot innsjøen Store Emten, men før du kommer dit tar du en avstikker inn til naturreservatet Særgilampi. Her kan du ennå oppleve hvordan det må ha sett ut da finnene kom til området, og før det startet å rydde og brenne skog. Skogen i naturreservatet består av mye gammel furu og det er store partier med røsslyng og lav i skogbunnen. Noen steder kan man også se finnmarkspors. Midt i det 1655 dekar store reservatet ligger et tjern som området er oppkalt etter. På norsk har dette fått navnet Morttjernet, som er temmelig misvisende fordi det “bare” er abbor og ørret i vannet. Sagnet forteller at det var en gammel finne som trollet bort morten i vannet da han kom i krangel om fisket. Men tjernet er idyllisk, og både svaner, storlom, ender og gjess er hyppige gjester ved Morttjernet.

Etter å ha brukt noen timer til å se på et skikkelig urskogsområde kan du fortsette nordover til Nedre Øieren gård eller til turisthytta Vålet med seks sengeplasser, enten direkte eller via en av de mange andre skogsbilveiene. Det er lite sjenerende biltrafikk på veiene og ikke større høydeforskjeller enn at kilometerne renner lett unna.

På søndag er det lettest å følge E16 ca fem kilometer til skogsbilveien som passerer sørenden av Søndre Øyersjøen. Derfra er det flere alternative sykkelruter ned til Varaldsjøen. Uansett får du sett mye Finnskognatur i løpet av en helg.